Viljestyrke på minusnivå

Jaja, et lite tilbakeskritt her gitt. Jeg får ikke sove. Håper det er en glipp, et engangstilfelle, noe som ikke er ment å vare fremover. Jeg som hadde det så bra og var så glad for at alt holder på å ordne seg og falle på plass. Humøret, pågangsmotet, lysten på livet .. ALT har vært mye bedre i det siste. Så jeg er jo litt redd for at jeg ropte hurra litt for tidlig nå. Men får krysse fingrene og håpe det går bra.

La meg med vondt i hodet. Kjempetrøtt og litt “rar”. Det er mange uke siden jeg hadde vondt i hodet sist, ja faktisk noen måneder tror jeg. Men jeg lurte jo på om det kom av at jeg nesten ramla et par, tre ganger på vei til byen. At jeg har fått strekt et eller annet i nakken og skuldra. For glatt er det jo, ikke å komme forbi det. Og pigger under skoene har jeg heller ikke. Det er jo bare for gamle damer .. og jeg må nok svelge en kamel eller to før jeg itrer meg noe sånt. Ja, ikke for det, jeg tenker mange ganger at det hadde vært ganske ok, men derfra og frem til å virkelig få fatt i noen .. det er en lang vei. Minst like langt som det var til brillestadiet. For briller, det er jo noen teite greier! Men jøss så mye klarere det meste ble etter at de kom på plass på nesa ..

Eller på plass og på plass. Så langt er jeg ikke kommet enda. Jeg har sikkert 12 par slengende rundt i huset. Sånn tilfeldig plassert. Lett tilgjengelig. Sånn at jeg slipper å lage noe stort nummer ut av det at jeg ser bittegranne dårligere enn det jeg gjorde før. Bare lurer dem frem liksom, og håper ingen merker noe .. Men derfra og til det å ha de med ut, i veska, eller ha et par liggende i bilen .. åh, dit er det langt. Da er det bedre å la drømmemannen lese menyer og sånt. For det ser jo absolutt ikke dumt ut ..

Jeg trodde jo i det minste klokka var over 3. Men så var den bare såvidt ett når jeg kom opp hit, enda litt rarere, og kvalm i tillegg. Jeg hater å være kvalm! Er livredd for å spy. Det er absolutt det verste jeg vet. Den der følelsen du får når du vet at det ikke er noen vei tilbake. Når det ikke lengre nytter å svelge og svelge og tenke på andre ting. Når du bare kjenner at nå, nå må du bare løpe. Halsen og munnen blir fylt av vann eller noe, og du burde allerede ha vært på plass over toalettskåla. Er du ikke det, får du en vaskejobb å utføre, ganske straks .. Æsj!

Må innrømme at denne dagen ble en matorgie omtrent. Feite ting, søte ting, marsipan og kake. Etter en dobbel porsjon middag. Alt for mye av alt sammen. Joda. Jeg sprakk totalt hos svigers. Ååååh!! Kjempeirriterende. Og jeg ble mer og mer irritert for hver marsipanbit jeg stappa inn. Jeg forsøkte jo ikke engang å ta meg sammen!! Var selvsagt klar over at dette sikkert gikk galt. Jeg som har vært så forsiktig og flink i et par uker nå. Må jo ha vært et sjokk for hele systemet å få ned så mange kalorier på en gang.

Ikke rart jeg er dårlig .. dette er straffa!

Nydelig vær og nye gardiner

Så har bikkja og jeg hatt en laaang spasertur til sentrum. Været er bare helt aldeles flott og det er like før vårfornemmelsene slår inn både her og der. Hadde selvsagt ikke kameraet med meg, for jeg skulle nemlig til byen å kjøpe nye gardiner. Fant jeg ut i går. Og en diger pose gardiner i den ene hånda og bikkja i den andre .. ja, det sier seg jo selv at det ikke hadde gått med så mye annet. Vi skulle jo tross alt helt hjem igjen også da! Og det er myyye lengre. Iallefall tyngre. Ulempen med å bo på en topp.

Vi kom både frem og tilbake. Og snart skal jeg få litt mer vårfornemmelser i stua også. Jeg ilte ned på Kid for å få tak i noen tynne, lette, lyse gardiner som var til halv pris. Overhodet ikke noe kvalitetsprodukt, ikke speiselt fine heller, men greie nok. Gidder ikke koste på denne stua så mye nå. Ikke før vi har fått pussa opp. Når det måtte bli. Sikkert i neste århundre …

Men en kan i allefall gjøre det beste ut av det. Uten at en skal gå konkurs av den grunn. Litt forandring fryder. Uansett.

Her er noen flere som ser frem til våren ..
Vet du forresten at du kan klikke på disse små bildene og få de større?

Om et par timer skal vi til svigers. Vi er invitert på middag.

Dagen i dag er god! :o) 

Freddy, meg og vaskefilla ..

Jeg er sliten og verkende og støl, overalt! Den der sirkeltreninga, som egentlig ikke virker så hard, tar visst på mer enn jeg trodde var mulig. Iallefall er jeg lemster all over. Åssen går det an når fettet henger der og disser? Litt sånn geleaktig, ispettet appelsinhud og sprengte blodårer. Jadda! Det er snart bikinitid, sånn ca. om halvannen uke .. 

Må nok bare innse det. At dette jeg har brukt så lang tid på å rive ned ikke lot seg bygge opp igjen på fire uker. Eller deromkring. Men kanskje til neste sommer .. Får bare lukke øynene, helle nedpå nok Corona og diverse andre ting, og håpe jeg kan glemme innpakninga for de kommende ferieukene.  

Fikk gjort en del høyst tiltrengt rengjøring i går. Når jeg bare fikk slått av pc’n, våkna og kommet igang liksom. Det er vanvittig hvordan tiden flyr avsted noen ganger. Og det hjelper jo ikke at en sover vekk halve dagen heller akkurat. Nesten så jeg skjønner hvorfor poden blir så fjern når han sitter i hula si og spiller. Selv om jeg aldri har nærmet meg et spill. Verken her, på tv eller mobilen.

Jeg fikk nesten litt vårfornemmelser i går. Jeg sto på verandaen og i bare singlet og nøyt sola. Like før jeg satte meg ut litt, sånn før jeg tok tak i dagens gjøremål. Jeg slo av varmepumpa og ovnene, åpna verandadøra, vinduer og hang ut dyna. Ba til Gud om at han skulle ta til seg alle disse små nusselige hybelkaninene. Men tror du jeg ble bønnhørt? Neida .. Han har sikkert gitt meg opp for lenge siden. Da jeg gikk opp kirkegulvet i konfirmasjonskappa og mista hælen på min nyinnkjøpte sko halvveis i midtgangen i Domkirka. Da var det ikke akkurat Gud jeg ropte på. Ja, sånn stille inni meg selvsagt. Men han hører og ser jo alt har jeg blitt fortalt, så jeg er nok ikke tilgitt for det der enda. Og jeg har vel hatt et par, tre sånne utbrudd siden også om jeg skal være helt ærlig .. og det er jeg jo i det minste.

Kanskje kaninene var for små? At det ikke var meg det var noe galt med. Mulig han mente det var for tidlig å skille dem fra mamma’n sin. Men nå kan han angre! For jeg gjorde kort prosess og fikk dem ut helt på egenhånd! Med musikken til Queen på full guffe. Freddy Mercury er alltid med meg når jeg gjør reint. I motsetning til Gud. Og vi klarer oss veldig bra igrunnen. Når vi gidder.

Jeg er ikke så veldig musikkinteressert. Men kan du tenke deg noe så sexy som stemmen til Freddy og musikken til Queen. Åh! Det er bare helt fantastisk. Jeg har vært i London en del ganger, og tre av de gangene har jeg vært på We will rock you. Og å rocke er noe jeg gjør kun sammen med vaskefilla og Freddy altså. Eller om promillen er litt i høyeste laget, noe den sjelden er .. dermed kan jeg vel nesten påstå at jeg ikke danser. Kan ikke, liker ikke, får det ikke til. Men på teateret der i London, da gikk rockefoten nesten under hele forestillingen. Det var en ny opplevelse. Kunne bare resten av kroppen fulgt med i samme takt så skal du se at jeg også kunne ha klart meg på dansegulvet .. men så lett skal det jo ikke være!

Har aldri vært på konsert med originalene. Men den musikalen er vel verdt et besøk! 

I går var det syforening. Alltid like koselig. Og aldri gjør vi noe som har med nål, tråd eller strikkepinner å gjøre. Vi eter og skravler og eter litt igjen. Jeg forsøkte jo å beherske meg litt da, men det er ikke så lett .. Kan ikke fatte hvorfor vi alltid skal ha så mye godt på bordet. Gulrøtter og dip hadde vel vært mer det vi trengte. Ja ikke dippen da, men gulrøtter aleine er jo ikke helt det gøyeste en vet! Vi forsøker å planlegge en tur til Tallinn, men det er heller ikke så lett. For noen skal det og andre skal det. Jeg har ikke råd før sommeren og ikke vet jeg åssen jeg jobber heller. Åsså har vi ei som alltid prøver å presse viljen sin gjennom. Og da bør alle rette seg etter det .. nemlig! Det har alltid vært sånn og kommer sikkert til å være sånn til vi går i grava. Tenk at en har holdt ut i syforening i 25 år med samme gjengen. Ja, rent bortsett fra meg som var tvangsutmeldt i ti års tid. Men jeg har jo ikke gått glipp av så mye. De er de samme enda. Alle sammen. Bare med litt flere rynker og enda flere kilo. Jeg er utrolig glad i alle disse jentene, eller damer heter det vel når en nærmer seg 50. Det aller beste akkurat nå er vel at alle må frem med lesebrillene når Flax-loddet skal skrapes. Akkurat det var fantastisk å se – jeg er ikke aleine!!

:o)

Vilnius, Litauen

Jeg har vært i Litauen to ganger, og kommer gjerne tilbake.
Men grunnen til at vi i utgangspunktet reiste dit er denne her unge damen:

Min eldste datter bodde og jobba i Vilnius i halvannet år.
Kom hjem med drømmemannen og påbegynt barnebarn i bagasjen ..

Dovendyret Marit

Ååååh .. så sov jeg vekk nok en morra og formiddag. Grrrrrr! Jeg kan igrunnen ikke fordra dette her. Men selvfølgelig, det er bedre enn ikke å sove. Jeg trengte det sikkert. Dessuten holdt jeg på å stå opp da klokka var halv 5, men klarte å beherske meg. Dermed fikk jeg altså besøk av Jon Blund og han gjorde en god jobb tydeligvis. Men til litt feil tidspunkt bare .. sto opp rett før halv ti!!

Det er sol og sommer her. Nesten. Eller det stemmer ikke helt kanskje. Det er fortsatt noe hvitt igjen ute og masse is og glatte veier. Ja, rent bortsett fra der bilene kjører da. Der er det bart. Så bart at sønnen tok ut mopeden igjen i går. Dessuten er det bare halvannen varmegrader, og det er kanskje litt i minste laget til å kalles sommer?

Om gradestokken snart kryper oppover litt til, må jeg pusse vinduer. Forsøkte jo med et rett før jul, da julegardinene skulle opp, men det var heller litt mislykka. Vel var det iskaldt ute, men jeg trodde jo i mitt stille sinn at når jeg svingte husmorvinduet inn i kjøkkenet så skulle det nok gå bra. Der inne var det jo varmt. Jada, jeg tok feil – og fikk naturlige isroser på vinduet. Til fredag .. kanskje ..

Har minst tre maskiner med tøy jeg skal brette i dag. Hurra!! Jeg har jo fått vaska, men that’s it liksom. Har jo vært veeeldig opptatt de siste dagene. Lurer litt på hvordan en fikk gjort noe før i tia når en hadde små barn. Til og med tre av dem. For det var faktsik mer ryddig hos meg da enn nå som jeg har passa barnebarn i et par dager. Kanskje mine unger ikke fikk så mye oppmerksomhet. Jeg satt muligens ikke der og bare glodde på de når de sov .. eller var tilgjengelig hele tiden. Med en gang to-åringen sa noe ..

Alt blir helt feil når jeg sover så lenge. Jeg savner de rolige morgentimene. Det er koselig å sitte her i mørket med lys på bordet. En ser jo hverken grelete vinduer eller andre ting ordentlige husmødre burde ha unngått i heimen. Jeg må nok snart se og komme meg tilbake på jobb, for da slipper jeg å ha så god tid til å irritere meg på alt jeg ikke får gjort, eller ikke gidder å gjøre .. det er nesten så jeg savner zombie-tilværelsen litt, for da enset jeg jo ikke en dritt rundt meg. Nå derimot føler jeg meg igrunnen litt for oppegående til å sitte hjemme og glo .. samtidig som jeg lurer veldig på hvordan jeg skal klare full jobb og funke litt på hjemmefronten også etterhvert. Men det gikk jo før!

Ha en fin dag alle sammen, jeg må prøve å starte maskineriet her ..

En fargerik bungalow

 

Litt spesiell i fargesammensetningen denne her boligen. Men så ligger den også på Den Dominikanske Republik. Badet var delvis under åpen himmel, med toalett og dusj i hver sitt hjørne. Bortsett fra litt tak over disse så du rett opp på himmelen. Ikke helt brukbart i vårt klima, men her var det veldig sjarmerende.

Beliggenheten ellers var det ikke noe å si på. Midt i en flott hage, med sjøen rett nedenfor. På det siste bildet ser du utsikten fra senga, når dørene var åpne.

Lykke

Et barnebarn er livets lys
som fyller ditt hjerte med lykke.
Et barnebarn er en del av oss selv
og er et uerstattelig smykke.
En nydelig gutt, en bedårende pike
– de er så skjønne så.
Og stoltheten vokser i oss
når barnet har lært å gå.
For all den glede de bringer
for håpet de bærer frem
– vi bøyer oss ydmykt og takker
for fremtiden det er dem!

Selv om han her ikke akkurat er en del av meg, så er jeg likevel bestemora. En av dem. Og det føles veldig godt.

Hadde tenkt å ha en liten fotosession med speilrefleksen, men etter at han fikk mat så bare sovnet han igjen her. Får se seinere …

Akkurat nå kunne jeg jo gjort noe fornuftig i huset eller noe, men jeg klarer liksom ikke helt ta bort øynene fra denne lille krabaten som ligger der og ser så fredelig og fornøyd ut. Jeg blir nok bare sittende her i hele dag jeg .. Føler meg som verdens heldigste. Tenk at de gav meg tittelen bestemor, selv om han ikke er min! Det tar jeg som en tillittsærklæring. Og dagen i dag skal jeg nyte for fullt! I ettermiddag skal jeg hente mormors jente i barnehagen, så jeg har igrunnen fullt opp i hele dag. Får kanskje nyte stillheten nå da, for når solstrålen min kommer så er det ikke akkurat stille og rolig lengre.

Hadde jeg visst at det ville bli så morro med barnebarn, ville jeg fått dem først …

Skal være barnevakt

I dag sto jeg opp tidlig. Fordi vekkerklokka peip. Jeg skal passe det yngste barnebarnet mens mora er på skolen. Eller universitetet heter det vel om en skal være mer nøyaktig. Synes ho er ei tøff ung dame, babyen er bare 5 uker og ho er alt begynt å studere igjen.

Har ikke passa han så lenge før. Bare noen timer en gang. Og morfaren var kjempemisunnelig for at jeg var her og skulle passe hans barnebarn, mens han måtte på jobb. Tror nesten han var inne på å ta en sykedag.

På øyeblikket skal jeg bort på busstoppet og hente vidunderet. Gleder meg, ser frem til en flott dag og håper dere får det samme.

:o)