Blaut start på uka – og litt bollebaking

Tidlig på’an i dag. Så morraturen ble lang, til tross for regnværet. Det er så digg når snøen er forsvunnet i skogen, og det er fremkommelig for oss som foretrekker sko fremfor ski. Selv om jeg måtte gå med regntøy og fikk en skikkelig jobb med å tørke Jonas etterpå. Er veldig fornøyd med denne blåseren vi kjøpte! Forstår ikke at jeg har hatt hund hele livet og aldri tenkt på en slik innretning tidligere. Det beste av alt er jo at bikkja ser ut til å like det, så det går helt greit å være aleine når han skal tørkes. Faktisk så står han helt fint uten at vi må holde han fast nå. Hvem hadde trodd det da vi forsøkte dette for aller første gang?

Helga kom og gikk alt for fort. Formen er veldig ustabil for tia, og det er ganske slitsomt. Den ene dagen er jeg dritrøtt, dagen etter er alt bare vondt, innimellom er det ok. Men jeg prøver å gjøre så godt jeg kan uten å la elendigheta bestemme hva jeg kan og ikke kan. Selv om det sannsynligvis er det som gjør at noen dager blir så mye verre enn andre. Men jeg nekter altså å gi opp det lille sosiale livet jeg har igjen. For hvis ikke jeg kan leve nå, når skal jeg da gjøre det? En får jo bare en sjanse …

Lørdagen var en skikkelig sløv dag her. Og vettu, da får jeg så sykt dårlig samvittighet fordi jeg ikke gjør noe fornuftig. Jeg klarer ikke sette meg ned og bare nyte. Er det fint vær så burde jeg jo ha vært ute enda en tur med bikkja. Eller rydda litt i hagen. Vaska et eller annet. Det er uhorvelig mange sånne burde, skulle, må-ting rundt meg. Likevel får jeg ikke unna noe som helst. Men å sitte og gruble og irritere meg for at jeg ikke får ut den berømte fingeren, det har jeg snart en master i!

Søndagen derimot, den var mye bedre! Vi gikk en fin tur på (for oss) ukjente stier på Strai, litt nord for sentrum. Vi traff ikke noen andre, så Jonas fikk gå løs og stortrives med det. Han var sikkert kjempeglad for å slippe å tråkke rundt på asfalten også, for det har vi jo gjort ganske mye de siste ukene.

Etter turen lekte jeg husmor litt. Blant annet ved å bake et lass med fastelavnsboller. Drømmemannen vaska badet og golvene og plutselig føltes alt mye bedre når hele huset var reint på en gang. Dessverre  er det en kortvarig lykke her i huset, med denne hunden kan en bare glemme å ha det reint og fint egentlig … men det visste vi jo på en måte. Selv om han drar mer dritt med seg inn enn forgjengerne. Både vinduer, dører og veggflater lider under Jonas nærhet. Er veldig glad for at vi ikke har han oppi senga eller møblene, når jeg ser hvor mye skitt han etterlater seg her og der.

Det ble boller for enhver smak! Alle med respekt for seg selv slang vel over en aldri så liten bolledeig i går, er det ikke sånn? Siden noen liker med og noen liker uten rosiner, så ble det litt av hvert her. Både med eggekrem på toppen, og krem inni. Etter hvert fikk vi huset ganske så fullt. 11 stykker med smått og stort. Det ble en koselig ettermiddag og kveld. De siste gikk ikke før 21.30, og da var det ikke mer futt igjen i denne kjærringa.

Vet du forresten hva fastelavn egentlig betyr? Fastelavn stammer fra det nedertyske ordet som betyr “kvelden før faste”, det vil si de tre siste dagene før fasteperioden i den romersk-katolske kirkens fasteperiode som er 40 dager før påske. Så jeg håper du fikk studd innpå igår!! Nå kan du nemlig ikke spise noe særlig bortsett fra på søndagene .. før du igjen kan oppta overspisinga fra påske og utover. Så alt håp er altså ikke ute!

Er du ikke helt inne i disse kristne ritualene kan du jo adoptere en mer hedensk en: Fastelavnsriset for eksempel. Det har du sikkert fått i hus, om du har unger i skole- eller barnehagealder. Det har ikke vi. Kanskje like greit, for i gamle dager ble riset brukt som en fruktbarhetsvekker. Dermed var det kvinnene,  jorden foran plogen, trærne og dyrene som fikk seg en omgang. En liten tankevekker kanskje, at sanitetskvinnene står så på akkurat her da. Med å selge disse fastelavnsrisene. Kanskje de egentlig er litt brutale og voldelige av seg, sånn innerst inne? Er du forresten ekstra hyppen på å få en god avling kan du spenne en naken jomfru på plogen og dermed er sikkert den saken løst.

Håper du har fått en fin start på uka, med eller uten fruktbarhetsvekkere. 

Første vårdag – og veterinærbesøk

Hei og hå. Fredagen er snart på hell, vi skriver 1. mars og da kan vi vel med rette kalle det våren. Her hos oss har starten på denne årstiden vært fantastisk! Det gjelder å nyte så lenge det går, for uti neste uke en gang kommer visst kuldegradene tilbake. Usj!

Jeg har spasert frem og tilbake til sentrum i dag. Uten hund. Det er like rart hver gang jeg er ute og bikkja er hjemme. Det er noe vesentlig som mangler. Jeg føler meg nesten litt avkledd på en måte. Omtrent som da jeg ikke skulle ha flere barn etter nummer tre, og det aldri skulle bli noen vogn å dra med seg lengre. Husker det var en veldig rar følelse …

Jeg hadde lunsjdate med min yngste datter i byen. Det var kjempekoselig å bare være oss to. Det hører jo til sjeldenhetene. Siden ho alltid er så opptatt, fant jeg ut at jeg måtte kapre ho i arbeidstiden, for i det hele tatt å få sett ho. Så da ble det sånn. Det er så utrolig godt å se når ungene har det bra! Og jeg unner ho virkelig den hverdagen ho har fått nå, med samboer som gjør ho glad og lykkelig. Måtte det vare for evig!

Dagen i dag har vært fin. I forhold til gårsdagen helt topp! For da var jeg så sliten at jeg ikke orka en dritt. Men fikk heldigvis en god natts søvn, selv om jeg halvsov hele kvelden før jeg fant senga rundt midnatt. En forferdelig bortkasta dag med andre ord, og det er skikkelig irriterende å være sånn. Hadde jeg enda feste hele natta, med hæla i taket og tennane i tapeten … men jeg hadde jo bare vært littegrann sosial, helt uten både musikk og alkohol. Men to kvelder på rad det går tydeligvis ikke. Så spørs det om jeg klarer å huske det til neste gang jeg skal avtale noe …

Kjenner du igjen denne lille tassen her? Det er Jonas, da han kom til oss i midten av desember 2015. Han var 10 uker og veide 16 kilo … vel, i dag har vi vært hos veterinæren og fått vaksine og tabletter mot flott.

Han veide ikke lengre 16 kilo – men 84! Det var den største leonbergeren ho hadde sett. Men han var ikke feit (jeg spurte jo selvsagt om det), det er bare rå muskelkraft!

Vi har bytta veterinær siden sist. Har jo aldri vært så fornøyd der vi gikk tidligere, men det var så greit og nærme, så da ble det bare sånn. Jeg er sjeleglad for at vi endelig fikk fingeren ut nå. For dette var noe helt annet. Rolig og avslappet var ho, så langt fra den forrige vi var hos som det går an å bli. Slikt smitter jo over på hunden, han var alltid superstressa der vi gikk tidligere. Og ikke nok med det. Vi betalte under halv pris av hva vi har betalt før, for akkurat samme greia. Er det mulig?

Tenker vi fortsetter på Tveit Dyreklinikk. Om en drøy måned må vi, eller hunden da, tilbake for å ta rabies vaksine og få pass. For det er mulig han skal være med oss til Danmark noen dager til sommeren. Da er det jo best å ha alt på plass i god tid før vi drar. I fjor skulle vi nemlig ha vært i Danmark med noen venner, og da skar alt seg. Vi var alt for treige til å få vaksinert bikkja, vi hadde ikke hundepass, og kennelen hadde ikke plass. Uansett ville de ikke hatt han siden han ikke var blitt vaksinert minst to uker før han skulle leveres. Så da ble det ingen tur på oss, bare penger rett ut av vinduet. For vi hadde jo betalt en del på forhånd, og det ble jo for tett inntil avreise for at vi kunne få noe av det tilbake. Dyr lærdom med andre ord.

Det er endelig helg, og jeg håper du får ei fin ei.