Gårsdagens lille pelsstell

Dagen i går var veldig fin. Sov sykt godt på natta, noe som hører med til sjeldenhetene. Så endelig hadde jeg ork til å ta fatt på pelsstellet til Jonas. Noe jeg har tenkt på hele uka … og enda litt lengre.

Det er helt greit å gre en hund. Men når ikke hunden vil, og jeg må tvinge meg innpå, da er det ikke så greit lengre. Jeg føler jeg mishandler ham. Selv om han er mye roligere nå enn det han var tidligere. Men enda stikker han når jeg tar frem toalettmappa med alle børstene … om jeg ikke har huska å lukke dørene.

Han peser og stresser og har det ikke noe særlig greit. Det nytter ikke å gi godis og belønning heller, for han vil ikke ha noe i denne settinga. Men i går gav jeg meg ikke. Selv om han flytta seg sikkert hundre ganger på de 2,5 timene det tok. Vi fikk ut masse floker. Og små pinner. Og en haug med underhår. Likevel ble jeg ikke ferdig. På den ene siden bak er det fortsatt ei stor floke. Og mellom beina. Men der vil han absolutt ikke slippe meg til. Føler jeg satt halve dagen med nesa i bakenden til bikkja … men det er vel en passe straff når en er så slem med husets firbente.

Om det er lenge siden jeg børsta sist? Nope, børster litt innimellom. Med floker bak ørene og pelsen generelt. Men går ikke sånn inn i tustene som jeg gjorde i går. For å fjerne dem. Hadde bare bikkja lagt seg fint på ryggen, så hadde han blitt helt ferdig også. For ei gangs skyld. Og hadde bare denne føneren vi har kjøpt dukka opp. Slik at bikkja slapp å være blaut det ene døgnet etter det andre, når værgudene er litt kjipe her, så hadde sikkert det også hjulpet godt. For det er helt umulig å børste pelsen om den ikke er tørr.

Leonbergere er noen fantastiske hunder. Men det er sykt mye stell med denne pelsen. Noe jeg aldri hadde sett for meg før vi fikk han i hus. Tenkte det var omtrent som en langhåret schæfer jeg. Men da tok jeg veldig feil. For schæferen har  ikke denne ulne underpelsen. Og det er jo den som skaper jobb og problemer.

Da friseringen var ferdig tok vi en lang tur. Som plaster på såret, for at jeg hadde vært så slem med han. Han virka veldig sliten. Så det tar tydeligvis på å bli stelt med på denne måten.

 marit

6 kommentarer
    1. Uff, veit litt om hund med ull. Yngste her i huset tok også en sjau på vår boff i dag, han er heller ikke så glad i slikt. Men regner med at hunden din var veldig glad etterpå. Og ikke minst du. For det er fryktelig godt når en kan kjenne på den gode samvittigheten ovenfor dyra etterpå :))).

      1. Vet ikke helt om Jonas var så glad, men matmor hadde det desto bedre. 😉 Har konstant dårlig samvittighet for den hunden. At jeg burde ha stelt han mye mer. Men turer får han nok av.

    2. Det var litt av en tue med pels… Jeg har jo to katter som har lang og kjukk underpels, og bare de småtassene er det mye jobb. Så det jeg kan bare ane hvilken jobb du har 🙄

      1. Det er slitsomt ja. Og jeg var totalt uforberedt på dette. Innimellom synes jeg det er så mye, og jeg føler meg som den dårlige hundemamma’n som ikke strekker til. Men jeg orker rett og slett ikke. Har til og med vurdert å kvitte meg med hele bikkja for å slippe den dårlige samvittigheten. Men ellers tror jeg han har det veldig bra hos oss altså. Er bare litt lite ordentlig pelsstell.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg