En typografs arbeidsplass

.. kan for eksempel se slik ut. Iallefall der jeg sitter hver tredje uke, når jeg jobber på helgemagasinet vårt. Aller helst ville jeg hatt en fast plass, som bare var min. Men det går jo ikke. Jeg er nok ikke den som er mest tilhenger av åpent landskap heller, men inne i denne kvinnedominerte avdelingen her så er det ganske stille og rolig. Til å begynne med trodde jeg nesten jeg hadde forvilla meg inn på lesesalen i et bibliotek. :o)

Dette innlegget ble til etter at Tove viste hvordan en lærers arbeidsplass kan se ut.
Henger du deg på, og viser oss din arbeidsplass?

Tirsdagstema # Sovplats

Det så vel best ut i tussmørket dette her, med stearinlys som eneste lyskilde ..
Her tilbragte vi to netter på vår rundreise i Gambia og Senegal for noen år tilbake.
Og for å si det slik, dette var en av de fineste campene vi overnatta på.
En tur som dette er absolutt å anbefale om du ikke bryr deg så mye om standarden,
men setter opplevelser i første rekke.

Absolutt ikke noe å si på omgivelsene.
Vil du se flere bilder fra denne turen kan du gå inn HER.

Andre soveplasser finner du her:

Nydelig start på uka ..

.. iallefall for de av oss som ikke sykla til jobb. Eller fortsatt kjører på sommerdekkene. For de fant visst fort ut at det var speilglatt på morrakvisten. Flere utforkjøringer og flere velt på sykler både her og der. Jeg merka ikke noe, jeg og vår vinterskodde bil. Piggdekk er tingen!

Flott soloppgang, og det var det vi så av sola i dag. Men litt er jo mye bedre enn ingenting. :o)

Mandagstema # 67 – En smak av ..

Sommer, sol og sydligere strøk .. det er hva mitt bildet prøver å formidle.
Det er fra vår forrige Thailandstur, snart ett år siden med andre ord,
og alt for lenge siden, spør du meg.
Jeg er litt i reisemodus, har lyst til å dra på tur, men har ingen forstående planer,
og heller ikke noen feriedager til gode.
Kanskje etter nyttår ..?

Flere smaksbilder finner du her hos Helene:

God mandag fra meg til deg.
:o)

Kilden by night

I går var jeg på Kurt Nilsen-konsert.
Min eldste datter spanderte på mora og søstera.
Julegave litt på forskudd, fordi ho ikke vet noe om hva som skjer til jul.
Eller om halvannen uke for den saks skyld ..

Vi hadde det veldig koselig.
En helaften rett og slett. Selv om vi var hjemme i 22-tia
Men vi hadde middag på byen også,
så det gikk i ett fra jeg var ferdig på jobb omtrent.

Konsert og sånn er ikke helt noe for meg og øresusen.
Sliter veldig i dag, og sikkert mange dager fremover.
Men jeg kan jo ikke la være å gå på slikt bare av den grunn?
Gir iallefall ikke opp riktig enda.

Var ikke helt min type musikk dette.
Ballader og slikt er helt greit,
men synes han hadde forandret stil de siste årene.
Ble litt for mye country og hestemusikk nå.
En slik låt i ny og ne er til å leve med,
men det kan fort bli for mye.

Rent bortsettt fra det har jo mannen en fantastisk stemme.
Han har sjarm så det holder,
og virker veldig ærlig og lite selvopptatt
til kjendis å være.

:o)

Å nei! Ikke alt nå ..

Det er omtrent den tanken som farer gennom hodet mitt hver eneste morra. Jeg sover sykt dårlig for tia, er fryktelig sliten, men ikke trøtt. Irriterende egentlig, vannvittig irriterende. Men når vekkerklokka ringer, da sover jeg som et murmeldyr. Er langt borte vekk fra denne verden og alle problemene og bekymringene. Dypt inni drømmeland, og der er det faktisk ganske godt å være.

Jeg har absolutt ikke lyst til å stå opp! Såpass at jeg har vekkerklokka (mobilen) stilt inn på både seks og halv sju. Selv om det egentlig holder å stå opp sju om jeg skal klare å komme meg ut av huset i en tålig presentabel stand. (Ilustrasjonen har jeg lånt HER).

Jeg liker å ha litt god tid på morrakvisten. Eller likte. Nå vet jeg ikke helt hva det vil si lenger. For her slår jeg av både den ene og den andre ringelyden, og ligger bare der i en halvdøs. Ligger vel og lenge .. helt til øynene automatisk søker seg til klokkeradioen og ser at den er ti over sju!! Skrekk og gru! Ikke i dag igjen vel ..

Da blir det fart i kjærringa gitt! Fyttegrisen. Jeg hater selvpålagt stress, det er absolutt ikke en fin start på dagen. Jeg vil aller helst ha godt tid, sitte ned med en kopp te, gjerne et stearinlys eller to på bordet, lese noen blogger eller andre ting på nettet. Nyte stillheten. Så stille som det er mulig å få det med en øresus som minner om lydene fra en foss i vårflommen.

I dag fikk jeg en pangstart på dagen.  Jeg hoppe ut av senga ti over sju, tror jeg tok avstanden fra sengekanten til toalettet i tre skritt, og følte jeg hadde minimalt med tid. Resultatet var at jeg var på plass på jobb en halvtime seinere. Joda, ho kan fortsatt denne halvgamle kjærringa. Om ho må.

Dette tregheten på morrakvisten er en helt ny opplevelse for meg. Iallefall om en omtaler de siste par årene som en nyhet. Jeg har alltid vært en morrafugl, opp grytidlig, i seng veldig seint. Altså ikke et utpreget A-menneske, men noe midt i mellom. Med de beste egenskapene fra begge kategoriene. Nå derimot ..

Husker som jeg irriterte meg grønn over en jeg var sammen med. Vekkerklokka ringte, han slo den ikke av, men utsatte det. Ti minutter, nye ti minutter .. og gjerne det samme et par, tre ganger til. Han sov mellom pipene, jeg våkna av det første og sov ikke mer den morra’n. Jeg kunne ikke fatte og begripe, med min aller beste vilje, hvorfor ikke fyren kunne komme seg ut av dyna!! Veeel, jeg har skjønt det nå ..

Nesten hver dag våkner jeg ganske tidlig. Sånn mellom halv seks og ti på seks. Før klokka skal til å dure. Tenk om jeg bare hadde stått opp da! Men enten så fryser jeg sånn, at jeg ikke orker tanken på å tre ut av dundyna før det kommer en hetetur, eller så gidder jeg rett og slett ikke. Ikke enda. Skal bare vente litt til. Ikke en genistrek akkurat, for en havtime etterpå, når klokka setter igang, da er den følelsen av våkenhet borte vekk.

Satte i bilen og tenkte på at det heldigvis var helg nå. To dager uten vekkerklokka. Men så kom jeg på julebordet i Danmark, noe som resulterer i at vi må være på kaia klokka sju i morra tidlig. Dagen derpå må vi også opp tidlig, rekker vel såvidt hotellfrokosten tenker jeg. For båten går fra Hirtshals 12.15 og hotellet vårt er i Ålborg ..

Bye, bye til søvnen denne helga, bedre lykke neste uke. Kanskje.

Himmelsk # 111

Utsikt fra restauranten på Haukeliseter på Hovden.
Det er vel kommet litt mer snø her siden dette bildet ble tatt for tre uker siden,
men uansett var det et vakkert skue der vi satt og spiste
en elendig mat på vei hjem fra Karmøy.
Frister ikke til gjentakelse, iallefall ikke for annet enn å nyte mer av utsikten.

Her er det merkelig nok sol i dag!
Synd en må jobbe når været er så fint egentlig,
for så langt jeg kunne se på appen til yr så melder de regn, regn og regn.
Lystige utsikter altså ..

Uansett vær, helga er like om hjørnet.
Vi skal på julebord til Ålborg i Danmark.
Bare fra lørdag til søndag, men det er iallefall et lite avbrekk
fra noen ellers kjedelige og litt triste hverdager.
Der var det heller ikke meldt så mye regn som hjemme.

Andres bilder finner du her:

God helg til deg og dine.
:o)

Noen kommer – noen går

Eller .. tja, hva skal man kalle det egentlig? Vekk med de som ikke gir meg noe, på jakt etter noe nytt. Eeeeh. Det hørtes litt rart ut det også. På jakt etter noe nytt. Hørtes ut som om jeg er på sjekker’n! Skrekk og gru, så galt er det da ikke fatt, igjen ..

Jeg har opprydding. I vennelista min, både her og på Facebook. Så noen har forsvunnet, mens andre er kommet til. Jeg har hatt en aldri så liten høstjakt på blogg.no og prøvd å spore opp bloggere som skriver om ting som interesserer meg. Allsidige bloggere, gjerne fotointeresserte, reiselystne, interiørelskende mennesker. Men de må helst gi litt av seg selv også. Helt overfladiske blogger, som kunne vært skrevet av hvem som helst er ikke så veldig interessante. Mener jeg.

Til nå har alle svart ja. Lurer på om det bare er av ren refleks. Trykk og godta alt. Omtrent som “liker” på Facebook. Jeg slipper ikke inn hvem som helst på mine vennelister, bare så det er sagt.

Jeg får masse venneforespørsler fra veldig unge mennesker her inne. Både gutter og jenter. Fra 12 år og oppover! Lurer litt på hva de vil med meg og min blogg. Bare bloggnavnet burde jo skremme dem vekk øyeblikkelig. Eller alderen min. Jeg kunne jo nesten vært bestemora deres ..

Har du opprydding i nettvennene dine innimellom?
Eller godtar du alle forespørsler og lar vennelista vokse og vokse?

De tøffe sier takk for seg

I dag kom de stupende ut av skapet. Alle de som har søkt om sluttpakker. Hele 27 av mine kollegaer er villige til å gå fra arbeidsplassen helt frivillig, og det bare med tre måneders lønn mer enn om de hadde fått sparken. Rart. Hadde de enda lokka med et år eller to. Da kunne kanskje jeg også klart å få meg en jobb før pengene tok slutt! Men på tre måneder ..

Det er en rar dag. Burde vel egentllg ha vært glad for at såpass mange tror det er et liv utenfor denne bedriften, for da kan det jo være det stemmer. At ikke alt er så ille som jeg innbiller meg, om det verste skjer og jeg står uten jobb om noen uker. Men å gå frivillig, nei der går grensa!

Jeg tør rett og slett ikke. Jeg har ikke lyst. Jeg vil egentlig bare jobbe her til jeg skal gå av med pensjon. Det er trygt og godt, jeg gleder meg stort sett til å gå på jobb hver eneste dag, selv om jeg ikke er helt fornøyd med utviklingspotensialet jeg har vært vitne til så langt. Kanskje blir det bedre for de av oss som blir igjen her etter at slaktinga er over?

Det høres for godt ut til å være sant. Selv om det ble sagt på et møte i dag at de trodde de skulle klare seg uten oppsigelser. Jeg tror det ikke før jeg får se det! Nå har vi blitt langpint i en hel liten evighet, og så viser det seg kanskje til slutt at alle bekymringene og de vonde, skumle tankene har vært forgjeves?

Jeg synes ærlig talt disse avhopperne som går nå er dritkule! De bare kutter navlestrengen på et vis. Sviiiiiiiitsj. For det er vel omtrent slik det kjennes ut når en sier takk for seg i en bedrift som har vært ens andre hjem i nærmere 20 år. Faktisk var jobben det eneste trygge, gode jeg hadde i flere år etter at jeg ble skilt, og hele livet mitt ble snudd på hodet. Om jeg ikke hadde hatt den kunne jeg nok ha pakka sammen for lengst. Jeg hadde garantert ikke bodd i dette huset jaffal.

Jeg synes ikke dagens arbeidsmarkedet ser så lyst ut. Spesielt ikke for en avdanka typograf. Journalister har liksom litt flere bein å stå på. De færreste vet jo ikke engang hva en typograf er for noe. Grafiker er et mer nymoderne ord. Kort fortalt er det vel rett og slett et annet ord for nerd. En nerd med sans for design, som ikke har noe imot å sitte og glo på en pc-skjerm halve døgnet. Om bare lønna er bra nok da, for den er vel de aller fleste ganske avhengig av.

Til og med folkene fra nav trodde at en bedrift som dette bare besto av journalister. De snakka som om vi var 200 av samme art som satte der og lytta. Jeg orka ikke si noe. De hadde sikkert ikke skjønt det uansett. Når tre representanter fra samme kontor, som har vært ansatt i hhv. ti til tjuefem år, ikke finner ut av sin egen nettside .. vel, da er det vel egentlig dødfødt i utgangspunktet.

Jeg ønsker alle de som nå står på nippet til å finne ei ny hylle i livet lykke til. Jeg håper det går bra. Sannsynligvis gjør det det. Men jeg som har mista litt troa på at jeg virkelig duger til noe annet enn det jeg har gjort de siste 17 årene, jeg klorer meg fast ennå en stund, prøver å tenke positive tanker og håper at jeg fortsatt har en jobb her når jula er over. Hvis ikke … vel, da får jeg vel manne meg opp til en samtale med en eller annen fra nav-kontoret likevel. Og bare det er jo nesten en jobb i seg selv!