I går var det vi på sørlandet kaller en smeigedag.. Sol, varmt, ikke et vindpust. Fantastisk!!
Vi hadde jo som vanlig mange planer da vi dro utover etter jobb. Det ble med tankene. mannen sov og jeg strikka. Men i dag skal vi forsøke å få opp listene rundt det flotte vinduet i grillbua og tauene som skal brukes som taklister. Dermed gjenstår det bare litt maling her og der. Og ei trapp ned til utedassen og terrasse bort til badestampen. Tror ikke vi blir arbeidsledige denne sommerferien heller ..
… og det var aller siste morra jeg står opp 4.45 på veldig, veldig lenge! Om bare fem timer er arbeidsdagen slutt og jeg går inn i tre deilige ukers ferie. Det har vært ei sykt hard uke. Jeg er så trøtt på morrakvisten at jeg nesten ikke kan prate, enda midre hoppe elegant fra brygga til båten. Nope. Her setter kjærringa seg ned på bryggekanten og eker seg forsiktig over i farkosten som skal bringe oss de få metrene til fastlandet. Men på den tiden av døgnet spiller det ingen rolle. Det er jo ikke en kjeft med vettet i behold som har tenkt å åpne øyelokka engang!
Det er jo ikke så ille å stå opp så tidlig om en bare får lagt seg om kvelden. Det er der jeg sliter! Og det er vel der drømmemannen også sliter i hverdagen. For dette er nemlig hans hverdag. Alltid. Dag ut og år inn står han opp på denne ukristelige tia. Må bare innrømme at jeg akkurat nå forstår hvorfor han sovner mellom 21 og 22 nesten hver eneste kveld. I sofa’n foran tv’n .. dunk med hodet i veggen .. Irriterende ja, men jeg skal prøve å ikke klage mer nå. Iallefall så lenge jeg har denne siste uka friskt i minne. Men det er muligens ikke så lenge da, jeg er jo tross alt over 50!
Ikke store lappen egentlig. Men tatt i betraktning at det er hele 324 masker så kan jeg bare fortelle at det har tatt sin tid. Og når jeg attpåtil satt i halve natt og strikka nesten like langt .. jaja. Jeg snudde iallefall i tide. For om jeg hadde fortsatt på den så ville jeg aldri blitt ferdig til dåpen. Innimellom er jeg altså ganske fornuftig og skjønner mine begrensninger. Iallefall etter å ha sitte her og telt og telt helt til klokka 1.30, samtidig som jeg veldig godt visste at det bare var drøye tre timer til jeg skulle stå opp igjen. Ikke lurt. Og ikke har jeg sovet noe i dag heller. Er ikke så fan av å sove middag jeg. Kan sove når jeg blir gammel. Sikkert. Om heteturene en gang tar slutt.
Det ble altså ikke den dåpskjolen jeg hadde tenkt å strikke. For da jeg endelig fikk garn og oppskrift så var det garnet alt for mørkt. Ikke offwhite, men skittenbeige. Eller noe sånn. Så jeg fant ut at mitt barnebarn ikke kunne ha den kjolen likevel. Derfor altså. Avgårde til en garnbutikk i går i hui og hast for å kjøpe noe annet. Men den ble det altså heller ikke. Det var så sykt mye telling i det mønsteret at jeg gav opp. Kanskje en annen gang ..
Her ser dere det ferdige resultatet. Det bildet er lånt fra Sandnes Garn. Så nå har jeg altså bare 78 centimeter igjen da, til jeg er i livlinjen til skjørtet. Og om jeg strikker tre nøster pr. uke så skal nok dette gå greit.
Jeg strikker bare glattstrikk. Litt merkelig dette. Men dere som er litt mer bevandret i strikkekunsten enn det jeg er synes sikkert ikke dette høres så rart ut. Eller? Når jeg er på toppen, før fellinga, skal jeg slippe ned hver åttende maske og la det rekne helt ned … Der kommer altså stripene, foldene, i skjørtet fra.
Nå tror jeg rett og slett jeg skal tenke på å finne senga. Kanskje jeg til og med klarer å få fire, fem timers søvn i natt. Før siste innspurt på jobb. For i morra er siste dag før ferien. Yess!! Det høres ikke dumt ut. Spesielt ikke om dette været vi har hatt her i over en uke kan holde seg noen uker til.
Har du sett noe så nusselig? Må bare innrømme det: Jeg er forelska – igjen! Betatt av et bittelite menneske som foreløpig ikke gjør så mye ut av seg, rent bortsett fra å spise og sove da. Pluss litt gulp i ny og ne og noen drittbleier. Men siden jeg “bare” er mormor så slipper jeg jo den gørra der i hverdagen. De gangene jeg er der når ho trenger et skift så synes jeg bare det er gøy!
Ho lukter baby. En lukt som ikke kan sammenliknes med noe annet. Mye bedre enn alle parfymer og kremer og tull en kan få kjøpt i butikken. Babylukta, det beste i hele verden. Jeg kan ikke få snust nok på ho, for plutselig forsvinner jo bare lukta. Når er det? Aner ikke, vet bare at en dag så er den vekk. Helt uten forvarsel.
For hver gang vi møtes er ho mer og mer våken. Ligger der og kikker ut på verden helt uten en lyd. Kikker og studerer omgivelsene. Jeg kikker tilbake, nyter synet og får tårer i øynene. Gledestårer. Mormortårer. Irriterende vann i øynene som dukker opp på de merkeligste tider.
Å være mormor er bare helt ubeskrivelig deilig. ♥♥♥
Ja, her skjer det ikke mye for tia! Vi som skulle være ferdig med grillbua og den nye trappa ned til utedassen før ferien .. Og gjerne også vaska kledningen og gjerdet og malt litt her og der. Så feil kan man ta altså! Ferien begynner om fire dager .. og jeg har egentlig gitt opp de gode fortsettene vi hadde.
Det har vært en flott dag her. Og jeg klarer faktisk å nyte det også, selv tankene ikke tar fri. Det sviver rundt oppi toppe nesten hele tia. Blir litt stressa av denne tankevirksomheten jeg, selv uten å gjøre noe.
Irriterer sykt at pågangsmotet og gutsen er totalt fraværende. Hvor pokker ble det av da? Jeg som var så effektiv og fikk unna det meste, helst før det var begynt på.
Jaja .. det haster jo egentlig ikke da. Men jeg er litt lei av å vasse rundt med planker og sagespon på terrassen. For andre sommeren på rad til og med. Men det er jo ikke sikert at det hjelper å bli ferdig heller, for da dukker det vel opp et nytt prosjekt. Igjen.
Nyter dagene her ute, hvem hadde ikke gjort det. Men ferie .. det har jeg vel egentlig bare når jeg reiser ut av landet. Vekk fra alt som burde, skulle og må gjøres. Lang vekk, slik at jeg ikke kan se det!
Det har vært en fantastisk søndag her. Vi har vært i familieselskap på Borøya i Søgne. Krabbelag. Grilling. Kakespising. Unger. Masse folk som prater og prater. Der har du det i stikkordform!
Akkurat når det gjelder krabbene så kan jeg styre min begeistring. Det er sinnsykt mye jobbing for veldig lite føde. Foretrekker å kjøpe et ferdig fylt krabbeskjell om behovet melder seg .. og ser heller ikke helt kosen i å sitte der og grapse oppi dette som ikke ser ut som det er spiselig engang ..
Vi kom dit i egen båt. Og som du ser var værgudene på vår side i dag. Bildene under er fra Nye Hellesund.
Så er det bare å krysse fingrene og håpe at det er slik vi får se Sørlandet resten av sommeren. ;o)
Her går livet sin vante gang. Heteturer hele natta, vondt både her og der .. og at jeg er lei elendigheta er bare fornavnet. Ser ikke så mørkt på det å plutselig være i 50-årene egentlig, for det kan umulig bli verre enn 40-årene!! Bagateller sikkert, sett i betraktning hva dattera mi har vært gjennom dette siste året, og det er også grunnen til at jeg ikke skriver noe særlig om denne forhatte overgangsalderen lengre. Men den er der fortsatt. Dessverre.
Vi har ei uke igjen på jobb før det er ferie. Fridagene mine tidligere denne uka blåste bort. Vinden kom fra alle kanter så de dagene mine barn var her ute med oss var det umulig å være utendørs. Det var iallefall ikke behagelig. I går kom finværet. Vinden løyet, eller snudde. Samme for meg, men det ble iallefall levelig her oppe på toppen igjen og det er vel det viktigste. Bare så synd ungene er dratt hjem igjen. Eldste barnebarnet er snart på vei til Litauen og besteforendrene der. Hele tre og ei halv uke blir ho borte. Det er faktisk ganske trist. Hver eneste sommer, når vi har ferie, er ho bortreist i en hel liten evighet. Men vi må jo dele på godene ..
Det ble litt feiring av det store jubileet. Jeg trodde at jeg skulle klare å snike meg ut fra jobb på tirsdag, uten at noen skulle skjønne at jeg faktisk ble 50 dagen etter. Det gikk ikke! Plutselig vanket det både is, kake, blomster og gavekort, og det var mer enn nok oppmerksomhet for meg. Sammen med alle klemmene og gratulasjonene ble det litt i overkant .. Uff. Skrekk og gru, jeg kan ikke fordra sånt!
Onsdagen skulle forbigås i stillhet. Grilling sammen med mine barn. Men så meldte to av mine venninner sin ankomst til øya, og siden min søster og kjæresten var i nabohytta måtte jo de også få komme opp ..
Dermed ble vi ble 12 til bords. Inne. For ute regnet det jo selvsagt. Men der det er hjerterom er det som kjent husrom. Så nå vet vi at det er mulig å sitte inne og spise selv om vi er flere enn fire .. måtte bare låne noen stoler her og der så ordna det seg. Men trangt var det!
Selv uten feiring har det vanket gaver til kjærringa. Drømmemannen overrasker stadig. Denne ganga med en kajakk!! Så før ferien starter må vi en tur til Grimstad for å hente min nye farkost. Dermed er det bare å krysse fingrene for noen fine, rolige morgen- eller kveldstimer slik at det er mulig å få brukt denne greia, for en nybegynner som meg.
Håper du har hatt en fin start på juli du også.:o)
Det er slik jeg håper vi får det i sommerferien, om to uker. Bildet er tatt for noen år siden på terrassen på hytta, og det er lenge siden været har vært slik. Om vi er så heldige noen dager av ferien i år så skal jeg bare flate ut og nyyyyte. Men stort sett forsvinner feriedagene, når vi bare er på hytta, til vedlikehold, bygging, maling, egentlig er det bare stress å ha hytte altså! ;o)
Ønsker alle som kikker innom en flott tirsdag! .. og flere bilder fra andres sommersysler finner du HER.
.. og rett etter 5 i dag morges forlot vi den samme brygga.
Det ble en særdeles kort overgang til juli for oss! Den beste måneden av alle, iallefall før i tia, da det var stor forskjell på sommer og vinter. Til og med her på Sørlandet.
Hvit og grønn vinter er det blitt nå. De siste årene har det bare vært fargen som skiller. Omtrent lik temperatur. Iallefall føles det sånn. Den eneste plassen en kan se forskjellen er vel på strømregninga. Det er kanskje ikke så galt som det føles. Men på grunn av forventningene, minnene om varme deilige sommerdager som en gang var, så har hver sommer de siste 7 årene vært en nedtur. Værmessig..
Før i tia var det mer sånn: Stå opp om morra’n, ta på seg bikini, legge seg om kvelden etter at de samme to små tøystykkene er fjerna. Hvor ble det egentlig av det sommerværet?
Litt trøtt i trynet i dag. Men nå er det bare to dager igjen, så har jeg fri resten av uka. En liten forsmak på sommerferien, og belønninga for at hver tredje uke er helt ødelagt av den nye skiftordninga .. Men de er slett ikke å forakte disse ukene som dukker opp innimellom, selv om en føler seg halvdød når en endelig kommer så langt!
Håper du får en fin dag der du er. Kanskje har du til og med besøk av sola? :o)
I går hadde vi en kjempekoselig kveld. Iallefall til å begynne med. Vi var hos hyttenaboen, som altså er min søster. Hennes nye type, ei venninne, min sønn og min mann. Men så ble det litt vel mye vin. Plutselig var det ikke så gøy mer.
Jeg liker ikke fulle folk. Jeg var livredd min far da han drakk, han behøvde ikke være full engang. Bare det at han tok seg noen pils på brygga om sommeren gjorde at jeg ble helt kvalm. To ganger, langt tilbake i barndommen husker jeg at han var skikkelig full. I godt voksen alder fikk jeg høre at han hadde hatt et alkoholproblem før han og mamma traff hverandre. Sannsynligvis derfor de aldri hadde noe alkohol stående hjemme. Mamma var mer som meg, tilnærma ufrivillig avholds.
Men om sommeren var det annerledes. Jeg kjenner enda hvordan halsen snørte seg sammen når han satt der og koste seg med sommerpilsa si. Som de fleste andre også gjør. Hvilken kald klump av redsel jeg fikk i magen. Hvorfor? Jeg vet ikke, jeg har rett og slett ikke peiling. Han gjorde meg ikke noe, men han forandra seg. Personligheten ble annerledes, han var ikke min pappa lengre .. og det skremte vettet av meg.
Akkurat sånn får jeg det når drømmemannen får for mye innabords. Han er ikke min mann lengre. Han blir brauten og teit og jeg klarer det bare ikke. Han gjør meg ikke noe han heller. Jeg blir bare fryktelig usikker og synes det er så unødvendig å drikke seg såpass full i voksen alder. En bør liksom ha mer kontroll over sitt eget inntaket, vite hvor grensa går. Mener jeg. Og hva er vitsen med å bare helle nedpå? Det eneste en har igjen for det er en dritdårlig dagen derpå og ei skikkelig amputert helg. Dessuten gjør mange alt for mye dumt i fylla som en ellers ikke ville funnet på, noe som igjen resulterer i fylleangst. For fem år siden hadde jeg aldri hørt ordet en gang, men nå har jeg sett på nært hold hva det er for noe. Og det virker overhodet ikke som en god ting det heller.
Jeg er absolutt ikke avholds. Men siden jeg nesten ikke liker noe begrenses inntaket stort sett av seg selv. Dessuten har jeg tydeligvis en sperre som gjør at jeg ikke kan få ned mer når det begynner å bli gøy. Helst litt før det også. Før en mister den berømte kontrollen. Egentlig synes jeg det er dritkjipt å ha det på denne måten. Men det er gøy å være på fest, og helt ok at andre drikker.
Helt til det greie plutselig går over. Når stemmene blir for høye, øynene slørete og bevegelsene uvørne og ute av kontroll da flipper jeg nesten ut. Jeg krangler sjelden, men kommer med noen høyst planlagte småstikk innimellom. Om det blir for ille så blir jeg forbanna. Eller det rette er vel at jeg blir redd, redd som en liten unge som ser at de voksne rundt forandrer seg. Redd fordi jeg føler meg så sykt aleine. Redd for å bli forlatt. Redd for .. det meste. Men aller mest gjør det vondt inni meg.
For meg er dette et kjempeproblem. Egentlig ikke selve drikkinga. Jeg mener fortsatt at alle må få lov å gjøre hva de vil så lenge de ikke skader noen andre. Det er ikke opp til meg å sette grenser for andre voksne mennesker. Likevel takler jeg dette ekstremt dårlig. Jeg blir sur og ekkel – ei skikkelig bitch med andre ord. Og om blikk kunne drepe så hadde jeg sikkert vært enke for lenge siden.
Midtlivskrise er på facebook .. sjekk ut siden HER.
