Første turen i april gikk til Hamresanden. Tenkte kanskje at det ikke var så mye folk der litt seint på ettermiddagen en helt vanlig onsdag, men da tok vi feil! For her var det faktisk reine folkevandringa. Ser ikke akkurat slik ut på disse bildene, men om du tenker deg litt om så har jo jeg sjeldent bilder med folk på. Ikke en gang fra de forskjellige feriene vi har vært på. Folk ser jeg stort sett på som forstyrrende elementer på bildene, så akkurat på det punktet er jeg godt utstyrt med tålmodighet og venter til alle er gått forbi …
Hamresanden ja. Ikke ofte vi går her. Det er liksom litt for kort for meg. Men Jonas vettu, han sliter enda etter den sykt lange søndagsturen vi hadde. Han har ikke spist på tre dager og er så stiv og støl at han nesten ikke kan gå. Vi har bare vært på ekstremt korte turer denne uka, og han har til og med fått massasje så han ikke skal stivne helt. Det er utrolig hva man gjør for de en er glad i!
I dag ser det heldigvis ut til å være bedre. Han løp faktisk litt i Grønndalen og da vi kom hjem kunne han ikke få i seg maten fort nok. Det er rart med det, jeg blir jo vanvittig bekymret når bikkja ikke har det bra. Skulle nesten tro han var ungen min.
Ser flott ut på disse bildene. Men sannheten er at det var grisekaldt! Slik er det i dag også. Det blåser så jeg nesten er redd taket skal lette. Bare liten kuling, men det er ikke en eneste lun krok å finne her hos oss.
Vi gikk forbi en venninnegjeng på en benk. De så ikke ut som de var bekymret for corona-smitte i det hele tatt, der de hadde klumpet seg sammen seks stykker som om alt var helt normalt. Det var langt fra en meter mellom dem! Det er da jeg lurer på om det bare er meg det er noe galt med. Som ikke omgås noen. Ikke en gang de aller nærmeste. Det er jo også litt rart, for jeg pleier aldri å være bekymret for å bli smitta av noe, men er nok mer redd for at jeg kan smitte andre.
Kjenner det sliter litt nå. Å ikke se noen andre enn drømmemannen. Jeg kjeder meg noe sykt og har mista lysta på alt. Sitter litt apatisk her igrunnen. Tenker på alt jeg kunne, burde og skulle ha gjort. Men likevel skjer det ikke en dritt. Jeg scroller opp og ned på mobilen og leter etter corona-nyheter, nye tall, nye pressekonferanser. Sluker både det som skjer her i landet og også resten av verden. Det er skremmende og uvirkelig. Faktisk noe av det skumleste jeg har vært med på.
Det blir lange dager. Men det aller merkeligste er jo at når fredagen kommer, så kan jeg ikke helt fatte hvor resten av uka tok veien.
I går hadde jeg egentlig tenkt å gå til byen. Men så kom følelsen av at jeg gjorde noe kriminelt, så dermed droppa jeg det, som den lovlydige borgeren jeg tross alt er. Hadde jo ikke noe veldig prekært å ordne der, det hadde bare vært så godt å se noe annet. Se at det fortsatt beveget seg noen mennesker der ute …
Fin torsdag til deg. Hvordan takler du igrunnen denne nye hverdagen vår?
Lekre bilder – og forresten så er Jonas ungen din… alle hunder er jo det…. syns jeg iallfall! God klem <3
Takker. 🙂 Nja … han er kanskje det. De ordentlige ungene mine erter meg litt med det innimellom.
Du må ikke føle deg kriminell for å gå tur i alle fall. Du MÅ komme deg ut litt. Jeg er som deg, går i bue og er skikkelig nøye, men føles LITT bortkasta når andre ligger oppå hverandre i parken nesten… 😮
Føler meg kriminell uansett, men er jo ute hver dag med Jonas. 🙂 Manger bare det sosiale. Og i helga ble det jo litt forandring på det. Med alle forhåndsregler. Og det var sinnsykt godt å se og prate med noen andre mennesker igjen.
nydelige bilder,ser ikke kaldt ut på bilde da :=) vi har igjen blitt pakket inn i snø,og det laver ned ute.
Jeg inviterte ei venninne på besøk i dag,vi er begge friske,familiene våre også og vi hadde hele salonbordets langside mellom oss,vi har lov å gå ut og lufte oss,vi blir jo oppmuntret til å gjøre det,bare vi ikke går i store grupper og gjør som venninneflokken som satt tett.
Jeg har jo vært ute hver dag. Aleine, eller med drømmemannen. Så jeg sitter jo ikke bare inne, men føler fortsatt jeg gjør noe galt om jeg går ut. Og på butikken vil jeg helst ikke! Hadde et venninnebesøk på fredag, tre timer, på terrassen. Godt innpakka i tepper, og lagt fra hverandre. Men det var utrolig deilig å snakke med ho igjen!
Hei Marit 🙂
Akkurat som deg,sliter jeg også nå og lengter etter å være sosial igjen…
Men,det er så viktig at vi alle bidrar til å hindre smitte!!
Og jeg blir irritert og lei meg,når jeg ser andre som ikke overholder de rådene helsemyndighetene har gitt oss for å bekjempe denne dritten.Redd er jeg også for å bli smittet,da jeg jobber i eldreomsorgen.
En kan jo også være smittet,uten å ha symptomer…
Håper vi får bekjempet dette Korona-viruset,og får hverdagen tilbake igjen snart.
Heisann Nina. 🙂 Ja, håper også på å få hverdagen tilbake snart. Men jeg tror det kommer til å ta lang tid. Jeg var jo sykt forkjølet før dette virusutbruddet, og hadde alle symptomene. Men ble ikke testa av den grunn, bare anbefalt å holde meg borte fra alt og alle. Og det har jeg gjort siden da. Mannen går jo på jobb, så jeg er jo litt bekymret for det. At han kan ha smitta via meg. Men nå er det påskeferie, og faktisk kan vi på hytta for den ligger jo i samme kommune som vi bor i. Men tenker vi får se været an litt. Kanskje like greit å være hjemme akkurat i år. God påske til deg. Håper du og dine holder dere friske.