Hårprodukter på nett

Det er mange år siden jeg shoppa hårprodukter hos frisøren. Hvorfor skal en det når det er så mye billigere på nett? Etterhvert skjønte min frisør også det, at her var det ikke noe å komme etter. Ho fortsatte å fortelle hvilke produkter ho brukte på meg, men lurte aldri på om jeg skulle ha noe .. det var deilig å bli kvitt det der kjøpepresset igrunnen. Jeg kan ikke fordra sånt. Jeg kjøper når jeg vil kjøpe selv. Om noen forsøker å selge meg noe skal jeg iallefall ikke ha det!

Til å begynne med bestilte jeg fra England. Men etterhvert skjønte tydeligvis myndighetene at her kunne de få inn litt cash, så plutselig ble det toll på det du bestilte. Og da var litt av fortjenesten vekk. Ja ikke bare litt heller, det ble jo nesten like dyrt som hos frisøerene. Om du ikke handlet for under 200 kroner da. Men hva får du for det liksom? Ikke så veldig mye. Dessuten pleier jeg jo å samle opp litt, så det blir en del hver gang. Slipper å bestille så ofte da.

Det er mange aktører å velge mellom. Nå skal jeg forsøke Blush.no. Det ser ut som om de ligger veldig godt an prismessig. Bedre enn blivakker.no som jeg har brukt de siste årene.

Jeg er jo veldig glad i alt som kan ordnes over internett jeg da. Har jo til og med ordna meg en drømmemann derfra. Det er utrolig hvor mye flott det er å få fatt i der … ;o)

Shopper du hårprodukter på nett? Hvis ikke, ta en klikk inn på linken her og prøv da vel! :o)

var uri = ‘http://impno.tradedoubler.com/imp?type(js)g(19032938)a(1914528)’ + new String (Math.random()).substring (2, 11);
document.write(”);

Mange rare tanker

Februar allerede og jeg sitter fortsatt her i heimen. Det er rart. Virker så uhyggelig lenge siden jeg ble sykmeldt, og egentlig er det jo det også. Veldig lenge. Men på samme tid så har det jo gått ganske fort også da. Spesielt de siste ukene. Jeg føler meg stort sett bra, om du ser bort ifra noen dager innimellom. De dagene som kommer etter dager jeg har trodd at alt er som før. At jeg kan gjøre ALT, helst på en gang, uten at det skal få følger .. kommer fort ned på jorda igjen kan du si. Alt er ikke helt som det skal være likevel. Men kan ikke helt sette fingeren på hva det er som er galt.

Jeg blir rett og slett dårlig når jeg står på litt. Står for mye, sjauer for mye, går for mye. Og til og med når jeg sitter for mye med beina ned!! Å gjett om det irriterer meg da? Jeg vil jo at alt skal funke nå! Men virkeligheten er at jeg får vondt både her og der etter en litt stressende dag, beina hovner og det kjennes ut som om jeg har influensa ..

Beina ja, jeg skulle ønske jeg kunne skifte de ut. Eller iallefall det ene. Det blir varmt og digert og dunkende innimellom. Jeg lurer på hva det kommer av igrunnen. Er det fordi det ble noe galt under åreknuteoperasjonen, eller er det noe helt annet. Har jo gått rundt med det vonde beinet i 17 år, men da visste jeg jo at det var knutene på baksiden av leggen som gjorde det. Nå vet jeg ikke hva det er, og det skremmer meg ærlig talt litt. Ikke bare litt heller. Noen ganger er jeg livredd jeg skal dø av blodpropp. Sånn helt uten at noen merker det. Sånn stille og rolig, og på morra’n så ligger jeg bare der i senga ved siden av drømmemannen og er klin dau liksom. Å gøy hadde det vært?

Legen vet at jeg sliter med dette. Men hver gang jeg er der så er ikke beinet så galt. For det skjer mest på kveldene og nettene av en eller annen merkelig grunn. Og da er jo ikke jeg hos legen.

Jeg gruer meg til den lange flyturen. Ikke bare fordi det er gørrkjedelig og vondt å sitte still så lenge. Men jeg er redd det skal skje noe galt. Med beinet. Det er jo ikke sikkert det hjelper verken med blodfortynnende, vanndrivende eller støttestrømper og jeg har jo ingen mulighet for å legge beinet høyt uansett. Jeg kan jo ikke gjøre annet enn å krysse fingrene og håpe det går greit ..

Deppepillene, er det de som gjør at jeg ellers føler meg så bra? Hva skjer når jeg skal slutte med dem da? Er det en feilkopling oppe i hodet mitt som gjør at jeg ramler rett tilbake i elendigheten da? Og hvorfor ble egentlig alt så galt i utgangspunktet?

Det er mye rart en kan gruble og tenke på. Men som regel hjelper det ikke en dritt. Så hvorfor jeg går rundt og funderer på alt og ingenting skjønner jeg ikke. Kanskje jeg bare har for mye fritid? At hjernen må fylles med et eller annet og da blir dette det mest nærliggende.

Kanskje alt blir bedre når jeg begynner å jobbe igjen? Men det er jeg også litt redd for. Kommer jeg til å klare det? Kommer jeg noen gang til å klare å jobbe fullt og likevel fungere sånn tålig etter jobb også? Eller blir jeg blitt en sånn pingle som ikke klarer noen ting?

Er jeg blitt et pillespisende nervevrak uten ryggrad? Slik mine foreldre beskreiv de som mottok sykepenger og ellers så ganske normale ut på utsiden .. de hadde sikkert gremmes over meg om de hadde vært i live nå. Begge to. For mamma mente jo alltid akkurat det samme som pappa. Det han sa var lov. Det er derfor jeg innimellom skulle ønske at han hadde dødd først, slik at vi kunne blitt kjent med mamma på ordentlig. Sånn uten fasiten ved siden av. For jeg er ganske sikker på at ho hadde egne meninger ho også, de ble bare ikke hørt ..

Jadda, kanskje jeg har godt av litt ferie nå. Til varmere strøk. Skifte vegger liksom. Iallefall hadde det sikkert vært lurt å begynne å pakke snart. Tenke på det i det minste. For det kan jo være jeg overlever flyturen og får to uforglemmelige uker i Mexico, om jeg er riktig heldig!

Ikke så mange positive input herfra i dag, men det kommer seg sikket utover dagen …

Bildene stjal jeg fra google.no