Denne flotte trossa, som jeg har brukt som rekkverk rundt terrassen på hytta, var, ja nettopp, gratis!!
Jeg fikk den av en hyttenabo, som hadde litt for mye. Han hadde fått det av en svoger, med de rette kontaktene. Overfloden, som sikkert er botimot 10 meter, pynter den ene siden av terrassen og jeg er kjempestolt av det resultatet.
I dag er en sånn dag. En sånn som jeg så gjerne skulle vært foruten. Hoven i alle ledd, væskefylt i beina, hender og sikkert ellers også. Stivt og vondt. Det betyr at i dag blir det ikke gjort noe særlig her på hytta før jeg må på jobb. Og det er da jeg blir så sykt irritert!! Hvorfor klarer jeg liksom ikke å stå på sånn som før? Herregud, jeg er da ikke så gammel? Men dette er temmelig selvforskyldt egentlig. Jeg har jo kjent at det har kommet, men jeg har bare bitt tennene sammen og prøvd å fortrenge deg. Selv om jeg vet at jeg ikke kan stå og male i fem, seks timer før jeg går på jobb har jeg gjort det i noen dager nå ..
Jeg vil jo så gjerne bli ferdig! Dessuten blir jeg mer stressa når jeg ikke gjør noe. Bare tenker på alt jeg burde ha gjort. Jeg klarer ikke bare legge meg i horisontalen på solsenga, lukke øynene og nyte sensommeren, stillheten og roen her ute, nå som alle andre er flytta hjem igjen.
Slappe av. Jeg trenger et slappe-av-hormon eller noe. Som gjør at jeg kan nyte og kose meg, uten å måtte gjøre noe hele tiden. En dag til kos, en dag til jobbing. Eller iallefall litt mer fordelt enn det er nå. For nå står jeg bare på til kroppen protesterer, og da klarer jeg jo ikke heller å kose meg. For da gjør det vondt over alt, og jeg blir så forbanna for at jeg ikke bare kunne stått på noen dager til og blitt ferdig med det ..
Men ferdig? Blir en noen gang ferdig? Nei, jeg tror ikke det. For det dukker jo stadig opp et eller annet prosjekt her. Innimellom alle de andre må-gjøre-tingene. Misunner de litt, de som bare kan kalle inn til en aldri så liten dugnad .. og så, vips, så var det unnagjort. Etterfulgt av noe god mat og drikke og en hyggelig sammenkomst. Hadde jo egentlig bare trengt å være fire, fem stykker, så kunne hele hytta vært malt på noen få dager.
Men jeg har en mann som ikke vil ha hjelp! Han kan ikke samarbeide med noen, tydeligvis. Jeg har en skjønn svigersønn som mer enn gjerne kunne kommet og hjulpet, han har vært klar lenge .. Kanskje har vi til og med noen venner som hadde stilt opp, om vi hadde spurt. Men det gjør vi jo ikke. Vi trenger ikke hjelp!
Halloooo! Vi hadde jo vært ferdige for lenge, lenge siden om vi bare kunne fått litt fortgang i dette her. Og det nytter ikke å si at en ikke orker å gjøre noe etter jobb fordi en er så sliten. Da kan vi jo likegodt bli boende her til neste sommer! Ja, egentlig kan vi jo bare selge hele huset, for vi har tydeligvis ikke kapasitet til mer enn en plass lengre.
Jepp, jeg er litt irritert også, egentlig. For at alt går så seint. Helgene kommer for sjeldent, og forsvinner så fort igjen. Det er jo måte på hva en rekker på en lørdag og søndag. Dessuten vet jeg jo at andre mennesker klarer å vaske en vegg eller slenge på litt maling, selv om de er yrkesaktive ..
Puuuuuh! Pust inn, pust ut .. Sånn ja. Roe seg ned litt nå ..
Heteturene har forresten vært ganske fraværende i det siste. Og det er jo positivt. Jeg er varm, men ikke mer enn at det er ganske praktisk. Slipper å fryse, slipper å kle meg så mye. Kanskje holder denne overgangsalderen på å forlate meg nå? Det hadde jo ikke vært så dumt, egentlig. Får ta en tur til legen når vi flytter inn fra hytta, for å ta en ny blodprøve. Om jeg har tid da .. for hjemme ligger huset midt i en jungel og der er det mye som må gjøres der! Når vi bytter bopel. En gang om noen uker. Forhåpentligvis før snøen kommer ..
Vi har hatt ei heil uke med sommer. Skikkelig, god, gammeldags sommer. Gud å deilig!! Men nå er vi tilbake til det mer normale. Grått og skytungt, som forventa egentlig. Det er meldt regn i dag, trodde ikke det var før i 12-tia, men det må ha forskjøvet seg litt muligens .. Heldigvis er det stille og varmt, mye varmere enn hele ferien til sammen.
Jeg holder på å male i bua nå. Men i dag har jeg vondt over alt. I viljen også! Likevel er det ingen vei utenom, det må jo gjøres. Så nå sitter jeg her og venter på at ibux/paracetblandinga skal funke slik at jeg klarer andre strøk inni og første ute på den ene kortveggen. Før jobben kaller. Burde nok ha itredd meg noen støttestrømper, men det har jeg ikke her, så da så ..
Helga gikk litt i ett her. Besøk fredag, fest hos en kollega lørdag .. søndagen gikk jeg dermed glipp av og trodde egentlig det var søndag i hele går .. Skjønner nå hvorfor jeg normalt ikke drikker noe særlig. Fytti!!! Det er ikke en dag jeg vil ha tilbake. Søndag ettermiddag fikk vi besøk av barnebarn og min datter. De ble til i går. Utrolig deilig å ha de her litt, selv om jeg måtte jobbe da også. Før jobb. Jeg har kveldsvakt denne uka, og hadde håpt jeg fikk gjort masse på dagtid.
Egentlig får jeg vel bare hoppe i det .. for det kjennes strengt tatt ikke ut som om formen har tenkt å ta seg opp. Dermed er det kanskje like greit å få det unna, slik at jeg muligens rekker å slappe av litt før jeg skal avgårde til den betalte jobben min. Hadde kanskje vært en fordel med beina høyt en times tid mellom øktene her.
Fredag og helg, iallefall snart. :o)) Dere har vel strengt tatt sett et par prestekrager før her inne på bloggen min, men jeg får nesten ikke nok av dem .. derfor altså. Er de ikke bare så utrolig fine?
Pleier alltid å ha slike i blomsterkassene på hytta. Med mer eller mindre hell. I fjor måtte jeg plukke og plukke, og de så temmelig stusselige ut. Men i år! Det må rett og slett være noen prakteksemplar jeg har fått fatt i. Ikke en eneste vissen blomst har jeg til nå måtte ta av.
De står der så friske og flotte og nydelige, til tross for denne drittsommeren vi har hatt. Snakk om å gjøre det beste ut av det. Jeg har visst litt å lære her gitt, av mine egne blomster .. jeg som går inn i deppemodus etter et par dager med regn, og da kan du jo tenke deg til hvordan det var i ferien, da det nesten regnet tre uker i strekk! Men det er lenge siden det, vi har allerede jobba i fire uker, og nå er sommeren kommet her i Sør-Norge. Bedre seint enn aldri! ;o)
Fri fra jobb ja, men det hadde vært mer avslappende å holdt seg der heller. Det går fremover her iallefall, og godt er det. Selv om jeg ikke helt kan se at det noen gang blir ferdig. Ja, jeg er litt der nå. Har bare lyst til å gi opp og drite i resten. Flytte hjem og bli litt mer sosial. Men det går jo ikke! Må jo bli ferdige, så kan vi heller nyte neste sommer her ute. Om det ikke er dukka opp et nytt prosjekt før den tid, og det har det mest sannsynlig gjort. Om det blir enda en regnfull og kald sommer så kan jeg jo male alle soverommene for eksempel.
Jeg merker det selv. Jeg høres ut som mine egne foreldre, da de levde begge to. De skulle bare og skulle bare, og når alt var ferdig, så skulle de nyte livet og kose seg. Men da var det for seint ..
Det har vært en fantastisk fin dag i dag. Værmessig. Og sånn skal vi visst ha det helt til onsdag i neste uke. Får henge i litt her da. Med malinga. Jeg skal på jobb i morra, men så har jeg fri helt til mandag ettermiddag. Jepp, ser for meg at denne bua har blitt hvit, både utenpå og inni, innen regnværet kommer tilbake. Så jeg krysser fingrene og håper kroppen og helsa er på min side. Slik at jeg kan jobbe som maler før jeg går på jobb. For akkurat her er det ikke så mye hjelp å få av drømmemannen. Bortsett fra på den ene siden av bua, der det er både høyt, bratt og skrått. Der kan han male, for jeg tør ikke. Men så gjør det ikke noe om han søler heller akkurat der, for det er bare rett ned i jord og ugress og det kan bare rakes vekk etterpå.
Vi har visst fått litt sommer her i sør. Endelig! Bedre seint enn aldri kanskje, selv om jeg føler at dette rett og slett bare er seint. For seint. Irriterende seint. Vet ikke om det er fordi jeg er lei av å være her på hytta nå. Det er litt usosialt liksom. Vi har ikke besøk, er ikke på besøk. Har nesten ikke sett våre egne unger i hele sommer. Jeg savner det. Men vi skal jo bare få ferdig denne grillbua først .. det er for det meste det dagene våre består av for tia.
Akkurat nå føler jeg at vi aldri kommer til å bli ferdige. Jeg er drittlei. Det hjelper jo ikke at vaskemaskinen og gressklipperen har streika heller. Det er et sykt slit å få opp noe nytt her. Først i bil, så i båt og til slutt den bakken, uten skikkelig trapper eller en brei god sti. Grei nok når det er bare oss selv som skal opp og et par, tre bæreposer fra butikken .. men en vaskemaskin!! Uff.
I morra har jeg tatt en fridag. En avspaseringsdag. Må få kjøpt maling og visir og så skal elendigheta smøres utover veggene. I grillbua. Utenpå og inni. Normalt liker jeg å male. Det er koselig og avslappende. Ikke minst gøy å se forandringen. Men akkurat nå virker det ikke særlig forlokkende det heller.
Egentlig tenker jeg litt for mye for tia. På alt jeg skulle gjort, burde gjort, må gjøre. Men aller mest tenker jeg på min eldste datter. Det føles så maktesløst å ikke kunne hjelpe sitt eget barn .. Jeg blir litt sliten av all denne grublinga, øresusen hyler og formen ellers er ikke akkurat helt på topp. Skulle ikke tro at vi just hadde hatt tre ukers ferie. Men enn så lenge sover jeg tålig bra om nettene.
