Hei, hei der ute. Egentlig skreiv jeg ferdig dette innlegget i dag morges, men så fikk jeg ikke sendt det tydeligvis. Så her kommer et nytt fredagsinnlegg fra meg, for det som ble til for 12 timer siden passa ikke lengre.

Elisa lurer på hvordan det står til i kjelleren, boden eller på loftet i dag. Vurderte å bare hoppe over denne! For rot – det er noe vi har en del av. Eller jaffal ting som skulle vært sortert og flyttet litt på. Til søpla for eksempel. Eller VI er kanskje å dra det litt langt, for det er vel stort sett mitt rot dette. Våknet her ei natt og fikk helt hætta for alt som ligger og slenger. For tenk om jeg plutselig døde, og måtte overlate alt dette til de som blir igjen. Uff. Jeg må jo få gjort noe med dette her før det er for seint!

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Vi har det helt ok i oppholdsrommene altså. Er ikke sånn at vi må smyge oss mellom stabler og kasser av gammal dritt for å finne frem til kjøkkenet, senga eller toalettet. Så det kunne jo vært verre … Men det er et helt loft over huset, 120 kvm, og der er det mye rart der! Har rydda og kaste en del i perioder, men det hjelper jo nesten ikke! Flere kasser har stått der oppe siden jeg flytta inn, og det er over 20 år siden. Så akkurat der ser jeg fordelen med å flytte litt på seg med jevne mellomrom. Ellers har vi et soverom som plutselig er blitt bod. Og masse skap fylt med klær … mine klær. Der har det heller ikke minket, enda jeg har solgt litt jevnt og trutt via Facebook det siste året. Og bare i dag forsvinner det sju plagg ut av dette huset. Men hjelper det? Nope …

Vel, over til spørsmålene heller …

1. Hur ser det ut i din källare/förråd?
   Vi har ikke kjeller. Men på loftet ser det ikke ut … det er riktignok ikke mange som skal opp der, er jo ikke ordentlige rom og ståhøyde der oppe. Bare en lagerplass som en kommer til via ei luke i taket. Vurderte å slenge med et bilde, men dropper det. Bruker heller bildene fra gårsdagens kveldstur i Baneheia, for det var mye koseligere å se på.
2. Vad samlar du på dig mest?
   Klær! Uten tvil klær! I hauger og lass. Jeg har så mye klær at jeg kunne starta butikk. Og det har jeg vel på en måte gjort også. På Facebook. Jaffal ei salgsside.
3. Vad i ditt hem behöver rensas ut?
   Alt som ligger på loftet. Og helst alt i klesskapene. Men det er for fint (og dyrt) til å kastes.
4. Är du bra på att rensa ur din mailkorg?
   Ja! Jeg får nesten abstinenser om det ligger noe der som jeg ikke har brukt for. Så den er omtrent tom til enhver tid. Merkelig at det ikke gjenspeiler seg i resten av livet …
5. Vad sparar du gärna som andra kastar?
   Sannsynligvis alt for mye. En gang i tiden hadde jeg ei hel diger kasse med klær på loftet. Det sto MINUS 10 KILO på den … og det er mange, mange kilo siden. Jeg kvittet meg med den altså, for en del år siden.

Nå er det snart fredagspizza her i huset. Ute regner det så det skvetter, og i kjellerstua er det fyr i peisen. Jepp! Høsten er kommet, det merkes ved at varmepumpa er slått på igjen og vedfyringa er i gang i etasjen under. Det er tid for peiskos og stearinlys, og jaggu er det ganske så koselig det også.

Ønsker deg og dine en fin fredagskveld.

ღ

Ny dag, nye muligheter. Hektisk dette! Kjøre avsted før kroppen og hjernecellene har skjønt at de må våkne … men jeg hadde bestemt meg for å holde tritt med reisefølget, ikke klage for mye og heller flate ut når vi kom hjem igjen. Og det gikk ganske bra.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

På vei over Dovrefjell i moskusens rike. Vi traff ikke på noen moskus, i motsetning til dattera mi og samboeren som hadde vært her noen uker tidligere. De måtte rømme teltet midt på natta, fordi det var en litt for nysgjerrig moskus som ble en smule innpåsliten. Dermed overnatta de i bilen, for så å hente teltet dagen etter. Så spennende hadde ikke vi det …

Kun en campingbil på parkeringsplassen da vi ankom første stopp. Så heldige vi var med timingen i forhold til køgåing og andre turistifiserte irritasjonsmomenter.

Klar for en liten spasertur til Viewpoint Snøhetta. Lite folk, men denne uka var vi jo utrolig tidlig på’an, og tok kvelden desto tidligere. Men når en ikke reiser sammen med noen utenforstående så går det helt greit. Vi to er nemlig ganske samstemte når vi er i feriemodus.

Veldig friskt og litt kaldt. Ullgenser og dunjakke er jo ikke akkurat normalt midt i juli for oss som bor litt lengre sørpå. Her er hettene tatt av kun for å ta bilde.

Öppna landskap … se så flott det er! Og jeg følte meg plutselig bitteliten der jeg satt og poserte til ære for fotografen. Eller, egentlig til ære for meg selv, for hver gang jeg skal være med på bilder så må jeg be om at drømmemannen tar jobben. For ellers ser det jo ut som om jeg ikke er med på tur i det hele tatt! Å fotografere meg kan ikke være det gøyeste han gjør, og det skjønner jeg jo godt. For et mindre fotogent individ skal du leite lenge etter!

De slapp kun inn noen ganske få av ganga i hytta. Og mellom hvert besøk ble alt sprita i skikkelig corona-stil. Veldig merkelig, og slitsomt for de som jobber der når de får så mange ekstraoppgaver. Men veldig praktisk når en slipper å gå og stå som sild i tønne.

Ny dag – ny kirke. Os kirke lå ikke en gang langs hovedveien. Men da jeg fikk et lite glimt av den i forbifarten måtte vi bare snu. For se så fin den var da! Godt jeg har en tålmodig mann! Ikke det at han kan skryte på seg det sånn rett som det er, snarere tvert i mot, men når det gjelder å ta fotostopp i hytt og pine så er han fantastisk.

Jeg tok likegodt en tur opp på prekestolen. For å be høyere makter om bedre sommervær.

Så tok vi strake veien til Røros. Jeg gledet meg til hotellovernatting, med eget bad og dusj.

Vi fikk faktisk sol mens vi rusla rundt her. Men det var så kaldt at en skulle tro det var vinterferie vi var på. Det er ikke tull en gang! Votter, skjerf og lue var det mange som gikk med. Jeg gikk med sandaler …

Bergstadens hotel, vår innkvartering for natt nummer fire. “Bare” 1840 kroner for ei natt! Det er sykt dyrt, spør du meg … men den hårvasken og dusjen var digg altså!

Røros var fantastisk! Og det ble mange bilder herfra. Tenker jeg tar det i et eget innlegg, for dette ble vel langt nok som det er. Plutselig så ligger det et nytt innlegg her på bloggen vettu. Og den som følger med får se!

ღ

Hva irriterer du deg over … lurer Elisa på i dagens spørsmål, og det kan være så mangt. Jeg lar meg lett irritere, dessverre. Men jeg pleier sjeldent å gjøre noe stort nummer ut av det. Freser stort sett litt rundt for meg selv her, til det går over igjen. Jeg er ikke av den høylytte typen, men det kan nok forekomme det også. Det aller største irritasjonsmomentet i livet mitt er vel nettopp det; livet mitt! Hvordan det ble, hvordan formen er, alt jeg ikke får gjort og går glipp av. Det er min store sorg, og veldig vanskelig å takle til tider.

I dag er en slik dag. Og jeg er vel til dels skyld i det selv, da jeg tilbragte nesten fire timer i garasjen for to dager siden, for å stable veden som bare var lempa inn her i sommer en gang. Jeg liker slike oppgaver, stable ved. Det gir på en måte ro i sjelen. Men kroppen og hjernen min er sjeldent på lag lengre. Så da gikk det som det måtte gå denne ganga også. Det er pokker så irriterende!

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Jeg tilbragte noen timer i stua i natt. Ute ulte stormen og ved siden av meg i senga ulte drømmemannen. Det ble litt vel mye, selv om jeg sjelden irriterer meg på snorkinga hans og enda sjeldnere forlater senga av den grunn. Men da han gikk på jobb ble det litt søvn fra 6 til 10! Ikke en bra start på helga det der altså. Jeg gikk til og med glipp av et morrabesøk av sønnen og skjønne lille Oline på tre måneder. Det var også sykt irriterende!

Vel, du skjønner hvor landet ligger? Jeg er en person som kan klikke på både det ene og det andre, men altså litt i det stille. Bare sånn at det ryker litt ut av ørene når det står på som verst. Folk som sniker i køen er noe av det aller verste jeg vet forresten. Eller folk som ikke er ærlige. Men jeg har altså roet meg betraktelig med årene. Eller mulig jeg bare har lært å beherske meg litt mer nå enn i yngre dager, for da kom eksplosjonene ganske tett innimellom.

Over til dagens spørsmål:

1. Vad retar du dig på när du går ut och äter?
   Jeg går sjeldent ut og spiser, og det er mest fordi det alltid er så  støyende bakgrunnsmusikk over alt. Det gjør det vanskelig for en med tinnitus, og det blir mer et slit enn kos.
2. Vad retar du dig på under tv-tittande?
   Jeg kan irritere meg grønn på tekstingen, når de skriver noe helt annet enn det de sier.
3. Vad retar du dig på när det kommer till språk/grammatik?
   Jeg er sjokkert over det ekstremt dårlige språket/formuleringene i de fleste nettavisene, for ikke å snakke om alle disse idiotiske uttalelsene til journalistene, alle som for eksempel legger seg flate, at nettet eksploderer, alt et vi burde skamme oss over før de fikk koronaen å skrive om. Noen ganger kan en virkelig lure på om de har et ekstremt dårlig ordforråd de som skriver sakene. Dette er nok dessverre en yrkesskade, innimellom ser jeg bare alle feilene og glemmer nesten hva jeg egentlig leser. Jeg har jobbet i avis og trykkeri mesteparten av livet mitt, så jeg vil påstå at jeg kan språk. Men på bloggen skriver jeg innimellom mer slik jeg ville ha pratet, fordi rent bokmål blir litt vel fint for meg.
4. Vad är något du retar upp dig på i hemmet?
   Ja! At det ikke kan se ut som om vi har gjort reint mer enn et par timer … på grunn av en gigantisk hund som labber rundt, slipper fra seg pels og til og med gjør veggene skitne der han normalt ligger! Dessuten irriterer det meg at jeg ikke får rydda i alle de tingene som ligger og flyter på loftet, og på det ene soverommet som vi ikke bruker. Vi har alt for mang ting!
5. Vad är något du gör som retar andra?
   Sannsynligvis en hel del. Døtrene mine irriterte seg utrolig på at jeg brukte blunke-emjoen i “hytt og pine”. Jeg mente jo den passa inn der jeg satt den, men nå har jeg droppa den for godt. Drømmemannen irriterer seg nok fordi jeg stadig sier han må lukke skapdører og skuffer etter seg, og fordi jeg påpeker at han ikke må snakke så høyt, for jeg sitter jo tross alt rett ved siden av! Kan jo være han irriterer seg en smule over at kjærringa er så sykelig også, men det sier han aldri noe om. Det kan virke mer skremmende det, enn om han innimellom hadde klaget litt. Kanskje han bare pakker sammen og drar en dag, når han har fått nok?

Som du skjønner, jeg går ikke mye ut og spiser lengre. Men jeg har likevel en ynglingskafe i sentrum, Kjerstis kjøkken. Et koselig liten plass med masse god hjemmebakst. Der kan det være fullt til tider, men normalt går jeg jo gjerne litt før eller etter det rushet. Jeg går stort sett aleine, da slipper jeg å konsentrere meg om å holde i gang en samtale. Og så sitter jeg der da, med kaffe latte og en vaffel med spekeskinke og brie. Den er knallgod! Såpass at jeg omtrent aldri har smakt på noe av det andre de serverer, for det er jo begrenset hva en klarer å trøkke inn i løpet av et besøk der. Innimellom har jeg med meg et av barnebarna. Melissa over her var med på mandag, og ho synes også vaffelen var veldig god.

God helg folkens! Her skal den tilbringes stille og rolig hjemme. Uten for mange planer og gjøremål. Drømmemannens ønske, kanskje fordi han ser hvordan jeg blir når det blir litt for mye. Jeg har jo ikke vett til å gire ned før det smeller, tydeligvis.

ღ