Litt før halv 6 entret jeg bygningen her. Tror jeg var den eneste levende sjelen den første timen. Iallefall var det ikke noen andre i denne etasjen. Og siden har det nesten vært sånn. Noen har kommet inn og fordelt seg i andre deler av bygningen, vaskedama har slått av en prat for lenge siden, men fortsatt er jeg aleine her ..
Forsåvidt er det helt greit. Om det bare hadde vært noe å gjøre. En eller annen plass må det ha skjedd en glipp i systemet. For sjefen min lovet å legge det opp slik at jeg skulle ha noe å tusle med på morrakvisten. Eller natta om du vil .. men uansett hvor mye jeg har leita i systemet, så er det tomt!!
Egentlig begynner jeg ikke før 6.30. Men siden drømmemannen må være på jobb 5.30 og vi kjører sammen så får jeg en time her før jeg igrunnen starter på arbeidsdagen min. Dermed ble det tid til en tur i nettbanken for å få litt fortgang i skattepengene som sto der og stanga på kontoen. Svuuuuuups! Og der var de vekk uten den største anstrengelsen. En temmelig kjip start på uka igrunnen ..
Det er tjukt av tåke ute. Da vi skulle over sundet kunne vi verken se den ene aller andre veien da vi var midt på. Litt skummelt, men ganske kult også. Selv om en føler seg bitteliten når en sitter sånn i ei lita jolle inntylla i en grå masse. Skulle bare hatt kameraet med .. men det ble noen bilder på mobilen, så får se hvordan de ser ut når jeg kommer hjem igjen. Og det er jo ikke lenge til i disse sommerturnus-tider.
Og med denne starten så er ikke det så aller verst igrunnen. Selv om jeg ser alt som må, og bør, gjøres hele tiden, over alt. Har med vilje gått ifra terrassevaskeren og høytrykksspyleren hjemme. Bare for at jeg skal klare å ta det litt med ro den første uka i det minste. For jeg vet jo det, at klarer jeg ikke å slappe av innimellom, så blir jeg jo bare liggende. Og det frister jo heller ikke. Men det er ikke så lett å skjønne disse begrensningene kroppen har satt det siste året. Jeg vil jo ikke ha det sånn!
Alle blomstene er også blitt igjen hjemme. Jeg spurte de som skal bo der denne uka om jeg skulle ta med pottene og ampelene, men de ville gjerne ha de der. Kunne vanne de .. både blomster og plen. For det var jo så fint der nå!
Får bare satse på at det er liv i vekstene om en uke til. For da må jeg nok frakte noe av det ut her i det minste. Selv om det må noe nytt til i kassene her også. Jeg finner liksom ikke helt roen her ute før det gror og vokser litt rundt meg. Det er da kosen kommer.
Men akkurat i dag skal jeg ikke gjøre stort. Hadde tenke å klippe plenene, men gressklipperen er ikke helt enig. Så jeg har satt sønnen og drømmemannen på det der prosjektet. Til den er starter i det minste. Jeg orker ikke sånt pell, luring og studering. Jeg vil at alt skal funke med en gang jeg trenger det! Har ikke tålmodighet til dette her tullet.
Ønsker dere ei flott helg. Så dukker jeg nok opp sånn i tide og utide fremover .. og plager vettet av dere med bilder fra terrassen, solnedganger og båtliv på sørlandskysten.
Måtte bare ha en liten siesta med beina høyt her, før jeg skal fortsette med denne nedvasken. Det er sykt kjedelig å vaske igrunnen, ikke akkurat det jeg liker best her i verden!
Å reise derimot .. Jeg er så klar for en tur snart! Pleier aldri gå så mye som et halvt å mellom hver gang vi er ute og farter. Men denne ganga ble det bare sånn og ikke har vi noen planer fremover heller.
Sommerferien blir sannsynligvis bare på hytta. Om værgudene er litt snille med oss og de har jo litt tid å forberede seg på, for ferie vår begynner nemlig ikke før i august. Hvis de to første ukene blir kalde og gufne håper iallefall jeg på en billig restplass den tredje uka. Da er jo til og med skolene begynt igjen, så det blir sikkert ikke så vanskelig å finne. Men egentlig tror jeg at jeg har glemt å dele de planene med drømmemannen.
Imens får jeg bare nyte minner fra tidligere turer. :o)
Sankthans, sankt hans, jonsok eller midtsommer er en kirkelig høytid til minne om døperen Johannes’ fødsel. Dagen feires den 24. juni og er oppkalt etter døperen Johannes’ danske helgennavn, St. Hans. Dagen var helligdag inntil 1770 da den ble avskaffet ved festdagsreduksjonen. «Jonsok» kommer av jónsvaka, som er norrønt og betyr «våkenatt for Jon» (en annen variant av Johannes). Sankthansaften feires 23. juni, kvelden før høytidsdagen, på samme måte som for eksempel jul-, påske- og pinseaften. Sankthansfeiringen er knyttet til gamle, før-kristne midtsommertradisjoner som har blitt markert på ulikt vis over hele Nord-Europa, oftere som en folkelig fest enn en kristen høytid. I Norge feires særlig sankthansaften som en sommerfest 23. juni, mange steder med store sankthansbål hvis været tillater det. (Wikipedia)
De siste årene har vi feiret St. Hans på hytta. I år er sønnen der med 8-10 venner. Egentlig har vi ikke noen tradisjon med å feire denne dagen. Det er en dag som alle andre, helt normale, hverdager. Da ungene var mindre bodde vi i Grovika, i en liten enebolig i Bygg for fremtiden, i Kristiansand. Et fantasifullt boligområde fra 1984 hvor diverse arkitekter fikk fri utfoldelse og kunne leke seg med det meste ingen hadde turt å satse på før. Til både glede og ergrelse for oss som kjøpte husene. Noen tok seg definitivt best ut på tegnebrettet. Vårt var ikke et av de, men for oss som fikk tre unger etterhvert ble huset rett og slett for lite. Og med de små tomtene var det ikke mulighet for å bygge ut heller. Derfor flytta vi derfra.
Boligområdet ligger fantastisk til. Rett ved Hamresanden og hadde egen, litt mindre strand enda nærmere. Det var her St. Hans ble feiret av de aller fleste som bodde der. Det føltes iallefall som om alle var der! Vi satt som sild i tønne på svabergene, prøvde å komme frem til en grill, eller kanten av bålet, for å grille en stakkarslig pølse eller tre til unger som aldri hadde vært så sultne i hele sitt liv. Ja der og da tror jeg nesten de holdt på å dø av sult alle tre! Det var sykt stress, men kjempekoselig. Etter at vi flytta i 1996 glei denne St. Hans feiringa litt ut på en måte, vi hadde ikke lengre noe naturlig møteplass for sånt og der ute hørte vi jo ikke til lengre.
Så kom noen år der vi satte hjemme og venta på unger som feira på egenhånd. Det var kjempeskummelt, men gikk heldigvis bra. Nå er alle så store at en ikke trenger å bekymre seg så mye over akkurat det der. De har klart seg så langt, og kommer nok ikke til å gjøre de aller største sprellene videre fremover. Puuuuh!
I natt har det regnet noe sykt. Sikkert like greit, slik at bålbrenninga ikke forårsaker så alt for mange skogbranner rundtomkring. Men nå ser det ut som om det lysner litt. Får håpe det ikke bare er et lite glimt før det høljer ned igjen, for jeg har allerede snora full av tøy!
Årets lyseste natt er foreløpig helt uten planer. Sannsynligheten for at drømmemannen og jeg bare blir sittende her aleine er stor. Han skal jo på jobb grytidlig i morra, jeg har tatt en avspaseringsdag. For i morra kommer de som skal bo i huset mitt en uke, og jeg er midt i innspurten av utvaskinga ..
Ikke fordi jeg er så effektiv eller overarbeidet. Men det er visst den dagen i dag også. Den klamme, svette, varme dagen. Men psyken er likevel klatra et par trappetrinn opp fra i går, sikkert fordi jeg har sovet litt bedre enn forrige natt. Heldigvis. :o)
Jeg vet ikke helt hva jeg skal kle meg i for tia. For jeg har vel ikke noe som er tynt nok egentlig. Lett og luftig og helst uten både armer og bein .. ikke fordi verken armene eller beina er så flotte at de bør vises mest mulig, men fordi jeg hater dette svette blaute tøyet som klistrer seg inntil kroppen!
Egentlig er jeg et litt sånn “lag på lag” menneske. Og da sikter jeg ikke til den ene valka utenpå den andre .. Men klesstilen altså! Omtrent sånn de kler seg i Egypt, og andre muslimske land, der de ikke skal vise noe. De kvinnene som, ifølge mennene i shorts, kler ute varmen. Men det er litt verre når varmen kommer innenfra. Har noen der ute forslag på hvordan en kan skyve ut denne hersens varmen så mottas de med takk.
Fikk akkurat beskjed om at jeg kunne forskyve arbeidstiden i sommer!! Jippi!! Han hadde ikke kontakta klubben, bare bestemt seg for at vi skulle gjøre det sånn den godeste sjefen min. Gjett om jeg ble glad!! Dagen begynte altså veldig bra og det er deilig når det er sånn innimellom.
Blir ikke så lang arbeidsdag dette. Jeg skal til lymfemassasje 14. 30. Første gang på leeeenge. Det ordna seg nemlig ikke slik at ho massøren min bare kunne presse meg inn mellom de andre der ho vikarierer. Der jeg kunne få det dekka av nav. For der var det så kaotisk at det der ble helt umulig. Men ho er fortsatt litt der jeg har vært tidligere, der jeg må betale alt selv, og der har jeg fått time i dag. Så lenge det hjelper for verken og de hovne beina mine så er det verdt 500 kroner i uka. For disse siste ukene har vært verre enn verst. Ulempen er at ho bare er der litt hver onsdag og fredag, og det er de dagene jeg er på jobb .. men akkurat nå gidder jeg ikke gruble så på det!
Min kjekke 18 åring er ikke noen skoleelev lengre. Med seg hjem i dag hadde han en karakterutskrift det virkelig står respekt av: 10 femmere, 4 firere og 2 treere. 0 timer og 0 dager i fravær. Når en tar i betraktning at dette er samme gutt som i ungdomsskolen bare gikk hjem når han synes læreren var teit, og det var faktisk nokså ofte – ja da har det tydeligvis skjedd et under på veien hit! Mye takket være lærerne på Maritim linje ved Kvadraturen Skolesenter.
Læreplass har han også fått. Om en drøy uke mønstrer han ombord på denne båten, som har sin hjemhavn i Stavanger.
Der blir han forhåpentligvis i to år. Ute en måned, hjemme en måned. Og når disse årene er over har han planer om å sette seg på skolebenken igjen for å ta en styrmannsutdanning.
Eller er det igrunnen det? Etter en stund uten søvn, eller med dårlig søvn, så blir jo det meste galt. Har jeg erfart. Likevel kjennes det ut som om jeg er inne i en ond sirkel. Igjen!! Og ikke vet jeg hvordan jeg skal finne veien ut ..
Jeg er så varm! Hele tiden. Og jeg er så utslitt at jeg snart ikke orker noe som helst. Så jeg vet ikke jeg, hadde jeg vært lege så hadde jeg nok gitt meg selv de der hormonene som kunne gjort livet mitt litt mer levelig akkurat nå. På tross av faren for blodpropp. For holder dette her på stor lengre nå, så tror jeg nesten ikke jeg overlever det heller. Og det hadde jo vært litt greit om den siste tiden ble litt hyggelig i det minste ..
I dag må jeg bare få dratt ned denne kroppen min til klesskapet og få rydda der. Enten den vil eller ei. Sånn er det med den saken. Uansett vær og sol og gode forhold for å få litt farge på kroppen.
Før i tia, før overgangen, så fikk jeg nesten abstinenser om jeg ikke fikk benytta meg av sola når den var her. Sol på kroppen var et must. Derfor var jeg brun også. Men det var før, nå er jeg så blågrå som jeg aldri har vært før! Jeg orker ikke tanken på å ligge i sola, og det er like mye varmen som bikinien si skyld. Eller ikke bikinien da, men det som skal oppi. Tragisk syn spør du meg. Og ingen andre enn meg selv kan gjøre noe med det heller.
Likevel orker jeg ikke engang ta fatt i det problemet. Orker ikke tenke på noe annet enn å komme meg gjennom dagen på best mulig måte. Har enda et håp om at dagen etter skal bli et hakk bedre. Noe den sjelden blir ..
Egentlig har jeg bare lyst til å grine. Kom et par tårer da drømmemannen var stått opp. Men hva hjelper det for? Ikke en dritt. Absolutt ingenting hjelper meg for tia og det er det som er så frustrerende. Når jeg tenker meg om så ble alt mye verre da jeg begynte å jobbe igjen. Hvorfor det? Jeg synes jo det er fantastisk å være tilbake og har ikke lyst til å gi opp det der igjen. Da blir jo alt mye, mye verre – igjen. Psyken iallefall. Jeg er ikke født til å gå hjemme og slenge heller. Så hvorfor kan ikke alt bare ordne seg nå. Bli sånn det var for halvannet år siden. Greit og koselig og med en termostat som funka ..
Jeg føler litt at drømmemannen er drittlei av dette her. Det må han jo bare være. Selv om han aldri har sagt noe som tyder på det. Men jeg har jo ikke noe overskudd til han heller, selv om jeg aldri så gjerne vil. Jeg blir varm og klam og svett bare han kommer inntil meg, og da føler en seg jo ikke akkurat så flott og fjong og klar for litt morro. Nei, jeg burde vel igrunne ikke ha gifta meg igjen, for hva har han gjort for å bli straffa på denne måten liksom? Hvor ble det av drømmedama hans?
Hva passer vel bedre enn dette bildet? Kvaliteten er ikke så mye å skryte av, det er knipset med mobilen. Drømmemannen skuer over drømmeplassen Phi Phi Island hvor vi tilbragte en uke av bryllupsreisa for 3 år siden. Føttene i hengekøya er mine. ;o)
Jeg elsker sko, men likevel er det ikke noe bedre enn å få de av seg sommerstid. Merkelige greier egentlig ..
Ja, ikke fordi vi skal på ferie, så vel er det ikke. Men vi flytter til sommerhuset. Hørtes ikke det flott ut? Sommerhuset .. mmm .. høres ut som ei romantisk, rødmalt stue utpå landet. Eller noe sånn. Tja, vi skal ikke så langt ut på landet, ikke er huset rødt heller og det er vel mer ei hytte enn et hus også. Ei skikkelig hytte. Der vi for det meste oppholder oss utendørs, uansett vær. Ja rent bortsett fra når det regner da.
Vi har til og med utedass! Og det er temmelig kjipt når ikke værgudene er på vår side, bare så det er sagt. Skulle gitt mye for en ordentlig “innedo” som delte tak med resten av hytta. Men en kan jo ikke få alt her i verden heller .. dessverre! Heldigvis er vi kommet litt lengre enn en sånn binge-ute-dass. Fra innsiden, før en åpner lokket vel og merke, så ser den nesten ut som en helt alminnelig do. Det er en snurredass, med flere kammer under, der innholdet liksom skal bli til jord etterhvert som du snurrer rundt og bytter kammer. Men det funker ikke helt sånn egentlig .. Dessuten er det helt umulig å få små unger til å bruke den. Den er ekkel og skummel og de skal overhodet ikke sitte på det der! Nei da er det nesten bedre å tisse i buksa!!
Hytta ble bygd av mine foreldre det året jeg ble født. For kjempelenge siden altså. Tomta fikk mamma av sine foreldre som en gang i tia eide halve øya. Ho kom nemlig derfra mamma. Var øyboer til ho flytta til byen som 15-åring for å jobbe.
Blir litt stress å komme seg på jobb derfra. Først i båt, så i bil. Dessuten er det mye lengre enn vi er vant til. Men likevel er det ganske deilig å være der, når freden senker seg litt og en har kommet i orden. Sommeren blir på en måte så mye lengre når en bor der ute på øya.
Tidligere kjørte jeg båt til og fra jobb når jeg var der. Men det var før vi skifta til en daycruiser. Synes liksom den er litt for fin til å ligge og slenge på ei kommunal steinbrygge sånn hele dagen, mens vi er på jobb. Da var det lettere med skjærgårdsjeepen. Den var litt enklere å parkere liksom. Men om vi nå tar båten innimellom så ligger denne brygga midt mellom drømmemannens og min arbeidsplass. Sånn ca. 7 minutter å gå for hver av oss. Kan det bli mer beleielig?
Utfordringen er likevel den at vi begynner til forskjellige tider. Så de to siste årene har jeg fått lov å ha min helt personlige arbeidstid på jobb. Bare for at det blir lettere for oss. Jeg har begynt 6.30 og jobba til 13.30. Perfekt spør du meg. Men de i klubben var ikke helt enige. Grafisk vil gjerne ha en finger, for ikke å si hele hånda, med i det meste som skjer på arbeidsplassen. Så de likte ikke denne avtalen mellom sjefen min og meg. Derfor har jeg ikke fått noe klarsignal i år. Ikke enda. Han måtte sende mail til klubben og høre om det var greit for dem først .. Litt teit spør du meg. Det går jo ikke ut over noen andre om jeg har litt forskjøvet arbeidstid noen uker på sommeren. Jeg gjør jo det jeg skal, og enda litt til, for da er det jo så stille og deilige og nesten ikke andre mennesker på jobb. En kan jobbe helt uten forstyrrelser og avbrudd og slipper alt bråket rundt på alle kanter.
Jeg krysser fingrene for at det går greit i år også. Hvis ikke så må jeg finne en annen løsning og jeg aner ikke hva det skal være. Buss er jo et alternativ, har jeg hørt, men jeg kan jo ikke fordra å ta bussen .. Dessuten får vi et lite problem med å komme oss over til fastlandet. Vi har jo bare en båt!
Tidligere år har jeg leid ut huset om sommeren. Har forsøkt i år også, men annonsen på finn.no har på et eller annet merkelig vis “ramla ut” slik at den ikke har vært søkbar. Selv om det har sett helt greit ut på min side så viste det seg likevel at det var umulig å finne huset om en ikke hadde finnkoden. Og den er det jo ingen som har om ikke de har sett annonsen .. Dermed har jeg bare leid ut en uke og de som skal bo her kommer fredag ettermiddag.
Ganske irriterende å rydde alt ut bare for en uke. Spesielt når det er de jeg har kjøpt annonsen hos som har skylda. Men det blir i det minste en skikkelig opprydding her, en blir kvitt masse dritt som en ellers bare ville spart på, får en skikkelig sommerrengjøring fra innerst til ytterst. Og det er jo veldig greit. Det er liksom litt som å få betalt for å rydde i sitt eget rot dette her, og om en ser på det på den måten så er det jo ikke så ille. Det er nesten litt rart å komme hjem igjen utpå høsten, for huset er litt upersonlig og ukjent på en måte. Men det varer jo ikke så lenge før vi har fått rota alt skikkelig til igjen, sånn at det ikke er noen tvil om at det bor noen her lengre.
I år skal alt bli mye bedre. Vi skal slutte og spare på gammel dritt som vi ikke bruker mer. Det skal kastes, eller gis bort til andre som samler på andres gamle dritt .. Her skal vi ha alt på stell etter sommeren også. Ting skal ha sin faste plass og være lette å finne. Vi skal kvitte oss med det som vi ikke bruker. Nå holder jeg på med klesskapet mitt, eller jeg sitter jo her da, for jeg har igrunnen ikke lyst å fortsette der nede. Men i morra .. da må jeg bare!!
Merkelig det der. En har liksom så god tid på seg. Et hav av tid. Det er jo kjempelenge til sommeren .. men så plutselig er tia på feil side, den er blitt fortid, helt uten at du har merka det. Og det er like overraskende år etter år etter år!
