Bading langt til havs, mens båten bare ligger og skvulper i nærheten, fins det noe bedre?
Vi har badet, solt oss, fiska, gått på oppdagelsesferd på den ene holmen etter den andre,
tilbragt middagen på engangsgrill og badet litt til ..
Kom akkurat hjem, så foreløpig er dette det eneste bildet dere får sett. Det har vært en utrolig flott
smeigedag her i sør, muligens den aller beste i hele år – og sommeren var visst ikke helt over likevel!
FANTASTISK!!
:o))
Morrakaffien/latten er på plass og vi skal snart ut i båten en tur. Har tenkt meg ut til Oksøy og Grønningen, fyrene uti havgapet her, for å ta noen bilder. Resultatet kommer vel sannsynligvis senere i dag.
Ønsker dere en flott dag! :o)
Han er flink med penger. Det første han gjorde da han ble 18 var å åpne en BSU og betale inn hele årsbeløpet. Så har han en plan om å spare 5000 i uka til evt. fremtidig boligkjøp.
Jeg har aldri tidligere hatt hjemmeboende barn som har hatt jobb og fast inntekt. De to andre har i tur og orden bodd på hybelen og betalt for seg der. Ikke fullt så mye jeg kunne fått fra andre leieboere, men tror stort sett alle har vært fornøyd med situasjonen.
Nå er det altså minstemann det er snakk om og gode råd og innspill mottas med takk! :o)
Kvelden i går ble igrunnen ganske så fin. Forholdsvis stille og nydelig måneskinn
rundt oss her. Ikke akkurat varmt, men greit nok ..
Og her tilbragte vi natta. På den ene solsenga, med dyne og stearinlys. Joda, det var kjemperomantisk. Men mange rare lyder rundt oss. Jeg har ikke sove så veldig mye igrunnen,
men føler meg tålig uthvilt likevel. Masse frisk luft hjelper vel for det meste.
Så nå er det en ny dag med nye muligheter .. :o)
I dag har jeg ikke gjort en dritt. Ja rent bortsett fra å lage litt mat så vi ikke skal dø av sult da. Jeg er så lei. Av alt. Det meste iallefall. Av å være her. Av å ha ferie uten å reise noen plass. Av å ha sol, men ikke såpass varme at det går an å sole seg. Og derfor sitter jeg bare inne .. Glupt, ikke sant?
At det går an å være så sløv da! Jeg irriterer meg for at jeg ikke får fingeren ut og finner på et aller annet. For at jeg ikke kan få rydda ut av det ene soverommet og få slengt på litt maling på tak og vegger, sånn mens jeg er inne likevel lissom. At jeg ikke går ut og kutter ned noen greiner, stabler noe ved, skreller av gress og jord fra en knaus en eller annen plass .. Rydder litt rundt hytta, oppi heia, ja en eller annen plass på tomta, bare for å få beveget meg litt.
Ikke nytter det å be noen ut her heller. For alle jobber jo. Alle er tilbake til hverdagens jag og mas, og etter jobb så orker ingen å finne på noe. Da er de slitne, trøtte og parkerer på sofaen. Jeg gjør det samme. Uten å være sliten og trøtt. Bare fordi jeg ikke gidder å finne på noe annet.
Regningene ruller inn, pengene ruller ut .. og jeg blir litt sur og grinete for det også likegodt. For det er så mye jeg har lyst til å gjøre, og alt koster penger. Mange penger. Iallefall slike ting jeg vil.
Dessuten er det jo like greit og irritere seg for alt på en gang. Sånn når en først er i det sure hjørnet. For da blir jo sikkert alt helt greit igjen når dette her er over. For det går vel over etterhvert. Selv om dette var en særdeles drittkjedelig dag og jeg ikke kan finne noe som helst som er greit akkurat for øyeblikket.
Drømmemannen har fått ny mobil så han har meldt seg ut av denne verden for en stund. Han kunne jo ikke være bekjent av at kjærringa, som attpåtil er to år eldre enn han, hadde fått seg en androidtelefon (eller hva pokker det heter). Stakkars, han følte seg sikkert helt akterutkjørt der han satte med sin skyvemobil som var langt over et år gammel! Forskjellen på oss er at han ikke er som meg og irriterer seg for alt som ikke er likt på den han hadde. Neida, han nyter det! Sitter der og knoter og trøkker og surfer og styrer .. på denne lille dingsen som tydeligvis kan det aller meste. Han må liksom bare finne ut av det først. Med nytt abonnement og fri datatilgang kommer han nok til å ha nok å gjøre resten av ferien, for ikke å si til bortimot juletider, og det er sikkert like greit. For jeg er jo ikke noe koselig selskap uansett. Iallefall ikke i dag.
Kanskje like greit at jeg befinner meg på denne idiotiske øde øya mi en stund til. For å skjule mitt sanne, sure jeg for omverdenen. Og hadde det ikke vært for at butikken har stengt så skulle jeg fanken med ha svømt over sundet for å hamstre godis, chips, sjokolade, seigmenner, marsipan .. og bare stappa innpå i kveld. Sånn for å gjøre dagen helt fullkommen.
Så kunne jeg sittet her resten av kvelden og stønna og frest for meg selv. Ikke bare for at jeg hadde det kjipt, men også for at jeg var forspist, kvalm, feit og egentlig måtte spy ..
Men nå må jeg iallefall ikke spy. Og godt er det, for det er vel noe av det aller verste jeg vet .. det er faktisk hakket verre enn å bruke en hel feriedag på å kjede seg ..
Jeg er ikke engang syk! Faktisk har jeg ikke vondt noen plasser om jeg kjenner godt etter akkurat nå. Litt varm er jeg innimellom og panikken for at det er heteturene som er på vei tilbake ligger nok litt og ulmer der i bakgrunnen .. men de sorgene får jeg ta når de kommer. Ikke nå. Nå er jeg bare rett og slett sur. For alt og ingenting. Et skikkelig hespetre av ei drittkjærring for å si det rett ut!
Det var liksom bare ikke min dag i dag. I morra blir det forhåpentligvis bedre ..
Den eneste som kom var min venninne og forlover. Ho som alltid er her, ho der uten mann you know. Den ene single venninna, av to, som alltid er like glad for å komme ut her. Som er hjelpsom, sjølhjulpen, et fyrverkeri av ei dame, alltid godt humør, good looking .. ja alt i et rett og slett, reine kinderegget .. men en mann har ho altså ikke. Og jeg som skulle gjøre det helt store, forsøke å finne noen mannebein som drømmemannen kunne prate litt manneprat med, etter en del uker med overvekt av kvinnelige bekjentskaper. Men det der failet totalt altså.
Vi fikk en fin, om enn litt kald, lørdagskveld. Med grillmat, godt drikke og en tur i stampen som avslutning. Vi klarte til og med å sitte utendørs, etter å ha flytta bordet rundtforbi på alle kanter av hytta, for å finne den plassen som var mest i le for vinden. Med varmelampe, fyr på den flyttbare utepeisen og flere fleecepledd hver trossa vi vinden og temperaturen.
Sommeren, den er definitivt over. Synd å si det, men sånn er det bare. Det er kjølig, det blir drittmørkt i 22-tia, sola går ned på feil plass, sommerblomstene er på hell .. alt rundt meg forteller at nå er det høst. Og enda har vi en uke igjen av den der lengste ferien en har i løpet av et år. Den de andre kaller sommerferie.
Jeg har igrunnen ikke lyst til å ha en ukes ferie til nå. For min del kunne jeg mer enn gjerne ha begynt å jobbe i morra den dag og heller spart den der uka til litt lengre utpå høsten. Når det begynner å komme litt penger inn på kontoen igjen, sånn at vi kunne ha reist vekk til en varmere plass. Fått litt mer følelse av sol og sommer. Men jeg kan jo liksom ikke bare dukke opp på jobb i morra tidlig og gjøre som ingenting. Det er sannsynligvis en vikar der på min plass. En vikar som er sjeleglad for at ho fortsatt har litt jobb.
Drømmemannen er ikke like klar for å starte på jobb igjen. Det er mye bedre med ferie, selv uten å gjøre noe. Jeg er nok heller der at jeg blir litt rastløs, føler for å menge med med andre mennesker, være litt sosial, oppleve noe .. men er det så rart etter dette siste året jeg har vært gjennom? Jeg begynner bare å bli meg selv igjen. Til tross for at den der blodprøven viste at jeg dessverre bare er halvveis i overgangsalderen. Eller noe sånn. Herregud! Jeg skal tydeligvis slå alle rekorder, ha overgangsalderen lengst av alle i hele verden. Det blir fint. Mulig de der hetetoktene ikke er over likevel da. De har bare tatt en pause. Krysser fingrene for at den pausen skal vare enda en stund til ..
Vi rakk akkurat å klippe plenene, stable og kløyve litt ved før himmelen åpnet seg. Vurderer å kjøpe litt maling i morra, så jeg kan begynne å pusse opp et av soverommene. Det er ikke det at jeg ikke har noe jeg kan gjøre innendørs her, men hvor gøy er det å bruke ferien til å pusse opp da? Vet at jeg ikke har så mye å syte for, for jeg har jo tross alt hatt “fri” nesten et år. Men å være sykmeldt er noe helt annet enn å ha ferie. Det kan ikke sammenliknes engang. Og i ferien vil jeg helst at det skjer noe litt utenom det vanlige. Jeg er ikke vant til å ha ferie bare for å ha fri liksom. Uten en plan. Uten noe å se frem til.
Mulig jeg har oppholdt meg litt for lenge her ute i år. To måneder med en overvekt av dårlig vær er kanskje nok. Jeg er lei av utedoen, lei av å vaske opp, lei av å glo på den samme utsikten hele tiden .. og jeg er veldig glad for at jeg skal begynne på jobb om en uke. På jobb som alle andre som er ansatt i 100% stilling. Jeg ser frem til det.
Men innimellom streifer tanken meg: Hva om dette ikke går? Tenk om du ikke klarer det .. Tenk om all elendigheta kommer tilbake igjen .. Foreløpig har jeg stort sett klart å fortrenge dette. Har ikke lyst til å bruke energi på sånt. Men likevel er den tanken utrolig skremmende når den innimellom dukker opp ..
er det temmelig kjølig. Sommertemperatur er det iallefall ikke lengre selv om det innimellom sikkert kan være litt behagelig ute fortsatt, om du finner en lun krok vel og merke, og sola skinner.
Jeg er igrunnen litt lei av å være øyboer nå. To måneder holder visst. Det er ikke noen andre her ute lengre. Alle er ferdig med ferien sin, bortsett fra oss. Butikken har opphørssalg for sesongen og det er stille og lite båter på sundet. Noen etterslengere fins jo selvsagt, selv om det er lenge mellom dem nå. Ille er det å ha ferie tidlig, men jaggu er det ikke stort bedre å bli forlatt her ute heller. Mens alle andre har starta på den normale hverdagen sin.
Så fant vi ut det. Neste gang jeg skal ha denne idiotiske sistepulja i ferieavviklingen hos oss så får vi legge det opp litt annerledes. Reise vekk iallefall den siste uka. For hvordan du enn snur og vender på det så er og blir dette her høsten!
Ikke det at de som hadde ferie noe tidligere enn oss var så heldige i år. For vi er vel blant de som har hatt det fineste været i sommer. Den første uka var jo bare helt knall. Og da var jo vi selvsagt en annen plass. Selv om vi hadde fint vær der også, så skulle jeg veldig gjerne hatt ei så flott uke på hytta. Men en kan jo som sagt ikke få alt her i livet ..
Det er nesten bare oss og kronprinsen igjen her. Og i går var faktisk Mette-Marit også med han i båten. Det er første gang vi har sett ho. Stort sett er det bare han, ungene og etterslepet av livvakter vi skuer på sundet og på brygga her ute. Kanskje ho er redd for å treffe på for mange gamler synder om ho menger seg med folket her i sør?
Om en time skal jeg til lymfemassasje. Det skal bli deilig! Den uka vi tilbragte i bilen og på beina, i den ene byen etter den andre, var ikke bra for omløpet her. Jeg som skal gå bare litt av ganga, traska jo rundt i 5-6 timer hver dag. Beinet hovna opp som en skikkelig klumpfot da vi kom hjem igjen og jeg hadde en hel dag på sofaen med beina i støttestrømper. Ikke at det gjorde noe, det regnet jo uansett, men likevel .. det gjør masse med psyken min de der forhatte støttestrømpene. Jeg kan rett og slett ikke fordra de!! Men de hjelper jo, og ja, jeg burde visst bruke de alltid i følge legen. Men det der har jeg ikke tenkt å høre på.
Ellers fikk jeg en stor utfordring her. Cognacklubben Sør skal ha julebord første helga i desember. Jeg skal stå for bookinga og trodde akkurat jeg hadde funnet en grei løsning på det der, men så får jeg ikke fri!!! Fanken au da. Vi skal over til nytt produksjonssystem til høsten har de sagt, men nå er visst den høsten forflytta seg til mellom 1. november og 15. desember plutselig. Så da blir det ikke noe julebordstur for meg til Tallinn. Om ikke de resterende 13 kan bytte helg. Rett og slett dritkjipt spør du meg ..
God helg folkens. Nyt været, for i morra kommer regnet – igjen!
Dette lille hotellet ligger snaut 10 minuttes kjøretur fra Liseberg. Men om du reiser
en hel gjeng så kan du droppe å tenke på dette som et alternativt overnattingssted.
Her fins det nemlig bare fire rom!
Alle hotellene fra denne ferien kan bookes via hotels.com. En side jeg aldri har benyttet meg av før, men
så langt er jeg veldig fornøyd med denne måten å finne/booke overnattings-
steder på. Jeg kommer definintivt til å benytte meg av denne her flere ganger. Det
var kjapt, enkelt, oversiktlig og veldig informativt det jeg fant om de respektive hotellene.
Torpet Mon ja – det lille hotellet inni skogen.
Eid og drevet av en kul skinhead med tatoveringer, som kjørte
BMW og Ducati, absolutt
ikke en fyr en hadde forventa
å finne her inne i ødemarka. Heller ikke en fyr en naturlig så for seg på dette småromantiske kjøkkenet med fingrene i bakebollen. Men altså, fyren bodde her, i deler av første etasje og i kjelleren. Mens loftet besto av fire utleierom, et med eget bad og tre som delte det andre badet.
Rommet vårt. Er det rart jeg forelska meg i plassen?
Rommet hadde egen vedovn, kaffimaskin og helt til høyre ser du minibaren
Utsikten fra soveromsvinduet vårt på morrakvisten var denne karen her ..
Badet vi delte med to andre rom
Fra badet og trappa ned til første etasje og frokostrommet
Matkroken .. og helt til høyre resepsjonen :o))
Drømmemannen delte ikke helt min begeistring for stedet. Det var for trangt og for lite armslag, da spesielt der hvor han skulle få fatt i maten. Det var krukker og glass og kurver over alt. Med hjemmelaget syltetøy, frokostblandinger og diverse andre nytelser for så vel gane som øyne. Økologisk til og med. Jeg synes det var anrettet og linet opp på en særdeles tiltalende måte. Rett og slett bare helt til å forelske seg i!
Jeg kan absolutt tenke meg tilbake hit om vi skal på de trakter igjen.
Ja, jeg kunne igrunnen nesten ha flytta inn her jeg. :o)
Det er spennende å gå rundt i Christiania og kikke. Det er helt annerledes enn alt annet jeg har sett. Men jeg tror likevel ikke at de som bor her er så uavhengige og lykkelige som de vil ha det til. Iallefall er de veldig avhengig av rus i form av hasj og alkohol og til dels sterkere stoffer. Tror jeg. De ser iallefall sånn ut. Som gamle vrak.
Da de første innbyggerne inntok denne bydelen i 1971 hadde de nok en plan med det hele. En rosenrød drøm om et liv i uavhenighet. Men jeg tror det failet en gang på veien. Nå trekker nok fristaden til seg litt mye merkelig folk som ikke helt kan eller vil innrette seg i et normalt samfunn. Som ikke har så mange planer verken for nåtiden eller fremtiden, men som synes det er ok å bosette seg en plass der hasj er lovlig og like lett å få tak i som en liter melk.
Jeg synes virkelig synd på ungene som vokser opp her inne. De må jo være dømt til rusavhengighet fra fødselen av. Iallefall tror jeg ikke noen av de innbyggerne vi så der nede var istand til å gi en unge en “normal” oppvekst, med omsorg og kjærlighet som vanlige, oppegående, rusfrie foreldre.
Jeg er litt der at jeg mener hasjbruk fører til bruk av sterkere stoffer, på sikt. Drømmemannen deler ikke den oppfatninga, så det er et av punktene hvor vi er helt uenige. Men om de menneskene som var i Pusherstreet bare bruker, og har brukt hasj, så er det der stoffet langt farligere enn folk flest vil ha det til ..
På en litt absurd måte tiltaler denne flekken i København meg litt. Det er en opplevelse å gå rundt og kikke på de fargerike, hjemmesnekrede husene som ser ut som om de er bygd etter regelen: Man tager hva man haver. Det er rart å tenke på at en hel bydel har blitt okkupert av halvrusa, gamle hippier .. og at de fortsatt bor der, iallefall de som enda ikke har dukka under av en overdose eller andre ting som følger med en slik livsstil.
Drømmen er det ingen som ta fra dem. Men på en måte kan det vel se ut som om drømmen en eller annen gang på veien glei over i et mareritt. Om du klarer å få øyekontakt med en av dem der inne .. er det ikke akkurat lykke og glede som lyser ut av øyene deres. For meg så det mer ut som fortvilelse og skuffelse, om de i det hele tatt klarte å tenke på mer enn neste rus. Selvfølgelig kan de finnes unntak her også, men de var iallefall veldig vanskelige å få øye på.
Synes du bildene var litt små? Klikk på dem, og de åpenbarer seg i en større versjon.
Neste: Fra den ene ytterligheten til den andre
:o)
Danmarks mest
kjente byggverk. Rundetaarn ble bygd mellom 1637 og 1642. Rundetaarns Sneglegang er unikt i europeisk arkitektur. Den 209 meter lange spiralgangen snor seg 7½ gang rundt tårnets hule kjerne opp til spiraltrappen, som fører deg det siste stykket opp til utkikkstårnet. Sneglegangen er den eneste forbindelse mellom tårnet og bibliotekssalen/
ringerloftet og tårn og kirke.
Halvveis oppe i Rundetaarn ligger Bibliotekssalen. Her var hele universitetets boksamling en gang samlet. Biblioteket åpnet i 1657 og huset ca. 10.000 bøker som før hadde vært spredt rundtomkring i Københavns gamle universitetsbygninger. I 1861 vokste boksamlingen seg så stor at den ble flyttet til nye lokaler og salen har siden blitt brukt til maleratelier for en kunstner og depot for Zoologisk Museum. Biblioteket ble restaurert i 1987 og er nå en populær utstillings- og konsertsal.
Tårnet så mekting ut der ruvet i gata. Jeg var nok litt skeptisk da jeg sto og kikket opp og lovet drømmemannen og bli med til topps. Egentlig ble jeg litt letta da det viste seg at det ikke var trapper hele veien opp, bare en bakke.
En papirhaug på golvet = kunst? Jaja, har aldri påstått at jeg er kunstinteressert ..
Et glimt inn iTrinitatis Kirke, et mektig syn
Neste: Byen i byen
:o)
