Så kom en temmelig søvnløs natt – igjen. Men denne ganga orka jeg ikke stå opp heller. Så jeg har ligget der, snudd og vendt på meg, uten at det har vært til noe hjelp akkurat. Til langt på dag.
Jeg er så trøtt! Det holder liksom ikke å sove en natt et par ganger i uka. Jeg vil sove hver natt og være opplagt om dagene. Fatter ikke helt at dette her har skjedd meg. Jeg som aldri før hadde problemer med å sove. Vel og merke i min egen seng da. Men det er jo der en befinner seg mesteparten av nettene.
I dag er den dagen jeg har grudd meg til en stund. Jeg skal på jobb og snakke med sjefen. Ikke det, han er jo grei nok han. Men jeg synes det er så flaut å komme ut der. Når jeg ikke er på jobb. Ikke vet jeg hva jeg skal si heller, for det er jo ikke jobben min det er noe galt med, det er ikke derfor jeg ikke er på plass. Ikke gruer jeg meg til å begynne igjen heller, når bare alt her funker som det skal. Men hvor langt tid skal det egentlig ta? Synes jeg har venta lenge nok nå. Det har enda ikke skjedd noe under, slik at jeg har våkna uthvilt og opplagt og gleda meg til å ta fatt på dagen. Selv ikke med den neven med piller jeg skyller ned før frokost. Ja det er jeg blitt en kløpper på! Ta tabletter. Jeg som måtte ha en liter vann for å få ned en bitteliten ibux kan nå ta hele dagsdosen i en slurk! Tviler på at det gjør noe fra eller til på en eventuell cv, men jeg har iallefall lært noe nytt!
Jeg skulle vært innom jobb for lenge siden. Fylt ut noen skiftlister slik at jeg får den lønna jeg har krav på, også når jeg er sykmeldt. Men siden jeg ikke har hatt lyst til å inn der, så blir vel den lønna mi litt redusert denne gang vil jeg tro. Jeg har aldri før tenkt over for et fantastisk trygdesystem vi har i Norge. Tenk å kunne være syk, vekk fra jobb så lenge, og likevel få lønn! Vet ikke helt hva jeg skulle gjort uten den, da hadde det vel vært et hus til salgs her oppe.
En får liksom ikke mer selvtillitt av å tasse rundt hjemme. Selv om pengene kommer inn på konto hver måned. Selv om jeg til og med får de direkte fra arbeidsgiveren, sånn at ikke nav står som utbetaler på kontoutskriften min. Likevel er det ganske nedverdigende å erkjenne at du lever på sykepenger, penger utbetalt av nav. Uff. Prøver å fortrenge det, men det er ikke alltid så lett heller. Hadde det ikke vært for at mine foreldre ble kremert for mange år siden, så ville de nok snudd seg i grava begge to, pga. denne dattera som som lever på trygdepenger.
Dårlig samvittighet er medfødt her, tror jeg. Prøver å si til meg selv at det er tull å tenke sånn nå, men det hjelper så lite.
Føler det er en klageblogg dette her, men det hjelper meg litt å få det ned. Innimellom kommer det en bedre dag – og et litt mer lystig innlegg.
Ha en fortsatt fin kveld.
De trygdepengene som du sier du lever på skal du overhode ikke ha dårlig samvittighet for. Det er jo derfor vi betaler skatt av lønna vår, slik at om vi en dag blir syk og ikke klarer å jobbe, ja så får vi bruk for de pengene vi har betalt inn i skatt.
Du har sikkert jobbet og slett i mange,mange år før du møtte veggen nu, så nå skal du tenke på deg selv, bli frisk og ikke gå rundt å ha dårlig samvittighet for at du mottar sykepenger, vi damer har så alikavell så masse anna vi går rundt å har dårlig samvittighet for 🙁
God bedring til deg og fortsett å skrive slik som du gjør 🙂