Jeg har kanskje ikke kompetanse til å uttale meg om akkurat det der. For jeg har aldri røykt en røyk i hele mitt liv. Ikke fordi jeg satt meg det målet i ungdommen, men fordi jeg ikke synes det var noe godt. Jeg har forsøkt et trekk eller tre, og det gav ikke mersmak. Det lukter fælt og smaker vondt! Selv om jeg er vokst opp i et hjem med røykende foreldre, og søster, så har det aldri frista. Men jeg skjønner ikke helt at det kan være så vanskelig å bli kvitt den der giftpinnen. Spesielt ikke når en vet hva det gjør med kroppen din og hvor skadelig det egentlig er. Min far døde av kols, så jeg har sett det på nært hold, hvor galt det kan gå når en er riktig uheldig ..
Ser ikke frem til å ha folk. Har mest lyst til å grave meg ned en plass for å slippe heteturer og frostrier og vondt både her og der. Lurer litt på om jeg er syk egentlig. Kanskje det ikke er heteturer lengre, men feber? Uansett, det er ikke greit å ha det sånn. Ikke fikk jeg noe hjelp hos legen heller. For de vil ikke gi meg hormoner pga. faren for blodpropp. Det er vel en av bivirkningene av den type piller, og når en er disponert for sånt fra før av så er det muligens det beste. Å styre unna. Men jeg tror nesten, om det var opp til meg bare, at jeg hadde tatt den sjansen. For som sagt, dette her er ikke noe liv.
Jeg har for tia nok med meg selv. Mer enn nok. Så jeg synes veldig synd på drømmemannen som gir og gir og aldri får noe tilbake. Hvor lenge holder han ut dette her? Noen ganger tenker jeg at det hadde vært bedre å vært aleine, hadde iallefall sluppet å ha så dårlig samvittighet hele tiden. For at jeg ikke strekker til.
Sitter her nesten uten tøy. En tynn tunika i lin som iallefall ikke gjør det varmere. Likevel renner svetten med jevne mellomrom. Eller nesten uten mellomrom. I ett. Det er ekkelt og klamt og en føler seg ikke akkurat attraktiv! Noen ganger føler jeg at det liksom ikke er noen vits i å sminke seg en gang, for det renner jo bare av det også. Men så kan jeg jo ikke bare gi faen heller. Gjøre helhetsinntrykket verre enn det er. Men hårsveisen er flott! Selv om det er temmelig klamt inntil hårrøttene også. Nesten som da vi var i Thailand og luftfuktigheten var skyhøy. Bortsett fra at nå er jeg aleine om å ha det sånn. Det gjør jo ikke saken bedre. Dessuten er jeg ikke i Thailand heller, og her jeg er er det ikke engang varmt!
Rhododendroen utenfor synger på siste vers nå. Bildet er tatt for en uke siden, så nå ser den litt mer pjusk ut. Kanskje føler den seg like stusselig som meg? Men den vet jo i det minste at det kommer en ny sjanse til neste vår. Med like flott blomstring som tidligere år. Jeg vet ikke hva neste år bringer. Men nå kan det vel ikke bli stort verre .. skulle en tro ..
Så legen gav deg ikke noe no heller,rart kor forskjellige leger er.Jeg har en fast gynekolog på sykehuset,han gav meg østrogen uten å spørre om der var svakheter i familien,jeg måtte bare ta mamografi annen vert år,uansett så sier han att det er trist att kvinner velger bort østrogen i frykt for brystkreft,han mener muligheten er svært liten for å få brystkreft av østrogen
Heisann pjuska 🙂 dagen kan umulig bli verre? håper det kommer seg utover dagen, men forstår hvordan du føler deg, en dårlig dag behøver ikke nødvendigvis bli bedre av besøk.
Hender jeg også lurer på om det beste hadde vært å flytte for meg sjøl uti skogen, men de holder vel ut med oss disse drømmemennene :))