Det ble dessverre ikke helt klart dette bildet av vanndråpen med blomsten inni ..
Jeg ble vel litt for overivrig der jeg var på jakt etter et eller annet
motiv i blomsterkassa sent i sommer.
Tenk så kult det kunne blitt!
Vel, jeg velger å vise det likevel,
til tross for kvaliteten.
Flere bilder finner du her:
Denne helga har vært flott.
Tusen takk til alle mine svigerinner, med og uten følge.
Og ikke minst takk til de to tøffe, spreke, skjønne, ungdommelige 70-åringene
som er mine svigerforeldre.
Pluss drømmemannen selvsagt,
uten han hadde jo ikke jeg blitt kjent med resten av klanen.
;o)
Her er mitt himmelske bidrag denne uka.
Bildet er tatt forrige lørdag, da vi var ute i båten, rett ved båthavna i sentrum av Kristiansand.
Det er meldt knallvær her hele helga.
Ikke varmt, det toget er nok gått i og med at vi snart er i slutten av september.
Men sol og tålig vindstille, har meterologene lovet oss sørlendinger.
Håper det været har tenkt å strekke seg helt over til vårt naboland Danmark også,
for lit fint vær gjør jo det meste noen hakk bedre.
Flere bilder finner du hos Petunia:
God helg til dere. :o)
For om viljen hadde vært litt mer til stede, så hadde garantert ikke jeg vært her nå. En normal hodeverk går jo over etterhvert. Det var ikke migrene, og hadde nok ikke blitt det heller, for det starta i
nakken og bare bredte seg utover og oppover. Stress sikkert. For mye tankevirksomhet her for tia. Noe annet er uaktuelt, for jeg har jo ikke vært så produktiv verken på jobb eller i privaten akkurat denne uka.
Til nå har uka vært ganske fæl egentlig. Til tross for at jeg bare skulle på jobb tre dager. Jeg har våkna med vondt i hodet hver eneste morra, men likevel klart å karre meg opp når klokka har ringt. Eller, iallefall når den har ringt for aller siste gang.. Jobben er ikke så givende for tia. Det er bare trykkende og ekkelt å være der. Føler at alle skuler litt på hverandre, tenker sikkert “er det meg, eller han/hun som må gå ..” Ja, jeg har allerde konkludert med at det er meg, så jeg skuler ikke så mye.
Jeg takler ventetid og uvisshet ekstremt dårlig. Vil heller ha beskjed der og da, med en gang, uansett om det er dårlige eller gode nyheter. Det blir rett og slett litt for mye på en gang dette her. Såpass at jeg innimellom har mine minutter på do, hvor jeg bare lar tårene renne. For deretter å returnere til mine kollegaer og prøve å gjøre som ingenting.
Jeg er særdeles lite snakkesalig for tia. Både hjemme og andre plasser. Sitter litt i min egen verden, selv om ikke den er noe å trakte etter den heller. Jeg har avlyst både det ene og det andre på kveldstid, bare fordi jeg ikke helt orker å snakke med noen. Selv om det har vært ting jeg hadde lyst til å gå på. Perfect Home party for eksempel. Det hadde kanskje hjulpet slik at jeg kunne fått stua i orden i det minste. Men nei .. det er i kveld og det blir garantert ikke noe det heller. Jeg meldte alt avbud i går, mens jeg var på jobb.
Tror noen har kommet borti dvalemodus-knappen min. Og jeg aner ikke hvordan jeg skal få systemet tilbake til normalen igjen. Hvem har liksom gått rundt i flere år og drømt om oppussing. For så, når det endelig skjer, så gidder en ikke flytte inn igjen engang ..
I forgårs leverte jeg tidenes dårligste kompetansekartleggingsskjema. Lenge før fristen gikk ut. Men det hang som ei mare over meg, og jeg måtte bare kvitte meg med det. Sikkert ikke så veldig lurt. Jeg huska verken datoer eller årstall, bare tok det litt sånn på gefylen. Men i går, rett før jeg gikk hjem, fant jeg ut at det sannsynligvis ikke spilte den helt store rollen. Jeg tror at de på toppen allerede har valgt ut sine disipler, som skal få følge med videre i denne bedriften som ruster seg for fremtiden. På intranett sto det nemlig: Dersom noen trenger informasjon omkring datoer, årstall, stillinger o.l., kan dere komme inn til lønnsavdelingen i administrasjonen og se på (evt. ta kopi) av info fra personalmappen deres.
Javel! Om ikke dette er dobbeltarbeid så vet ikke jeg. Kanskje et teit spørsmål, men hvorfor kan ikke bare de som skal ha inn disse kompetansekartleggingsskjemaene ta en kikk i arkivet som de allerede har tilgang til?
Åh! Jeg er så lei! Jeg har lyst å rømme fra alt, reise på ferie eller noe, men har jo ikke flere fridager igjen heller. Når nyttår kommer, så har jeg kanskje bare fridager, men ingen penger.
Nå ender det vel med at drømmemannen også stikker. For han har vel snart funnet ut at dette samlivet med meg mer likner på et mareritt enn en drøm .. ei stille, mutt kjærring med oversvømte øyne i tide og utide. Til og med jeg skjønner jo at dette ikke er noe å trakte etter, en trenger ikke så mye kompetanse og flotte kursbevis for å finne ut av det. Det tragiske er jo at det er bare meg som kan forandre på det. Akkurat nå ser jeg ingen lyspunkt verken her eller der, og da er det litt vanskelig å vite hvor en skal begynne ..
Helga skal vi tilbringe i Danmark. Svigers betaler. De har gullbryllup og har bedt med seg sønnen og hans fire søstre, med følge, for å markere dette. Det blir sikkert koselig. Kommer iallefall vekk litt. Og humøret på den gjengen er det ikke noe å si på. Ikke trenger jeg å prate heller, for det ordner alle de andre. Her er det en kamp om å få ordet, og om en ikke får det så snakker vedkommende bare enda litt høyere enn resten av gjengen.
Huset og bikkja overlater vi til min yngste datter, med samboer. Ho gleda seg såååå, for det er alltid så godt å komme hjem. Det betyr vel at jeg har gjort noe riktig, innimellom, i det minste ..
God morgen, og god tirsdag og alt det der ..
Her er det jobb i tre dager før det igjen er helg.
Innimellom kan det være godt å ha en slik uke, men kan ikke akkurat skryte på meg
at det er slik det pleier å være.
Motivet i dag er hentet fra en tidlig søndags morgen i fjor høst.
Det var helt stille og blokka speila seg så flott i vannet
at jeg bare måtte ha bilde av det.
Slett ikke dumt skjønner jeg, for nå fikk jeg brukt for det!
Flere bilder finner dere her:
Vet ikke hva som var mykest her,
foten til et barnebarn eller saueskinnet under ..
Flere bilder finner du hos Helene:
Mandag, ny uke og nytt macro hos Mariane.
Skjønner ikke helt hvorfor deltakelsen her er så dårlig,
men kanskje det har noe med at det fins så mange andre fotoutfordringer,
som jeg enda ikke har funnet frem til ..
Jeg er av den typen som ser et potensielt fotografi over alt.
Derfor må jeg også alltid ha med meg et eller å ta bilde med, hvoren jeg går.
Heldigvis er kameraene på mobiltelefonene blitt såpass bra nå,
at de godt kan brukes om det ikke er noe annet innen rekkevidde.
En gang i mitt liv har jeg glemt kameraet hjemme da jeg skulle på ferie.
En ukes tur til Riga uten fotoapparat er jo en ukes bortkasta tur, spør du meg.
Omtrent. Dermed måtte jeg inn i første elektriske forretning og kjøpe meg et kamera.
Engangskamera var helt uaktuelt, og et av den aller billigste typen likeså.
På no time ble reisekassa 1500 kroner tommere,
på grunn av et kamera som jeg overhodet ikke hadde brukt for.
Annet enn der og da. Men ferien var redda!
Bildet denne uka knipsa jeg akkurat nå.
I hagen, og dette er en av de få rosene som fortsatt står igjen.
Har jo selvsagt noen som ser bedre ut enn denne,
men det er jo når de ser litt pjuskete og stusselige ut at de blir kulest som en maco!
Tenk om det hadde vært slik med oss også!
;o)
Vel, jeg holder meg her hos Mariane jeg, så lenge ho holder ut.
Flere bilder finner dere forhåpentligvis her,
og hvorfor ikke legge inn et selv også?
.. og siden jeg har fri fra jobb mandag, skal ho være helt til i morra kveld.
Trenger vel egentlig ikke si at jeg gleder meg,
men klarer ikke la vær likevel!
:o))
Denne flotte lampa skulle jeg egentlig ha på kjøkkenet, for to års tid siden.
Men så langt kom den aldri.
Vi fant ikke ledningen som skal ligge klar på loftet,
som til og med har en bryter på kjøkkenveggen.
Dessuten ble den vel litt i største laget.
Men, så fant jeg ut at vi kunne henge den opp, midlertidig, i stua.
For det er ikke til å komme fra at det begynner å bli litt mørkt om kveldene,
her i stua vår som vi igrunnen ikke har flytta skikkelig inn i enda.
Her er mye hvitt, veldig hvitt, og ikke et bilde på veggene.
Lampa passa perfekt!
Det var bare et problem: da drømmemannen fikk montert den lagde den en veldig lyd.
Han fant ut at den bare kunne stå på, kanskje det ville gi seg.
På en måte gjorde den vel det også
Det sa poff .. og så var hele greia død.
Så kjøpte vi nye pærer og transformator, monterte igjen, og det samme skjer.
Nå er alt målt og det finnes ikke en kortslutning verken her eller der.
Men lampa er død og ubrukelig.
Veldig kjipt!
For lampa passa helt perfekt, og så funker den ikke.
Den er aldri brukt, har ligget i et skap i to år og kosta nesten 2000 kroner.
Men kvittering, nope, den aner ikke jeg hvor er blitt av ..
Fant en liknende på finn.no for 500 kroner.
Men de har tydeligvis solgt den, iallefall får jeg ikke noe svar derfra.
Så hva skal jeg nå finne på tro.
Dra til butikken og kjøper en ny, akkurat samme?
Isåfall skal iallefall kvitteringa spares.
Kanskje jeg skal ramme den inn og henge den på veggen,
for der trenger vi jo også noe.
