Så var denne helga også snart over. Jaggu går det fort dere! Nesten litt skummelt. Innimellom nå, så føler jeg at jeg har litt dårlig tid lissom. Tid til å leve. Til å oppleve. Til å gjøre alt jeg har lyst til. Tid til å skape gode minner sammen med barn og barnebarn, sånn før det er for seint. 

Jeg tenker ofte på mamma. Som ikke rakk så veldig mye. For ho bare jobba og jobba. Helt til livet var over. Og da var ho bare 57. Ikke vet jeg om ho hadde så lyst til å skape gode minner med de to barnebarna ho hadde til da heller, men noen ganger tenker jeg at ho også kan ha vært syk. Ikke bare kreftsyk. Nå som jeg er blitt litt introdusert for medisinverdenen de siste årene, så kjenner jeg igjen mange av navnene på tablettene folk får for fibromyalgi fra det vi rydda vekk etter mamma. Ho hadde en del tabletter liggende, noe som kom litt som et sjokk på oss da.

Men mamma klaga aldri. Ho bare beit tennene sammen og gikk på med krum rygg. Jobben var viktigst i livet. Det blir vel gjerne sånn når en er sin egen arbeidsgiver. Ho og pappa dreiv et trykkeri og hadde gjort det i mange år. Bare de to, og min søster og meg i perioder. Det var her jeg tok svennebrevet mitt. Foreldrene våre jobba både natt og dag, noe som funka greit så lenge vi bodde i samme huset som trykkeriet befant seg i. De innretta fridager og ferie til stille perioder. Sånn slapp de å si nei til for mange oppdrag. Det var kanskje ikke overskudd nok til noen barnebarn egentlig. Kanskje håpet ho på bedre tider, at vondtene gikk over, at de skulle trappe ned litt etterhvert, snart, og at livet da skulle bli helt annerledes …

Annonsørinnhold

Topp 50 geniale, nyttige og morsomme duppeditter

Det er det som ligger litt som en klam hånd over meg noen dager. Jeg er redd for at jeg plutselig også har litt dårlig tid nå. Teit tanke, dumt å gruble over slikt, men jeg maner dem lissom ikke frem heller disse tankene. De finner helt greit frem sjøl, og blir værende en stund når de først er innom. Enten jeg vil eller ei. Til sommeren blir jeg 55.

Denne helga har vært veldig bra. Starta koselig på fredag sammen med yngste barnebarnet, og så fortsatte det bare å være greit. Kanskje begynner jeg å forstå hvordan jeg skal styre disse dagene mine, kanskje har det bare vært rein og skjær flaks. Uansett skulle jeg ønske slike dager kunne komme litt oftere.

Vi har vært ute i skogen både i går og i dag. Det er så ufattelig deilig at snøen er vekk! Og den forsvant jaggu kjapt når det endelig skjedde noe. Det er faktisk blitt vår, og nå begynner vi å nærme oss tiden på året jeg liker best. Håper den byr på mange varme solrike dager, slik at jeg funker litt bedre enn tilfellet har vært denne vinteren.

Men det er mulig jeg må tvinge meg til å hvile da. Noe jeg er særdeles dårlig på. Legge seg på dagen. For noe tull! Slikt gjør jo ikke jeg. Nei da sitter jeg heller i stolen og dingler! For sove, det kan en gjøre når en blir gammel. Haha. Jeg må nok jobbe litt med den innstillinga gitt. For disse to siste dagene har jeg sove middag. Eeeeh … jepp, du hørte riktig. I forgårs sov jeg en drøy time og i dag sov jeg to. På sofaen, tett inntil mannen i mitt liv, med gode trygge armer rundt meg. Det er sykt godt. Og jeg hadde jo aldri klart å sovne om jeg skulle ligge aleine der, eller i senga, for den saks skyld.

Bildene over er for øvrig fra lørdagens tur i heia rundt Ravnedalen. Flere bilder fra samme område kan du finne HER, HER eller HER. 😉 Og om du er på disse kanter så serverer de altså byens beste hamburgere på Cafe Generalen her inne i parken. Og de hadde sesongåpning i dag. Anbefales! 

I dag måtte vi gå til sentrum for å hente bilen. Vi var nemlig på fest i går kveld. Eller sammenkomst med styret i Cognacklubben Sør. Vi var 8 stykker, og det gikk over all forventning! Følte ikke at jeg satt i min egen lille boble helt aleine, slik det normalt pleier å være. Det var ingen bakgrunnsmusikk, og det er nok også en stor grunn til at dette gikk så bra. Når vi da i tillegg fikk vi servert en fantastisk god middag og dessert, i selskap med alle disse flotte folkene som jeg kan kalle for venner, ble det en perfekt kveld. Litt sliten og trøtt i dag da, men det var det absolutt verdt denne ganga.

Jonas, som var nybadet og stelt for to dager siden er ikke det lengre … Han så sitt snitt til å hoppe ut i vannet da vi tok turen til sentrum via Baneheia. Han som er sykt treig egentlig, ble plutselig veldig kjapp da han så vannet, og med langline så klarte ikke vi å reagere fort nok. Typisk! Men han koste seg han. Er bare vi som ikke deler denne gleden og iveren over vannpytter og gjørmehull på samme måte som vårt firbente familiemedlem. Kan du skjønne hvorfor?

Ny uke, nye muligheter. Neste helg har de meldt flott vær, så da tenker jeg vi må ringe båtopplaget i morra for å få ut vår digre 22 fots farkost. Aldri før har vi vel vært så treige til å starte sesongen. Det er kanskje også på tide å få åpna hytta igjen, med alt det fører med seg av arbeid. Men greit å få det klart før sommeren starter, så en slipper å bruke hele sommeren på stress og kjipe ting. Slikt har vi igrunnen nok av hjemme. Ting som må og bør gjøres. Lurer på om den lista noen gang kommer til å bli kortere … eller, det vet jeg jo innerst inne at den ikke blir! Så det er jo egentlig ikke noe å tenke på.

Håper du også har hatt ei strålende helg. ♥

Midtlivskrise på Facebook finner du HER. ♥ Følg meg gjerne om du liker hverdagsblogger fra sytende, middelaldrende kjærringer, fine bilder og noen turopplevelser i ny og ne. Det du ikke liker kan du jo bare scrolle glatt forbi.