Jeg kjeder meg. Har gjort det siden jeg begynte å våkne etter turen. Har lyst til å finne på noe hele tiden, så dermed tyder det på at jeg ikke har så godt av å gå her og dingle uten å ha jobben å gå til lengre. Men jeg har sovet noe innmari de siste dagene. Eller nettene blir vel mer riktig. For jeg sover aldri på dagen. Om jeg ikke har 40 i feber og er helt vekke da. Men det er jo heller sjeldent nå.
Trengte det sikkert, men håper det er over nå. Kan jo ikke sove bort livet heller. Ikke nå, som jeg er kommet ut av dvalen eller hva jeg skal kalle det, det siste halvåret jeg har hangla meg gjennom.
I morra er det allerede mars. Noen ganger lurer jeg veldig på hvor alle disse dagene er blitt av. Det har gått seint og fort på samme tid. Men jeg har ikke akkurat kjedet meg, ikke før nå.
Kanskje holder jeg på å finne tilbake til meg selv. Ho der som var her før. Ho som fikk gjort noe. Som ikke tilbragte så mange timer på raua i sofaen. For ho liker jeg egentlig ikke. Den slappe, trøtte og tafatte, som bare sitter her og ser livet gå forbi.
Heldigvis skal jeg ut i kveld. På kusinetreff. Fire stykker er vi, inkludert meg selv og søstera mi. Som dere skjønner har jeg en enorm familie, hele to kusiner! Og det var det. Pluss mora til disse her da, som altså er søstera til mamma og dermed tanta mi. Og en fetter. Men han kommer ikke. Her er det kun jentesnakk, så jeg tror han hadde følt seg litt utenfor uansett.
I dag har jeg vært sjåfør for dattera mi. Først til legen og så på sykehuset for å ta noen blodprøver. For å ha noen å kjøre i så måtte jeg opp kl. 5 og svippe drømmemannen på jobb, slik at jeg kunne ha bilen. Men jeg sovnet som en stein igjen etterpå og rakk såvidt å stelle meg før vi måtte kjøre, sånn at ho rakk timen. Ho skulle sjekke om ho var arvelig belastet for å få blodpropp. Ikke visste jeg at det gikk an å sjekke ved å ta en blodprøve, men så lett var det altså. Så nå venter vi spent på resultatene.
Ellers har vi vært ut og inn i noen butikker. Sett på vårvarene. Åh! Så mye fint det er kommet inn nå. Typisk meg. Finne så mye fint når jeg er blakk. Merkelig det der, er det bare meg som har det sånn eller? For når jeg skal ut for å ha noe, da sliter jeg normalt veldig med å finne noe jeg liker .. når pengene bare ligger der og ber om å bli brukt liksom.
Drømmemannen har skadet seg. Derfor kunne jeg ikke si at han måtte gå til jobb i dag. Han skuffa terrassen og trodde han var like ung og spretten som før i tia. Eller noe sånn. Dermed hoppa han likegodt ned fra andre etasje. Går det an å være så teit da? Stigen sto jo allerede støttet opp mot rekkverket! Han gikk selvsagt rett gjennom snøen og ned i bakken med et smell .. rett på hælen. Så nå går han her og stønner og peser og kan ikke forstå hvorfor det ikke gikk like greit som sist, for det er sikkert bare et år siden. Et år og 20 kilo prøvde jeg å rette det til, men vet ikke helt om den glei inn ..
Ikke vil han til legen heller. For der kan de jo selvsagt ikke gjøre noe. Da får han bare beskjed om å ikke trø på det før det er bra igjen. Mener mannen. Så da får han jo bare gå her og ha vondt da. Krysser bare fingrene for at det ikke er knekt noe inni der, sånn at det aldri går over igjen. For syke menn, de er ikke helt koselige å omgås. Kronisk syke menn må være et sant lite helvete!
Fikk jeg sagt, som har vært sykmeldt et halvt år snart .. :-S
Vi hadde kun en utflukt som var i regi av Ving på vår ferie i Mexico. Vi måtte jo se litt av disse Maya-ruinene mens vi var der, og da er det litt ok å ha med folk som kan litt om historien. Aller helst ville jeg sett Chitchén Itza som vi så på Travel Channel rett før vi dro, men sånn ble det ikke ..
Dagen startet ikke så bra! Hotellet hadde glemt å lage nistepakkene våre, så frokost ble det dårlig med. Den måtte vi kjøpe i en bod rett der bussen skulle plukke oss opp. Eller iallefall der vi hadde blitt fortalt at den skulle komme. 20 minutter etter avtalt tid kom reiselederen. Sur som ei potte og litt stressa. Bussen hadde stoppa et kvartal lengre oppe. Vi fikk verken unnskyldning for det, eller fordi de kom for seint .. Heldigvis viste reiselederen seg å være veldig flink til det ho skulle. Fortelle oss om mayakulturen og alle ruinene. Ho ble bedre og bedre utover dagen, så det er mulig ho bare var sur fordi ho hadde forsovet seg.
Coba – mayaruinene som ligger gjemt inne i jungelen. Det sies at mayaindianerne gjemte seg her da spanjolene kom til Yucatán. Området er stort og det finnes ca. 6.500 bygninger her. Men alt er ikke utgravd ennå, og det er mye igjen å utforske.
Sykkel var fremkomstmiddelet vårt i jungelen. Men siden vi hadde ferie så fikk vi andre til å trø! Vi syklet rundt på stier i jungelen og fikk se kirken og ballbanen, og de som turde kunne bestige Noh og Mul som med sine 42 meter er den høyeste pyramiden på Yucatán. Dette måtte selvsagt drømmemannen!! Jeg skulle nok ha kommet meg opp, og helt sikkert ned igjen også, men sannsynligvis på en lite behaglig måte. Derfor lot jeg være.
Lunsjen ble inntatt på en restaurant ved Coba med nydelig utsikt over en innsjø. Det ble påstått at det befant seg en del krokodiller i denne innsjøen, og områdene rundt, men vi så ikke noen. Selv ikke etter at drømmemannen hadde tusla rundt uti sivene der.
Så gikk ferden mot Tulum. Det er det eneste stedet langs kysten hvor Mayaindianerne har etterlatt ruiner. Sannsynligvis brukte de mesteparten av tiden ute til havs hvor de gjennomførte handel med andre stammer eller folkegrupper. Derfor er det få bosetninger langs kysten.
I Tulum blir det tid til å nyte stranden. Den er kjent for sin hvite sand, sitt turkise vann og rolige atmosfære – het det i turbeskrivelsen. Var vel tilbake i 17 tiden på ettermiddagen, mens det i beskrivelsen sto kl. 19.00. Det sto også at vi fikk tid på egenhånd på en av verdens vakreste strender, og det regner jeg med var den stranda vi bodde på noen dager tidligere. For denne stranda nedforbi ruinene kan umulig ha vært det de beskreiv. Sannsynligvis har de forandret på turen, og droppa hele badinga som den egentlig skulle vært! Vi rakk i det minste å dukke oss og det var ganske deilig etter å ha vandret rundt mellom forhistoriske ruiner hele dagen.
I ruinene i Tulum krydde det av iguaner. De som vi bare har fått et kjapt glimt av tidligere vrimlet overalt her. I gresset, på hver en søyle, på toppen av steinbygningene.
Og med disse tre avslutter jeg denne utflukten. :o)
Cozumel er en meksikansk øy og kommune i Det karibiske hav som hører til delstaten Quintana Roo. Cozumel befinner seg omtrent 20 kilometer fra fastlandet, og transport dit foregår med båt fra Playa del Carmen flere ganger daglig. Størstedelen av befolkningen på Cozumel bor i byen San Miguel. Cozumel er Mexicos største øy, og arealet er 647,33 km².
Øya er berømt som turiststed, spesielt for dykking. Men øya er også full av historie og mayaruiner. Noen av dem er åpne for besøk. En stor del av den nesten 5 mil lange øya er dekket av jungel og her lever noen pattedyr og fugler som er spesielle for øya.
Hovedstaden er San Miguel. Her finner du en havnepromenade, butikker, og et pulserende natteliv som konkurrerer i popularitet med nattdykking. Øya har en kystside, med roligere strender og en som ligger mot åpent hav. Den sistnevnte er ikke egnet for bading da det er kraftige understrømmer og bølger der. Butikkene i San Miguel henvendte seg tydelig til rike amerikanske turister. Prisene var oppgitt i amerikanske dollar og langs strandpormenaden var det nokså amerikanisert med diverse eventyrfigurer a la Disneyland. Dette er tydelig et yndet stoppsted for cruisebåtturister, så båtene lå på rekke og rad i havna.
Vi dro hit på dagstur. Leide mopeder og kjørte rundt øya på egenhånd. Vi hadde egentlig en plan om å se på noen mayaruiner, men kjørte visst forbi skiltet uten å registrere det .. dermed ble det mest strender og hav, pluss en kul liten hippieplass vi stoppet på underveis.
Bob Marley var sterkt representert her.
Det var milevis med strender her også. Nesten uten folk. Vi hadde med badetøy, men det ble ingen badestopp. Vi badet jo hver dag ellers, så nå var det kun oppdagelsesferd som gjalt. Det er gøy å reise på egenhånd, slippe å ta hensyn til et helt reiseselskap og ta masse stopp her og der som overhodet ikke er interessant.
Mye rart på en plass. Mezcalitos Bar & grill var det siste stoppet vi hadde før vi var fremme til utgangspunktet igjen. En merkelig plass med mange rare detaljer.
På Cozumel finner du også verdens minste Hard Rock Cafe. Her hadde vi dagens siste stopp, for å smake på verdens beste Strawberry daiqueri, før vi tok båten tilbake til Playa del Carmen igjen.
Tulum er et tettsted i kommunen Solidaridad i den meksikanske delstaten Quintana Roo. Tettstedet befinner seg nær de arkeologiske ruinene av Tulum. Tidligere var dette et svært rolig sted, men på grunn av den økende turismen har folketallet steget kraftig de siste årene. For tiden bor det omtrent 15.000 innbyggere her. Shopping i Tulum er et lite givende prosjekt. Du finner noen få butikker og en del boder langs gatene, med typiske turistting, ting du ellers kan få kjøpt alle andre plasser i Mexico.
Vi booka hotell via nettet før vi reiste hjemmefra. Jeg hadde funnet noen bilder av “pinnehytter” på ei fantastisk strand. Dette måtte vi bare oppleve! Hadde vi visst hva vi gikk til, så hadde vi nok booka mer enn ei natt. Det var som en drøm, og jeg reiser veldig gjerne tilbake hit. Til tross for vanen vi har fått om å ikke reise til samme plass flere ganger.
Når det gjelder overnatting har du alle muligheter. Tulum er full av overnattingsteder som ligger strødd nedover stranda. Her er alt fra luskushoteller til billige backpackersteder. Stort sett kan du bare reise ned og finne et sted ved ankomst, men i høysesongen lønner det seg å bestille på forhånd. En del norske turoperatører har også pakketurer hit hvis du foretrekker det. Maten i Tulum er stort sett svært god og det er nok av restauranter å velge mellom.
Vi bodde på Papaya Playa. Og jeg kunne godt ha vært er en uke – minst! For en plass! Dette er nok en av disse plassene som kalles backpackersted. Men føler meg veldig hjemme på slike plasser jeg, tror det ligger en aldri så liten hippie gjemt inni meg!
To store hytter, bungalows, hadde vi. To par i hver hytte. De store hyttene hadde dusj og toalett, mens de andre små bare hadde en felleshytte i nærheten med sådan faciliteter.
Nærmere paradis enn dette tror jeg neppe jeg kommer. Ikke så mye å oppleve kanskje, men skal du ha en ferie som er god for kropp og sjel, finne deg selv på en måte, så må vel dette være det perfekte reiesmål. Stille, rolig, palmesus og bølgeskvulp .. Kan det bli bedre?
Det var merkelig lite fok her. Noen få par, pluss gjengen vår. Men jeg tror vi satte spor etter oss. Vi hadde verdens lengste lunsj. Begynte i 14.30 tiden og slutta av rundt midnatt. Inkludert matservering to ganger, happy hour i tre timer, tequila, vin og øl. For 8 personer kom dette gildet på 6000 pesos, og da var en flaske tequila til 2000 pesos inkludert! Tror ikke de noen gang hadde hatt en sånn omsetning her på en kveld.
Vi reiste med Ving, et reiseselskap jeg foretrekker fremfor de andre. Etter min mening har de oppdaterte og flinke medarbeidere. Nettsiden deres er enkel og grei og finne frem på (jeg bestiller alltid reisene via nettet) og de har greie reisemål som stort sett har passet oss. Da vi reiste med barn var det her vi fant de rimeligste prisene av alle.
Hotellet vårt, Pelicano Inn, ble valgt fordi det var nokså rimelig. Vi pleier ikke tilbringe så mye tid der, så derfor foretrekker jeg pris fremfor standard. Og det er jo her som med alt annet, du får det du betaler for. Etter å ha booka leste jeg en del anmeldelser jeg fant på google.no fra tidligere gjester, og de var ikke positive. Så det var med litt blandede følelser jeg ankom stedet. Jeg hadde jo tross alt “lurt” med meg tre vennepar på dette her, så det burde jo helst være bra.
Rommet var stort og greit nok. To senger og ellers veldig sparsomt møblert. Her kunne de med enkle knep klart å gjøre atmosfæren mye hyggeligere. I en krok hadde vi et plastbord, og ellers ikke noe! Utenfor var det et bord og to stoler. Putene og madrassene var HARDE, det var omtrent som å ligge på golvet. Men en ble jo vant til det også etterhvert. Rengjøringen var helt ok, nye håndklær både inne og på stranda hver dag. Vi leide nøkkel til safen, men selv om vi ikke var så flinke til å få ting inn dit ble ingenting borte. De vi var i kontakt med på hotellet var veldig hyggelige. Og alt i alt er vi veldig fornøyd med oppholdet.
Selve fasaden mot gata var hele halvannen meter bred! Hihi, førsteinntrykket var ikke helt toppers, men det viste seg å være litt feil. Beliggenheten, rett på stranda på den ene siden, og bare noen meter fra 5th Avenue på den andre siden, var helt perfekt! Mer sentralt går det ikke an å få det.
Vi hadde betalt for frokost på hotellet. Noe jeg, som er helt imot all inklusive, synes er veldig greit. Da får en et godt påskudd for å komme opp av senga på et normalt tidspunkt selv om det er ferie. Og om en reiser sammen med noen er det en grei start på dagen.
Reisefølget mitt starta dagen på den ene terrassen. Med en Gammel Dansk og en øl eller to før frokost. Medisin for magen, men jeg hadde ikke noe magetrøbbel jeg heller, selv om jeg sto over den flytende forfrokosten!
Det var ikke frokostbuffet. Men vi kunne velge mellom seks forskjellige retter som ble tilberedt på bestilling. Helt greit, og godt mat.
Stranda utenfor hotellet. Hvem kan vel klage over dette? Selv om været var litt skiftende de første dagene .. Det var strand, sjø og himmel så langt du kunne se – alle veier! Ikke overbefolket heller, selv om det kom litt flere når været bedret seg.
Om vi en gang skal tilbake hit velger jeg gladelig samme hotellet igjen. :o)
Playa del Carmen var en gang en gammel fiskerlandsby på Yucatán-halvøyas kyst. Den har vokst til å bli et sjarmerende turistmål med noe for enhver smak. Cancun by som er den nærmeste storbyen ligger ca. 65 km fra Playa del Carmen. Her var vi bare innom en dag det regnet, fikk med oss et marked og et digert kjøpesenter, men det ble lite shopping. Jeg er ikke helt i shoppingmodus når jeg er på ferie. Hjemme derimot .. Merkelige greier!
Vi reiste direkte fra Gardermoen. Flyturen tok 12 timer ned og litt over 9 timer hjem igjen. Noen forferdelige timer! Trangt og jævelig rett og slett, selv om vi hadde oppgradert til større benplass. Vi landet i Cancun. Buss fra flyplassen til Playa del Carmen tar ca. 1 time (65 km). Vi bestilte busstransport med Ving, men omtrent hver gang vi gjør det så angrer vi litt. Det hadde vært så mye kjappere å ta en taxi. Hadde sluppet å innom alle de andre hotellene på veien. Bussen tok oss ikke helt ned til hotellet heller, for her var det gågate, så vi måtte dra koffertene på plass selv. Men hvem har da vondt av å gå noen meter etter mer enn 14 timer på baken?? Playa del Carmen er et av Yucatán-halvøyas største feriesteder. Det føltes ikke slik egentlig, bortsett fra i 5th Avenue som er hovedgata Her var det butikker i alle fasonger. En del jallabutikker som finnes på ethvert feriemål, men også mer eksklusive shoppingmuligheter. Prisene var omtrent halvparten av hjemme.
Det fins et godt utvalg av restauranter med både meksikansk og internasjonalt kjøkken langs hovedgaten. Fisk og skalldyr anbefales! Men jeg har fått et litt anstrengt forhold til seafood etter en heller dårlig opplevelse i Thailand for noen år siden, så jeg blir nesten kvalm bare av tanken. Men ifølge drømmemannen var seafood’en her kjempegod. Går du et par kvartaler opp havner du midt i det meksikanske hverdagslivet med hjemmelaget fajitas, guacamole og en herlig blanding av feriegjester og lokalbefolkning. Utrolig hyggelig, godt og billig. Så tør du spise sammen med lokalbefolkningen så anbefaler jeg dette på det sterkeste! Det er ikke alltid du helt skjønner hva du spiser, men det smakte iallefall godt og ingen av oss ble syke. Prisene her ble omtrent halvert i forhold til prisnivået i 5th Avenue, altså ca. 1/4 av hva du må betale hjemme for et måltid ute, alt ettersom hvor du spiser selvsagt.
Det er vanlig å gi tips på restaurantene. Men det de glemte å si er at det ikke bare er vanlig, men de forlanger det! Vi var i den litt uheldige situasjonen et par ganger, og avrundet oppover til nærmeste hundrepesos, og da fikk vi høre det!! Kelneren kom rett og slett tilbake med regninga og pengene og fortalte oss surt at de forventet minst 10% i tips! Så her må pengene frem, enten du er fornøyd eller ikke. Noen restauranter hadde lagt til tips som en egen post på regninga, og det er like greit når det på en måte er en del av rden uansett. Dessuten får de jo likevel en del ekstra i tillegg. Kanskje alle burde gjort det heller? Virker iallefall mye lurere enn å komme tilbake for å klage på for lite tips .. for oss virker jo det litt frekt og da har vi iallefall ikke lyst til å gi mer enn det absolutt nødvendigste.
Yucatán-halvøya har kyst mot Mexicogulfen og Det karibiske hav. Landskapet på vestsiden av halvøya er tørt og karrig, mens østsiden har skoger, jungel og fantastiske strender. Stranden i Playa del Carmen er ca.15 km, langgrunn og barnevennlig sies det, selv om jeg synes det var veldig store bølger og mye understrømmer der. Stranden består av finkornet, hvit korallsand som aldri brenner under føttene. Akkurat det var en ny opplevelse! Du kan finne mer eller mindre urørte strender langs hele kysten og på øyene. Kilometer på kilometer med kritthvit korallsand og turkisblått karibisk hav så langt du ser. Mange av strandbarene holder åpent om kvelden, og en del av dem har liveband som underholder gjestene. Stemningsfullt og romantisk, med småbord i sanden og tente lykter. En kort båttur unna, spesielt rundt øya Cozumel, venter korallrev og noen av verdens beste dykkersteder.
Som sagt er ikke jeg helt i shoppingmodus på ferie. Selv om det var mye jeg godt kunne ha tenkt meg å hatt med hjem. Problemet var jo bare det at det var større ting, eller veldig knusbare ting. Hengekøyer finnes i ulike størrelser, fra en-manns til “king size” for hele familien. Langs hovedgaten, kan man finne alt fra vanlig turistshopping, håndarbeid i keramikk, tre og sølv, klær i ulike stiler, spennende innredningsdetaljer og originale ting laget av skatter funnet på stranden, for eksempel kalebass-lamper. Her finner man også flere minimarkeder. Tverrgatene har også endel shopping og det er der, eller på Avenue 10 til 30 man finner lavere priser, men utvalget er også noe begrenset. Selgerne her er ikke like pågående, faktisk ganske hyggelige. Men det er ikke alle som forstår engelsk. Her må du ta ibruk fingerspråket, penn og papir og de få strofene du kan av spansk. De fleste butikkene har priset varene med faste priser, men gir iblant rabatt hvis du kjøper mye. I mindre lokaler kan du ofte prute ned mot 30 til 50% hvis du kan kunsten å prute da. Der er jeg heller litt elendig, så jeg overlater det til drømmemannen, selv om han ikke er stort bedre! Det ender gjerne med at jeg er litt småirritert fordi han gir seg så lett, men tør ikke klage så mye, for jeg kunne jo bare ha gjort det selv da!
Valuta og kredittkort. Pesos (MXN). Da vi var der regnet vi at 100 pesos var lik 50 norske kroner. US dollars er også veldig gangbar valuta. Vi hadde ikke med noen kontanter ned og ikke fant vi valutaen i minibankene på Gardermoen heller, så vi tok ut alt vi brukte i minibankene der nede. Det finne minibanker mange steder, men du kan bare ta ut 3000 pesos pr. gang. Vil du ta ut mer kontanter må du gå til de store bankene som finnes i hele Playa del Carmen, eller en tur oppover i gatene til du finner Mega. Der var maksbeløpet 6000. Alle kjente kort aksepteres.
Elektrisitet. 110 volt. Du trenger adapter hvis apparatet ditt kan omstilles. Hvis ikke må du ha en transformator. Jeg er litt avhengig av en hårføner for å ikke få så mange krøller. Denne ganga glemte jeg å ta med meg en hjemmenfra. Har opptil flere reisehårfønere, for jeg glemmer dem hjemme stadig vekk. Så jeg kjøpte en som var beregnet for 110 volt. Et lurt kjøp! Den blåste skikkelig, noe de andre ikke har gjort, selv om de har vært av den typen som kan omstilles fra 220 til 110 volt.
Vi merket ikke noe til kriminalitet og uro da vi var der. Men hele byen, stranda og alle gatene oppover i byen var “fulle” av politi. På motorsykler og i biler. De var bevæpnet så det holdt! Om kveldene satte det bevæpnede vakter utenfor hotellene og litt rundtforbi i gatene. Det plaget ikke oss, men det var jo litt uvant å se. Til tross for vakthold klarte ei i reisefølget vårt å bli frastjålet alle pengene i lommeboka mens vi var ute og spiste. Både veska og lommeboka var igjen, men alt av kontanter var vekk! Nesten 3000 norske kroner. Så den tyven var nok veldig fornøyd med kveldens fangst! Flink må han også ha vært, for selv om noen av oss var ute og danset, så satte det alltid minst to igjen ved bordet til enhver tid. Problemet var kanskje at den som satt nærmest veska under bordet sov litt innimellom ..
Hele Yucatán-halvøya gjennomsyres av maya-indianernes urgamle kultur. Bare noen timers kjøring fra Playa del Carmen venter imponerende ruinbyer fra mayafolkets storhetstid, blant annet Uxmal, Coba og berømte Chichén Itzá – som er den aller best bevarte. Og enda nærmere, ca. 30 minutter sydover med buss, ligger ruinene ved Tulum. Det er mye vi enda ikke har sett der, så på en måte kunne jeg tenkt meg tilbake igjen. Men vi har liksom ikke for vane og vende tilbake til samme reisemål to ganger. Her skal vi nemlig se verden! Fremtiden får vise om resten fortsatt blir uoppdaget for oss.
Jepp sånn ser det ut hos oss. Her kan vi nesten ikke se nabohuset lengre, og det har vært sånn i hele dag! Flott eller? Den fine, hvite snøen, som jeg igrunnen likte, holder på å smelte vekk. Merkelig. Kuldegrader og full snøstorm den ene dagen, varmegrader, tåke og snøsmelting dagen etter. Dette er ikke akkurat sørlandet på sitt beste, men vi har i det minste noe å se frem til, det er snart vår om dere hadde glemt det .. Skal ikke det bli deilig da!?
I dag har jeg vært hos legen – igjen! Jeg får vel snart frikort i posten. Normalt, sånn før i tia når jeg ikke var så stusselig, så fikk jeg aldri frikort. Iallefall ikke før henimot slutten av desember. Og da hjalp det jo ikke for noe .. men det var jo iallefall bedre enn dette som har vært de siste årene.
Jeg trodde jeg så nokså fin og fjong ut i dag egentlig. Brun og flott liksom. Men da jeg kom inn til legen mente ho at jeg så veldig sliten ut .. så det var det. Jeg hadde altså ikke opparbeidet meg nok overskudd til å klare noe særlig, enda. Mente ho. Jeg mente jo det bare kom av at jeg var sliten etter ferien og flyturen og hele pakka der. Men ho ville sykmelde meg en måned til! Klarte å begrense det til en uke, skal tilbake igjen da, og krysser fingrene og alt jeg har for at jeg ser mer opplagt ut den dagen.
Cipralexen skal skiftes ut med noe som heter Wellbutrin Retard. Jeg har aldri hørt om det før. Men jeg er jo fortsatt ikke så bevandret i piller og dopingmidler. Iallefall har jeg en del bivirkniger av disse deppepillene, som ikke er så bra, mulig jeg kommer til å slippe det der nå. Da blir sikkert drømmemannen også glad! Legen min har aldri skrevet ut denne medisinen til noen før, sa ho, så på en måte følte jeg meg som en forsøkskanin der jeg satt. Det var ingen ny medisin, så jeg regner med de vet hvordan den funker i det minste ..
Da vi kom hjem fra ferien lå det et brev fra nav her. Innkalling til møte. Uff. Da jeg så det hadde jeg jo bare lyst til å begynne å jobbe fullt med en gang. Nå. Så jeg skulle slippe det der møtet. Ikke vet jeg hva de gjør på sånne greier, men de skal vel spørre og grave og analysere om jeg fortjener å få mer sykepenger nå. Det er jo snart gått et halvt år allerede.
Ellers har jeg vært innom jobb. Og for første gang føltes det bra! Jeg gikk derfra med en veldig god følelse inni meg. Glad og letta på en måte. Føler at jeg nærmer meg nå. At jeg er klar til å tilbake. Kanskje i løpet av neste måned. Men jeg har jo fått beskjed om at det skal gå sakte og gradvis. Ikke helt det jeg er flinkest på. Faktisk er jeg elendig på det der. Og om jeg ikke klarer å begynne i 50% så føler jeg nesten at jeg bare kan begynne og grave heller ..
Jeg har en drøss med skjønne kollegaer. Og i dag kjente jeg at jeg virkelig har savnet dem. Jeg vil tilbake og bli en del av desken igjen. Føle at jeg gjør noe fornuftig, ha noe å gå til hver dag. Det skal bli deilig å føle at alt begynner og fungere normalt igjen, får bare håpe at ikke de nye pillene krøller det til på noen måter.
En av kollegaene mine ville gjerne at vi skulle ut å ta ei øl eller noe .. Han er hyggelig han og vi jobber veldig greit sammen. Selv om jeg synes han gnåler og stresser ille noen ganger. Vet ikke helt om drømmemannen setter så pris på at jeg flyr på byen med mannlige kollegaer. Men kona til vedkommende hadde ikke noe imot det. Forsåvidt skjønner jeg jo det, om han er like masete hjemme som på jobb, så er ho vel bare glad for å få fri litt!
Jaja, nå er det iallefall helg. Selv om været ute er grått og trist så er synet mitt på livet blitt litt lysere. Ikke akkurat helt rosenrødt enda, men det kommer seg.
I’m back in the real world. Og det med et brak! Ikke noen forsiktig, myk overgang her nei. Har hatt noen flotte uker i Mexico, og er vel på en måte ikke landet helt enda. Selv om vi kom til Gardermoen tirsdag morra. Etter å ha reist i halvannet døgn. Er fortsatt litt døgnvill og kjempetrøtt, sliter med å komme inn i rutinene igjen. Men det går vel snart over.
Ble lite blogging fra det store utland. Nettforbindelsen var så treig, så jeg hadde ikke tålmodighet til sånt der nede. Dessuten var det ikke tid til det heller. Det var en veldig aktiv ferie dette her. Ikke innlagt noen hvilepauser liksom, noe jeg sårt trengte innimellom. Men jeg skulle jo ikke være sinka som ikke orka, så dermed er jeg igrunnen helt utslitt nå. Takk Gud for at jeg ikke skulle på jobb rett etterpå.
Egentlig var det godt å komme hjem igjen. Til barn, barnebarn, bikkje og heimen. For ikke å snakke om vår egen seng. Den som normalt ikke er noe god, men jøss så mye bedre enn hotellsenga vi har ligget i de siste ukene!! Her var det ikke snakk om noe ekstra luksus som en aldri så liten overmadrass, nei det er bortkasta, så det har igrunnen føltes som om vi har ligget på golvet i fjorten dager! Putene var ikke noe bedre de heller. Heldigvis hadde jeg den normale armkroken å krype inn i, den var iallefall like godt som den alltid er.
Det kommer noen bilder og sånn etterhvert. Jeg har bare ikke helt hjerne til det enda.
Klokka er 8 om morra’n og regnet høljer ned! Begynner å lure på om det er regntid her nå. Var isåfall ikke noen på ving.no som fortalte det da vi booka. En liten glipp kanskje? Vi har jo faktisk hatt en del regn, men heldigvis har det kommet utpå kvelden, og da gjør det ikke så mye. Da er det jo litt fuktig både her og der ..
I går hadde jeg full kroppsmassasje. Dypmassasje. Til å begynne med var det litt vondt, men så ble det bare bedre og bedre. Jeg var ikke forberedt på at det var en mann som skulle gjøre det, en liten tass med hestehale, men nå var det visst han som var ledig, og da ble det bare sånn. Han tok godt vare på meg, og jeg har bestilt og betalt for en time til. Det er jo kjempebillig! To timers massasje à 60 minutter koster 600 pesos. Altså litt i underkant av 300 kroner!! Hjemme koster en time fra 750 kroner og oppover.
Kroppen min ble som ny etterpå. Beina også. For de sliter jeg en del med her. De er vonde og hovne og kjennes ut som om de er fylt med vann helt til topps. Ikke godt å gå på! Men så var jeg jo så lur at rett etter jeg hadde fått denne nye kroppen måtte vi jo bare ta en tur rundt i byen. Jeg og drømmemannen. Da hadde han fått nok strand og sol, og det stemte nok, for han så ut som en overkokt hummer. Solkrem det er jo bare for pingler! Vi traska og labba rundt i mange timer. Dermed var den gode, gamle kroppen og beina tilbake. Jippi!!
Vi fikk feiret at Team Thom vant korslaget etter alle kunstens regler. Sjampis og greier! Tror ikke han fikk så mange stemmer fra gjengen her, men tankene var hos ham, bare så det er sagt. Og det hjalp sikkert en god del vil jeg tro. Fikk telefon av en datter hjemmenfra som var i den sjuende himmel – ho og søstera hadde vært på tv, leeeenge. Så jeg har gått glipp av mye denne dagen skjønner jeg. Tja, kan ikke få med seg alt heller. Da er det jo bedre med litt regn i Mexico ..
Mannfolka er ute på havfiske. Dårlig timing. Men sånn går det når den ene tror at den tredje hadde bestilt. For de skulle jo igrunnen vært på det der i går morges. Da var det kjempefint vær .. men de glemte det altså i et aldri så lite bedugget øyeblikk og da var der ingen båter ledige lengre.
Hva vi skal gjøre mens de er borte er ikke godt å si i dette været. Men vi har da pengene her hos oss jaffal, så mulig det blir litt shopping? En paraply hadde kanskje vært ok?
Så har vi klart å bli litt svidd, både den ene og den andre. Har hatt to herlige dager på stranda. Vannet er fantastisk og temperaturen i dag var 27 grader. Jepp, i vannet!! Gud å skjønt! Det blåser en del her, men uten vinden hadde vi vel krepert, så skal ikke klage over det.
I dag har vi vært på snorkletur/båttur. Vi fordelte oss på to små katamaranseilbåter (eller hva det nå heter) og hadde noen deilige timer på sjøen. En del fisk fikk vi også sett. Bare så irriterende at jeg ikke hadde noe å ta bilde med. Både over og under vann. Turde ikke ta med noen kameraer, for det ble mye bølgeskvulp og ikke noe var særlig tørt da vi kom i land igjen. Må innrømme at jeg satt der og irriterte meg over alt det jeg skulle ha tatt bilde av …
På kvelden i går åpnet himmelen seg. Det høljet ned. Troperegn? Trodde det var sånne småskurer som en såvidt merka. Bare som en liten deilig dusj liksom. Men det var visst helt feil. Regnet i hele natt også, men det gjør jo ikke så mye. Da sover vi jo! Lufta er så frisk og deilig etter et regnskyll.
Vi har ikke helt kommet inn i tralten når det er natt og dag her. Tror vi sliter litt alle sammen, så det blir tidlig kvelden på oss. Men så står vi opp veldig tidlig også da, til å ha ferie. Vi våkner i 5 tia! Lurer på om det kommer til å endre seg litt snart. Hadde jo vært greit å holde ut lengre enn 10-11 om kveldene. Men så lenge det gjelder alle 8 så er det jo ikke så farlig akkurat.
Jeg er temmelig i feriemodus. Klarer igrunnen ikke å få ned så mye her. Vet ikke helt om det er sola eller alt det gode de har å drikke her … Men jeg er enda ikke kommet så langt at jeg starter dagen med en liten jæger, ei øl eller tre før frokost! For i de tidlige morratimer er det ikke helt det som frister. Selv om jeg nok er den eneste i reisefølget som sitter og drikker vann på morrakvisten. Må nok være sola som gjør det da!
Bildene her er tatt i kveld, rett før mørket kommer. Og da hadde det jo skyet over igjen. Merkelige greier. Da det var på det fineste her tenkte jeg ikke helt på å ta bilder igrunnen.
Dere får ha en fin dag. Her ligger vi jo 7 timer etter, så når dere står opp så sover vel vi. Forhåpentligvis.
