Vill og vakker natur på Jæren. Kan du tenke deg noe flottere? Jeg er sykt fascinert av dette landskapet, så det går jo ikke an å være her uten å gå tur. Men siden vi hadde traska så mye rundt i Stavanger på formiddagen, fikk turen langs kysten vente til dagen etter.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Vi gikk fra Obrestad havn da det ble et aldri så lite opphold i regneværet. Ja, du skjønner det, det er ikke bare her i sør det regner, tydeligvis. Men vi har bare fått litt i overkant mye denne novembermåneden, mens det i vest har vært den tørreste på 26 år. Oppholdsværet varte til vi nesten var kommet til frem til Hå Gamle Prestegard. Vi hadde nemlig parkert en bil i hver ende, slik at vi slapp å gå samme vei tilbake, eller traske langs den asfalterte veien. Ikke det, jeg er vant til å traske rundt på asfalten jeg, så for min del hadde ikke det heller gjort noe. Alt går, om en bare er godt nok skodd.

Jeg kunne altså gått mye lengre! I denne naturen tror jeg nesten ikke det fins grenser for hvor lenge jeg hadde holdt ut altså. For det er så mye flott å se på. Sist vi var på besøk her hadde barndomsvenninna mi og jeg en skikkelig forblåst tur fra Varhaug til Obrestad havn, bilder derfra kan du finne her om du har lyst å ta en kikk.

Litt skuffa da turen var over faktisk. Det var jo bare en liten filletur følte jeg. Enda den hadde vart i en times tid følte jeg just vi hadde starta. Jeg har aldri gått akkurat her tidligere. Vi starta der vi avslutta sist vi var her nemlig. Hadde egentlig håpet på en tur innom Obrestad fyr, men det ble litt nedstemt. Og da gir jeg meg vettu, stort sett uten diskusjon. Så får jeg heller har det til gode til neste gang. Dessuten har jeg jo vært der tidligere også, men noen får aldri nok vettu.

Jeg har litt fyr-fetish. Visste du det? Liker fyr. Liker å ta bilder av fyrstasjonene eller -lyktene. Og liker å ha god tid for å gå rundt og kikke og finne fine motiv ut mot havet, av en gammel bolt i fjellet, av sola som står akkurat perfekt i forhold til fyrlykta. Litt sånn for spesielt interesserte dette, og jeg har full forståelse for at de andre ikke deler samme entusiasmen som meg her.

Vi fikk sett en bitteliten flik av regnbuen til og med. Men jakten på skatten har jeg gitt opp. For i sommer endte regnbuen direkte på brygga vår, og ikke en gang da fant jeg noe av interesse der nede.

Vi kom nesten frem til bilen før regnet høljet ned. Slett ikke så verst timing dette! Og passe tid å dra hjemover på. Til hund og hus og kjipt sørlandsvær. Bortsett fra i går da, for mandagen var helt fantastisk her. Men det hjalp lite så lenge kjærringa var så klein.

Det er over en uke siden jeg badet sist. Ja, altså jeg har både dusjet og vasket meg siden da, men ikke tatt noe bad i sjøen. Følte jeg måtte forklare meg litt her, i tilfelle noen random besøkende ikke helt forsto dette, men trodde at jeg var slutta å bry meg om den personlige hygienen! Mulig det bare er helt tilfeldig, men disse dagene uten de kalde badene har jeg ikke følt meg så pigg og opplagt.

Kanskje har jeg ubevisst tatt meg sammen noe sykt i helga? For å fungere normalt og virke som alle andre, men da vi satt oss i bilen gikk lufta ut av ballongen. Eller, rettere sagt kjærringa. Jeg seig sammen som en oppblåsbar, halvfylt julenisse. Og siden har jeg vært akkurat der … halvfull eller halvtom, like kleint og irriterende begge deler!

ღ