Flytting av badestampen

Så var vi klare til å flytte stampen ut på hytta.
Den fikk akkurat plass på hengeren så vi slapp jaffal å leie noen til å frakte den langs veien.For transport-
en over vannet hadde vi leid en kranbåt. Tok ikke sjansen på å ta den oppå jolla eller taue den over. Hadde vært litt kjipt om den sank når målet var så nærme …

Det var laaaangt opp … akkurat  da jeg sto på brygga og kikka opp tenkte jeg et lite øyeblikk at dette var en umulig oppgave. Men så var det disse gode vennene igjen da. De som alltid stiller opp når en spør. Uten hjelp hadde det aldri gått!

Vi rulla og dro og rulla og dro. Mest redde var vi for at tauet vi hadde sikra den i ikke holdt om vi skulle miste taket. Da hadde det vært strake veien ned i sjøen, og da tviler jeg på at vi hadde fått den opp igjen uten hjelp.

Og der var den midlertidig på plass. Resten av plasseringa
må planlegges litt nøyere, dessuten skal den ikke stå på denne siden av hytta heller. Men foreløpig var det nok flytting. Dermed ble innvielsesfesten her.

Utpå sommeren fikk vi hogd ned litt trær og rydda litt.
Slik at stampen fikk plass litt utpå kanten på motsatt side av
hytta. Flott utsikt, men litt forblåst kanskje. Dessuten var det
veldig bratt, så vi fant ut at vi må lage noe terrasse og gjerde,
eller et fangnett, som kan fange opp folk som vingler litt når de skal oppi eller utav ..

Dermed har vi et par prosjekter på gang når våren nærmer seg. Men det er jo ikke noe som haster. Vi har jo tross alt tak
over hodet.

Stampen er jo egentlig litt unødvendig “luksus”. Om det ikke var for at vi skulle skifte den hjemme ut med en elektrisk en så hadde vi ikke sett på dette som en viktig ting på hytta. Selv om vi ligger mange mil bak andre hytter der ute når det gjelder komfort og luksus. Dette er ei god gammledags hytte, ikke vårt andre hus. Men vi kan vel skryte på oss ei av de fineste tomtene, og det er bedre enn boblebad inne, oppvaskmaskin og toalettfaciliteter som hjemme.

Dessverre har vi bare sommervann der ute. Så å dra ut dit på vinteren for å bade går foreløpig ikke. Mulig vi kan finne på noe slik at vi kan pumpe saltvann oppi så vi kan benytte nyanskaffelsen for fullt – også på vinterstid. En gang i fremtiden. Kanskje. Akkurat for øyeblikket funker det bare som ei sommerhytte. Selv om vi regner sommeren fra påska til oktober sånn omtrent. Det er iallefall da sommervannet er åpent.

Imens venter vi på våren.
Mens vi planlegger neste skritt på baksiden av hytta.
En gang skal det nok bli ferdig og nesten like fint som det var da stampen sto hjemme i hagen.
En gang …

Det siste vi fikk gjort på tampen av sommeren var å hogge trær.
Vi har ved for mange år fremover,
så akkurat det kommer ikke til å bli noe problem på en stund.

Og dette er utsikten en fin sommerdag.

Veeeeldig sløv søndag

Åh jeg er definitivt ikke noen ungdom lengre. Akkurat nå 
føler jeg meg som jeg er 120 år og resten er omtrent som illustrasjonen her.

Har hatt ei kjempefin helg. Det har skjedd noe nesten hele
tiden siden fredag, så jeg har jo en grunn til å være sliten. Heldigvis holdt jeg på å si. Men jeg hadde jo helst sett at
energien holdt seg her. Selv om jeg har tappa ut litt i løpet
av de siste dagene.

Vi sov over hos ei venninne i går. Dermed koste vi oss
med vin og trengte ikke tenke på hvem som skulle kjøre.
Selv om jeg allerede hadde bestemt at drømmemannen skulle
få den gleden i går kveld. Vi kunne også blitt kjørt hjem av det andre besøket som var der, men de gikk litt for tidlig. Vi hadde helgradert oss og hadde i det minste med tannbørstene.

Ble sittende ved spisebordet, av alle plasser, hele
kvelden og halve natta.
Klokka tre tror jeg vi fant senga.
Vi fikk til og med husvertens seng! Snakk om å være
bortskjemte. Kunne godt klart oss i den andre smale senga vi, men det trodde ho ikke noe på tydeligvis.

Jeg er så utrolig glad for at jeg har så gode venninner. Skulle som sagt ønsket av et par av dem fant seg en mann,
slik at drømmemannen også hadde noen mannlige
bekjentskaper å snakke med. Men egentlig har han det vel som plomma i egget tenker jeg.

Det er litt merkelig det der når en blir skilt. Det er ikke bare mannen som forsvinner, men uhyggelig mye av omgangskretsen også. Og det er ikke lett å finne noen nye når en er godt oppi 40-årene. Mange har forsvunnet her, både for meg og drømmemannen. Men det er jo da en finner ut hva virkelige venner er kanskje .. 

Har barnebarnet her. Mora er syk. Influensa tror jeg, uten at jeg akkurat er noen lege. Og jeg er livredd for at vi skal bli smitta nå før vi reiser. Jeg har jo tatt influensavaksinen, men det har ikke min bedre halvdel. Og det er jo ikke sikkert den funker heller. Er vel ikke noen garanti for det egentlig. Kan jo plutselig være en annen type influensa nå, enn den jeg ble vaksinert for.

Ellers ligger ungdommene og slenger i den ene sofaen. De som bare var hjemme her i går. Alkoholfrie og i badestampen. De er minst like trøtte som denne kjærringa, så da har det kanskje ikke så mye med alderen å gjøre likevel. Kanskje det er noe i lufta?

Jøss! De beveger på seg! Juhu … nå får vi litt fred! De tar med barnebarnet og hunden og går ut en tur. Litt dårlig samvittighet for at jeg ikke blir med, men følte igrunnen bare for å kula’n på sofaen akkurat nå.

Kommer sterke tilbake etterhvert sikkert …

Da badestampen var ny

I 2002 kjøpte jeg en badestamp. Fikk rigga det flott til ute i hagen og jeg ble så fornøyd at jeg til og med sendte bilder til Ola-Stampen, der jeg hadde kjøpt den. Resultatet ble at de brukte alle bildene på hjemmesiden sin. Til og med som header. Og der ligger bildene den dag i dag. Det er jo litt kjipt egentlig, spesielt når jeg spurte om de kunne gi meg en god pris på en stamp til. Noe de ikke kunne. Men på samme måte er jeg jo litt stolt over at min hage ligger som et eksempel på hvor fint det kan bli med en badestamp …

Har vært kjempefornøyd med stampen hele tiden. Men det er jo litt styr å fyre den opp. Går vel 4-5 timer iallefall før den er klar. Noen gange gjør jo ikke det noe, men om
du kommer hjem fra kveldsvakt og har lyst å hoppe i stampen liksom, så går ikke det.

I år skifta vi den ut. Med en elektrisk en. Brukt vel og merke. Men den funker fint.
Det er fantastisk å slippe og planlegge så veldig før et eventuelt bad ute.

Den vi hadde fikk vi frakta
ut på hytta og rulla på
plass der ute.
Ved hjelp av gode venner og en fraktbåt som tok den over sundet. Etterhvert skal vi få bygd litt terrasse og greier rundt den igjen …

Men her er den
da det var tålig ny.

Må jo bare innrømme
at det så flott ut! :o)

 

På linken her finner du hjemmesiden til Ola-Stampen. Og den kan virkelig anbefales!
http://www.ola-stampen.no/default.asp

Tur til byen og lunsj på Kjøkkenskapet

Jeg kom ikke mer enn ut av døra før det begynte å regne litt i dag morges. Men det gav seg heldigvis på veien nedover til byen. Her er utsikten fra toppen her oppe som vi bor. Men dessverre ikke fra vår tomt. Der er det ikke noe spennende å se. Men en kan jo ikke få alt her i verden heller. Utsikt har jeg på hytta. Og den er bare helt fantastisk!

Og dette var lunsjen min. Fra Kjøkkenskapet. Veldig godt og veldig mye. Jeg var stappmett mange timer etterpå. Sånn går det når en ikke har vett til å stoppe. Dårlig samvittighet fikk jeg også .. selv om det var sunt nok det jeg stappa inn. Ja rent bortsett fra de grønne, hvite og røde dæsjene med diverse dressinger som ligger der øverst i bildet .. det er der kaloriene er, ikke noe tvil om det. Men joda, jeg spiste det og! Salat uten dressing er noen kjipe greier. Og så kjipt gidder ikke jeg å ha det. Akkurat som med brus, det skal være cola, skikkelig god ekte Coca Cola ..

Kjøkkenskapet er igrunnen en utrivelig plass.  Omtrent som ei kantine. Kjipe møbler og ikke noe kos. Men de har gode lunsjretter og rimelige priser. Det er nesten alltid fullt der. Dermed må de tydeligvis ha truffet på et klientell som liker akkurat det konseptet. Jeg er mer sånn for koselige plasser, som Egon for eksempel, når jeg og drømmemannen er ute og spiser lunsj. Eller en pub som serverer mat. Jeg er ikke av den minimalistiske typen kan du si. Det blir litt for kaldt og upersonlig for meg på en måte. Har ikke helt fulgt med i utviklingen der gitt ..

Selvsagt møtte jeg på ho som stakk av med x’en min. Ho er alltid like snakkesalig og blid. Tynn og flott med mørkt, langt, stritt hår. Min strake motsetning. Jeg har jo ikke engang lyst til å snakke med mennesket, men kan jo ikke være så uhøflig heller at jeg bare gjør som om ho er luft og går forbi. Så jeg står der og jabber og håper ho snart blir ferdig. Til å begynne med så hadde jeg jo mest lyst til å kverke ho. Om blikk kunne drepe så hadde ho nok vært død allerede. Må bare innrømme det. Men ho fikk jo ikke beholde mannen ho heller, så akkurat det hjalp jo litt da. Nå har jeg jo fått min drømmemann og ville aldri i livet bytta tilbake. Men for noen år siden var stoa en helt annen ..

Ooops! Der fløy tiden nesten fra meg! Jeg må stelle meg for kvelden. Ha en fin kveld. :o)

En flott morgen!

Måtte bare ut på terrassen i full fart, barbeint, for å forevige denne flotte rosa himmelen som er her. Før den forsvant igjen … Det var litt kaldt, men verdt det! :o)

I dag har jeg en travel dag foran meg gitt. Ikke helt vant til sånt og pleier jo nesten bli liggende en dag eller to etterpå, men krysser fingrene og håper det går bra. Jeg føler meg iallefall bedre enn på lenge, og den følelsen vokser for hver dag. Gjett om jeg er glad for det?

Skal snart gå til byen. Ja gå, på mine egne bein! Været er så fint og jeg hater jo å ta bussen, så da er det jo ikke så mange andre alternativ når drømmemannen har bilen. Det tar bare en halv times tid om du går litt kjapt, så det er ikke akkurat enorme avstander vi snakker om her. Og som den gamle kjerringa jeg holder på å bli, så håper jeg det er strødd på sykkelstiene. Kan jo ikke risikere den lårhalsen som jeg hørte så mye om da mine besteforeldre levde …

Skal på cafe med søstera mi. Ho sendte en sms og spurte i går. Og da kan jeg jo ikke si nei. Vi har veldig dårlig kontakt for tia. Eller ikke dårlig heller akkurat, men det er sjeldent vi har noe kontakt i det hele tatt. Dessverre. Etter at ho hadde flytta og vi hadde hjulpet og kjørt og bært og shoppa, så ble ho sammen med typen igjen. Og da ble det stille gitt. Er fryktelig lei meg for det.

Ellers skal vi på trening når drømmemannen er ferdig på jobb. På vei hjem skal vi hente barnebarnet i barnehagen. Mora er syk. Det hørtes ut som influensa. Får bare krysse fingrene for at jeg ikke får noe. Hadde jo vært typisk å bli syk når vi skal reise. Er ganske flink til å innrette meg sånn. Kan nesten ikke huske en ferie hvor jeg ikke har vært syk. Alltid når jeg skulle ha fri så var det et eller annet som streika hos meg. Tror det fulgte med tanken på at jeg skulle på ferie, slappe av og kose meg. Lungebetennelse, bihulbetennelse, et virus eller tre … you name it! Men jeg har jo blitt vaksinert denne ganga, og håper det funker. 

I kveld skal jeg ut og spise med to venninner fra ungdommen. Og vi skal avslutte dagen i stampen her hos meg. Har vel aldri hatt en så innholdsrik dag på mange måneder jeg. Men foreløpig ser jeg lyst på det og håper jeg ikke faker ut før dagen er over i det minste.

Gud så flink jeg har vært denne uka! Og det har gitt resultater også. Minus 2.5 kilo siden mandag!! Det er jo kjempebra. Selv om det nok bare er vann. Men for meg er det det samme hva det er, bare jeg slipper å føle meg så elendig, diger, oppblåst og skvulpende. Til og med beina ser bedre ut enn de har gjort på lenge. Så det var altså dette som skulle til. Ikke vanndrivende tabletter, for de har ikke hjulpet noe tror jeg. Eller, det kan jo være jeg hadde vært enda mer hoven om jeg ikke hadde tatt de ..

Skal bytte blodtrykksmedisin nå. Har fått en med noen vanndrivende stoffer inkludert, så da får jeg i det minste redusert antallet med en pr. dag. Det var visst tre forskjellige virkninger i den, men den tredje har jeg glemt allerede. Egentlig forsøker jeg å fortrenge alle tablettene. Tar de om morra’n, lukker skapet og prøver å ikke tenke på de før neste morra.

Nyt dagen – den kommer aldri tilbake … :o)

Kjapt innom

Har ikke tenkt å bruke så mye tid her inne i dag. Jeg har litt hybelkaniner nede jeg må jakte på, kanskje skal jeg rydde i et kjøkkenskap eller to ..

Dessuten er været flott! Innbyr til en lengre spasertur egentlig, men så er det det der med isen da. Det er dritglatt overalt. Og aller verst inne i skogen der jeg foretrekker å gå. Akkurat denne årstiden er litt irriterende på det punktet.

I går sovnet jeg foran tv’n. Det er igrunnen drømmemannens kveld som pleier å ende på den måten. Tror jeg har sovnet slik kanskje 3-4 ganger de siste 4 årene, så det er omtrent en sensasjon og jeg pleier da å være syk med feber og greier. Jeg pleier ikke være så trøtt om kveldene. Men i går ble det visst litt mye for meg. Jeg var så sliten! Åååh. Irriterende, men likevel veldig deilig å sove .. det varte helt til 9.30 faktisk. Helt uten medikamenter til og med. Avbrutt av en tur på do i 3-tia. Ulempen med å innta så mye vann hele dagen ..

Er halvveis i rockinga for i dag. Det var vondt. Kjempevondt igrunnen. Men har bestemt meg for å bare bite tennene sammen og stå på. Blir blåere og mer misfarget på midten for hver dag. Men kanskje det ikke er så dumt? Mørke farger forminsker jo .. og dermed blir vel den midjen min nødt til å se litt mindre ut når jeg snart itrer meg bikinien, uansett om volumet er det samme. Eller, var det kanskje ikke helt sånn likevel ..

Uansett, ønsker dere en flott dag! :o)

På vei mot et lettere liv

De hadde fått noen nye apparater på Shapes siden vi var der i forrige uke. Sirkeltrening (bilde fra shapes.no). Og det var faktisk veldig gøy. Så der tok jeg et par runder. Det var ikke så mange i denne sirkelen hos oss, og vi hadde heller ikke disse venteputene mellom hvert apparat, men om det blir kø og ventetid, da hopper jeg lett videre til noe annet heller. Har ikke tålmodighet til sånt jeg.

Fikk sikkert løfta og rikka litt på noen musker jeg ikke visste jeg hadde. Det kjennes jaffal sånn ut i armene og skuldrene. Så når midjen også er slått sønder og sammen av rockeringe på 2.2 kilo så … Ja, det kan vel forklares enkelt ved at jeg kjenner at jeg er i live. Men egentlig er jo det en god følelse. Jeg har vært gjennom en del stadier av følelser og følelsesløshet de siste månedene. Så jeg vil nå heller være litt sliten, stiv og støl enn å være i zombieverden. Eller sliten fordi jeg har gjort noe. Mye, mye verre å være det uten at det er noen grunn for det.

Jeg har klart meg veldig bra denne uka. Om jeg skal si det selv. Og det bør en kanskje innimellom, selv om det ikke er negativt. For det er jeg veldig flink til å formidle. Hvor stygg jeg er, hvor elendig jeg er, at jeg ikke strekker til … Ja alt det negative er jeg ekspert på når det gjelder meg selv. Det er forferdelig vanskelig å si noe pent. Ja, egentlig finne noe som er greit og fint og funker. Hos andre har jeg ingen problemer med å finne det positive. Alle er jo selvsagt mye bedre, finere og penere enn meg. Jepp, der dukket fjortistankene opp igjen! Burde jeg ikke ha vokst fra dem for lenge siden egentlig?

Nå er vi riktignok bare kommet halvveis i denne uka. Men jeg føler at det kommer til å gå bra resten av uka også. Jeg bruker GO shaker og barer tre ganger om dagen, spiser middag og drikker masse vann og noe te. Nesten så det skvulper når jeg går. Har ikke hatt en eneste utskeielse til nå. Ikke har jeg lyst på noe heller.

Jeg er ikke sånn som legger på meg av feil mat eller for mye godteri. Jeg tror jeg spiser veldig sunt. Men jeg er så utrolig glad i middag. Så da sliter jeg litt med å fortelle viljen at nå trenger du strengt tatt ikke mer for å overleve. Jeg stapper somregel inn minst en halv porsjon mer enn jeg behøver. Og angrer nesten hver gang. Men disse tre dagene har jeg tatt akkurat passe mengde og igrunnen er jeg litt stolt av den vijestyrken jeg tydeligvis hadde likevel.

Jeg har beveget meg lite i det siste. Det er nok det som har spilt størst rolle når det gjelder formen min. Men nå skal jeg se å få forandra på det også etterhvert. I allefall de dagene som er gode, og jeg ikke er så svimmel og rar. Jeg har jo lovet legen å ta det litt med ro … selv om formen er fin en dag eller to. Akkurat det er veldig vanskelig. Omtrent helt umulig spør du meg. Har jeg en bra dag vil jeg jo helst utnytte den maksimalt og enda litt til …

Treninga har jeg hatt lyst til å kutte ut. Fordi vi har sluntra unna så mye i det siste, men da jeg så disse nye treningsapparatene i dag så gav det litt ny giv på en måte. Drømmemannen vil helst ikke slutte, så vi har gitt oss selv en ny sjanse nå. Men vi må ta oss skikkelig sammen så det skal bli noe av det. Faktisk så er han mye mer slapp enn meg når det gjelder å komme seg avgårde. Og når vi er der så blir han litt fort lei. Jeg er litt mer sånn at når vi først er kommet avgårde så kan vi likegodt stå på en stund.

Men jeg er jo forsåvidt ikke avhengig av han heller.
Burde jaffal ikke være det. Jeg er jo voksen og oppegående og jeg har jo klart meg bra alle de årene før han dukka opp. Så hvorfor skulle det ikke gå nå også? Om han føler seg komfortabel med den dårlige formen, så trenger jo ikke jeg det. Her skal det jobbes mot et nytt liv, med eller uten mannen … Eller, det ble vel litt feil. Jeg har tenkt å beholde mannen, men jeg skal nok klare å få trent uten han om han absolutt ikke gidder. Han er jo tross alt drømmemannen min. Selv med noen ekstra kilo på midten.

Motivasjonen som jeg ikke trodde jeg hadde er her likevel. Jeg føler meg plutselig veldig klar for dette. Så dermed ser det lyst ut, iallefall akkurat nå.

Jeg tror jeg er på vei mot et sprekere, sunnere og mer sykdomsfritt liv! Jeg har fått en ny sjanse, og kan vel ikke annet enn å takke og gripe tak i den, selv om det innebærer veldig mye egeninnsats og hard viljestyrke.

Ha en fin kveld der ute! :o)

En ny fantastisk dag!

Det er lenge siden jeg har våkna og tenkt at dagen er fin. Men det var akkurat det jeg gjorde i dag! Jeg er har sovet godt, akkurat nå har jeg ikke vondt en eneste plass og jeg gleder meg over å ta fatt på en ny dag. Høres ikke det helt fantastisk ut da?

Heteturene og øresusen er der jo. Men det er på en måte ikke vondt. Bare veldig irriterende … Venter på en time hos øre, nese, hals for å se om de kan finne et motlydsapparat som kan dempe denne susinga litt for meg. Det er nokså slitsomt egentlig, og har blitt mye mer støyende i det siste.

For meg er dagen likevel fantastisk! Men enn fantastisk egentlig … det er helt ubeskrivelig etter alle disse ukene. Det må jo bare bety at jeg nærmer meg utgangen av tunnellen.(Bildet er tatt på en kanaltur i London for noen år siden.) Ikke bare ser jeg lyset i det fjerne, jeg er der snart! :o)

Dagen i seg selv er ikke så spennende. Etter at ungene ramla inn i tur og orden i går, helt fra formiddagen, så fikk jeg jo ikke gjort noe særlig av sånne kjedelige husmoraktige ting. For det skal ikke så mye til før jeg dropper de planene, om det dukker opp noe annet som frister mer … som ei skjønn datter å prate med for eksempel. Da legges det meste på hylla igrunnen.

Jeg er ikke vanskelig å overtale om noen av ungene vil på besøk. Så i går mangla bare et av våre barn. Ellers var det fulltallig, med begge barnabarna også. Kjempekoselig!

Håper dagen deres også blir fin. Her tror jeg faktisk det blir sol og blå himmel. Det kan iallefall se sånn ut akkurat nå. Og enten en vil innrømme det eller ei, så pleier jo det også å hjelpe en smule på humøret.

:o)

Slå den da!

Middagsgjester på fiskepinner? Jepp, det var akkurat det jeg hadde i går. Noen bedre? Ungene ramla inn i tur og orden her, og fiskepinner og Kapteinens fylte torsk var det eneste vi hadde nok av. Hadde just vært på fryseshow, minus 40 prosent på alle Findus-varer … Og der forsvant alle de middagene på null komma null.

Det var nesten litt flaut å servere det der. De der fylte greiene er faktisk ganske gode, men fiskepinner da … Jaja, det gikk da ned. Med diverse tilbehør som var laget etter metoden vi tar det vi har … raspa gulrøtter med eple, salat med rømme inneholdene en dash med sukker, spinatsmør og poteter. Fargerikt ble det iallefall! (Denne fiskepinnen fant jeg på google.no, ser nok litt mer hjemmelaget ut enn de der jeg fikk lagt på bordet i går).

Er fiskepinner egentlig middag??

Når en tror størrelsen teller

Må en rocke begge veier? På min leting etter en illustrasjon (som er fra rockeringer.no), fant jeg igrunnen svaret. Og det var: Bytt retning med noen minutters mellomrom, for at treningen skal være balansert.

En skulle starte forsiktig. Med noen få minutter om en ikke var svært sterk og hadde godt med magemuskler. Jeg er vel ikke akkurat der … likevel holder jeg på 10 minutter hver vei. Altså 20 minutter til sammen. Men jeg har jo hatt den ringen en stund. Bak barskapet. Og det kan jeg innrømme med en gang, den hjelper ikke for noe når den står der! Annet enn å gjøre samvittigheten litt elendig da.

Jeg lurer veldig på hvorfor det er så mye lettere å slenge den ringen mot venstre. For da går 10 minutter som en lek. Ehhh .. omtrent jaffal. Mens jeg sliter veldig når jeg skal bytte mot høyre. Da ramler den ned rett som det er. Til tross for at jeg øker farten og bøyer knærne og virkelig står på for å klare dette her i et strekk!

Fant også ut at jeg har valgt helt feil rockering. For her er beskrivelsen av den jeg kjøpte for et års tid siden: Bruk 5B-ringen bare hvis du er i god fysisk form og har sterke magemuskler.

Sånn kan det gå når en fortsatt tror det er størrelsen som teller! En diger ring på 2.2 kilo slengende rundt kroppen. Ikke rart jeg ser helt blålilla ut etter et par dager etter hverandre. Som om jeg har hatt fettsuging eller noe rundt midjen. Eller der jeg håper den skal dukke opp etter hvert.

Kanskje det nettopp er det som skjer? Ja altså, ikke at fettet blir sugd ut, for såpass skjønner jeg jo, at det blir det ikke. Da hadde vel denne ringen inneholdt en beholder man måtte tømme med jevne mellomrom. Fettbeholderen. Men den har jeg ikke funnet enda … Men kanskje det blir slått laust liksom og kommer ut i do. Tror jaggu med jeg må forsøke å holde på de siste ukene det er igjen nå, før vi reiser. Kanskje polstringa rundt midjen min da blir igjen i kloakkanlegget her i byen … så slipper jeg å drasse på det.

Nettsiden til innersvingen var blitt godt oppgradert siden jeg kikka inn sist. Her er det både bruksanvisning og masse tips nå! Jeg hadde en ukes prøvetrening hos dem for et års tid siden, men det ble med det. Synes treninga var litt kjedelig igrunnen. Så jeg kjøpte meg en rockering litt etterpå, og den er effektiv. Om en bare bruker den da … som med all trening. Det nytter ikke å være støttemedlem verken her eller der. En må faktisk gjøre noe fysisk for at det skal bli resultater av det. Ikke noe jeg just har oppdaga, men holder på å gjenoppta treninga nå. På Shapes. Sammen med drømmemannen. Om vi ikke klarer å få fingeren ut får vi heller si opp. Vi som var så flinke for noen måneder siden …

Jeg har jo en litt god unnskyldning i det minste. Legen har bedt meg ta det litt med ro. Både med trening og det meste. Ikke bruke opp all energien med en gang jeg kjenner et lite snev av den. Og ja, jeg har jo vært temmelig flink til det i det siste. Mulig det ikke var helt sånn ho mente …