Flere barnebarn = flere biler. Siden vi har fått så mange nye barnebarn det siste året så måtte vi utvide bilparken litt. Eller skifte ut den lille plastbilen vi har hatt i 10-12 år. Den som har vært en av de mest populære lekene her hos oss. Som til og med en ettåring og en fireåring kan sloss om …
Det var jo egentlig en gåbil. Med støtte og veltesikring mellom bakhjulene. Men når ungene ble større og større og farta økte i takt med alderen, så lagde den noen uhyggelig stygge striper i parketten der de tok en brå sving. Altså i hver ende av stua.
Vet ikke hvor lurt dette byttet var. Det finner vi vel ut etter hvert. Men nå står de altså her, to racerbiler, og bare venter på at noen barn skal stikke innom. Siden det bare skiller tre uker mellom de to yngste, så fant vi ut at det var best å ha to, selv om de kanskje ikke alltid kommer på besøk samtidig. Men det kan jo skje. Foreløpig er de jo alt for små til å leke med noe som helst, men når de er klare står glisene her og venter på dem.
Jeg elsker bruktkjøp! Disse to fant jeg på finn.no for den nette sum av 300 pr. stk. De er noen år gamle, men ser ut som nye da de bare hadde vært brukt innendørs. Når en da tar i betraktning at en ny koster rundt tusenlappen så må jeg vel si meg fornøyd med dette kjøpet.
Hallo i luken! Her regner det så det plasker. Masse vind og skikkelig drittvær altså. Som det har vært stort sett i hele vinter. Vi får det ene farevarselet etter det andre, og flomvarselene sitter løst hos meteorologene for tia. Ekstremvær du lissom! Det er jo sånn vinteren er her i sør. Et klima for spesielt interesserte med andre ord. Må bare ikke tenke på det, for det kan jo ta livsgnisten fra både den ene og den andre.
Til og med Jonas virker som om han er drittlei. Han stritter i mot så godt han kan når vi skal ut og regnet slår mot oss i det vi åpner døra. Men foreløpig er det fortsatt jeg som er sjefen, så han må gi seg etterhvert. Det der fortjener jeg faktisk nesten en medalje for altså, om jeg så må si det selv! For her er det ikke bare dørstokkmila som prøver å sette en stopper for turgleden innimellom, men jaggu har ikke alle værgudene rotta seg sammen også! Det må en diger porsjon pågangsmot og viljestyrke til for å gidde å gå utforbi døra når det står på som verst. Noen ganger misunner jeg dere som ikke har hund … og bare kan kose dere inne hele tiden. Til og med med god samvittighet! Men i dag har jeg bestemt meg for å droppe dagens andre tur. For jeg er litt redd vi kommer til å lette begge to om vi går ut nå. Til tross for alle kiloene vi er utstyrt med, både bikkja og jeg. Det hadde jo vært litt trist om vi hadde forsvunnet egentlig. Eller kanskje det hadde vært like greit? Det kan jo hende vi hadde landet igjen i et land der de har mer sol og varme enn det vi har. For ikke å snakke om et litt tørrere klima. Det hadde jo vært ganske digg egentlig.
I dag har jeg vært på shopping. Depresjons-shopping på grunn av været tror jeg det kan kalles. Det er lenge siden sist. Rent bortsett fra den nye, gule regnfrakka (veldig viktig i dette været), ei orange dunjakke (som gjorde at jeg følte meg sykt fin) og en genser (veldig unødvendig, og alt for varm) som jeg kjøpte på nettet just … Det blir nok en stund til neste gang nå, for i dag dro jeg hjem et par nye skoletter og to par bukser. Mens det jeg egentlig trengte var noen topper og gensere som ikke er så varme. Det var iallefall i utgangspunktet viktigere enn buksene, selv om jeg nå skal kaste to par som må anses som utslitte.
Vel, det er ikke alltid det går som en har planlagt! Men jeg er veldig fornøyd med mine nyanskaffelser. For ikke å snakke om den gleden jeg kjente på mens det sto på. Det var nesten som før i tia! Og alt var på salg til og med, eeeeh, selv om det ikke akkurat var så billig. Gleden varte til jeg kom hjem. For der lå det et brev fra Agder Energi som fortalte at de hadde målt seg frem til en jordfeil i huset vårt! Veldig rart at ikke jordfeilbryteren i sikringsskapet her har slått ut, spør du meg.
Nå må vi ha elektriker og fristen er 2/3. Det kan jo bli morro! Det er forbanna typisk oss altså! Når vi føler vi har litt ekstra penger (drømmemannen fikk en aldri så liten bonus på februarlønna), og kan føle litt på gleden ved det, så kommer det alltid noe helt uforutsett og smeller til oss i trynet. Enten det er noen hvitevarer som ryker eller noe helt annet som en lissom ikke kan lure seg unna.
Orker ikke tenke på det akkurat nå … og jeg nekter å få dårlig samvittighet for de pengene jeg har brukt også. For nå skal vi snart kose oss med hjemmelaget pizza, fyr på peisen og et eller annet på skjermen. Pluss Cola da, type light fra Rema. For vi er jo ikke sånne vin-mennesker noe av oss, når vi er aleine. Høres sikkert kjedelig ut, men det går veldig greit faktisk. Til fest derimot, ja, det er en helt annen sak.
Hei på deg. Som du sikkert vet er jeg ganske fan av å kjøpte brukt. Det er så sykt mange flotte ting der ute, til brøkdelen av prisene i butikken. Eller på finn.no og de forskjellige salgsgruppene på Facebook. Og hvorfor betale mer enn du må, når det du finner her er like fint som nytt?
Dette må være tidenes kupp for meg altså! Eller for barnebarna da. For det er jo ikke jeg som skal leke med disse to her. Så sprø er jeg fortsatt ikke blitt. Men se på dette lasset da! Og gjett hva jeg betalte? Det var jo budrunde, men jeg var tydeligvis den eneste som kunne tenke meg dette. Rart. For her fikk jeg altså en stufull bærepose med to Build a Beer dokker, pluss masse klær og utstyr. Til den nette sum av 300 kroner. Mesteparten har fortsatt lappen på og er ikke en gang brukt.
Som de fleste sikkert har fått meg seg så går jeg med FitBit. Jeg har en aldri så liten konkurranse med meg selv og de vennene jeg har knytta til der, og aller helst vil jeg ligge på toppen – hele tiden! Og det er jaggu hardt arbeid å nå den toppen etter at noen av de unge i familien fikk seg denne duppedingsen. Fyttikatta som de går! Men ikke sånn at de må ut og gå for å gå, slik som denne kjærringa. Neida, de er bare på jobb, og kanskje noe trening etterpå. Skrittene kommer helt av seg selv lissom, uten at de trenger å tenke så mye på det.
Klokke har jeg ikke brukt siden mobiltelefonens inntog i livet mitt. Så det å gå med en slik dings på håndleddet hele tiden var en veldig overgang. Det var ekkelt og klamt, lukta vondt, og ikke minst var den stygg. For reimene er jo opprinnelig av plast. Først hadde jeg en lilla en, og den passa jo ikke til noe som helst. Men FitBit har en aldri så liten svakhet i reimene sine, så etter et halvt år gikk reima i stykker og jeg fikk ny. Sort denne ganga. Med drømmemannens velsignelse. Hvorfor jeg sier det kan du lese om HER. 🙂
Den nye, sorte tok kvelden akkurat på samme måte som forgjengeren. Sykt irriterende!! Og når halvparten av kostnaden på klokka er selve reima, så sier det seg jo selv at en ikke bare kan skifte den ut i hytt og pine. Og det å løpe tilbake til butikken hele tiden, det er ikke helt meg. Jeg liker ikke å klage, selv om jeg kan irritere meg noe sykt når ting ikke funker som det skal.
Jeg fant løsninga i sommer: Wish! Fantastiske greier. Vel selger de mye rart av uhyggelig dårlig kvalitet, men akkurat denne plastdingsen ser jo helt ut som originalen. Og jaggu har den holdt mye lengre også. Til den nette sum av rundt 20 kroner. Jeg kjøpte likegodt tre stykker, slik at jeg har om den plutselig sier takk og farvel denne også. Sort, blå og hvit – ei reim til enhver anledning altså. Så nå kan FitBit bare sitte der og gnure på sine overprisa drittreimer.
Festreima kom jeg over litt seinere. Visste du at det gikk an å kle om FitBiten for spesielle anledninger? Bare se her, på denne flotte reima jeg kjøpte. Den er jo som et smykke. Prisen var riktignok mye mer enn på plastutgaven, men tror ikke det var over 150 kroner. Endelig er klokka blitt så fint at jeg ikke trenger å la den bli liggende om jeg skal pynte meg eller vi skal på fest. Akkurat det siste der er jo ikke akkurat noe som skjer så ofte, men det går jo an å være litt fin selv om en bare er hjemme også. Eller skal i syforening. Eller kanskje på frædda’n.
Innrømmer det gjerne, jeg er hekta på FitBit. Jeg som aldri har brydd meg noe om slike duppedingser og utstyr av forskjellige slag. Det er nesten litt skremmende så avhengig jeg er blitt, tror faktisk ikke den klokka har vært av meg siden drømmemannen kjøpte den til meg. Bortsett fra når jeg dusjer. Om den var vanntett så hadde den nok vært med meg dit også. Nå som jeg prøver å kvitte meg med noen kilo er denne klokka perfekt. For her loggføres det meste. Bevegelse, puls, kalorier inn og kalorier ut, søvn, hvor mye jeg drikker (noe som forøvrig er alt for lite) og nå, vektnedgangen. Vet at det fins et lass av apper for slike ting, men hva er bedre enn å ha alt på en plass? Og hver uke får jeg sendt resultatene til mailen min. Eneste ulempen er når jeg ikke har klart målene, da blir jeg rett og slett litt deppa.
Takk for at du slenger innom. Jeg setter veldig pris på det, og enda hyggeligere er det om du legger igjen et lite spor etter deg.
Negler er viktig. For meg er det nesten livsviktig å ha fine, velstelte negler. Men siden jeg ble syk så har disse neglene mine ikke oppført seg som normalt de heller. De er myke og deler seg for ingenting. De brekker bare jeg ser på dem. Og jeg blir nesten deppa av å gå rundt med knekte, korte og stusselige negler, så dette er ikke bra!
Siden i høst har jeg stelt dem jevnlig. Hos ei negldame som virkelig kan dette her. Ho er dattera til ei vi går i Cognacklubben med, men jeg vet ikke om ho vet at jeg kjenner mora. Jeg har ikke sett noen grunn til å fortelle det heller … Jeg “fant ho” på Facebook og tok det derfra. Ho er sykt nøye og veldig rimelig i forhold til de jeg har ramla inn til tidligere. Og den kombinasjonen er jo toppers!
300 kroner ganga er overkommelig. Problemet er bare at mine negler vokser i rekordfart, så jeg må stelle dem hver tredje uke. For da er den stygge “etterveksten” minst 3 mm, og da er det like før jeg klikker! Dermed har jeg vært til neglpleie en gang hver tredje uke. Men negldama mi har full jobb utenom dette, som er en liten hjemmebedrift på hobbybasis, så skal jeg hit er det altså bare åpent på kveldstid eller i helgene. Og da er ikke neglene det første jeg tenker på.
Så jeg har grubla litt. Og kom i et øyeblikk fullt av enorm selvtillit frem til at jeg sikkert kunne klare dette på egenhånd. For snaue 14 dager siden bestilte jeg et UV-kit fra Wish, og i dag kom pakka i posten. Men om jeg skal være ærlig, så har jeg har vel aldri vært så sykt flink til å legge på neglelakk heller, og det tror jeg faktisk jeg helt hadde glemt da jeg gjennomførte kjøpet. Jeg mangler lissom den vesentlige delen, som så fint kalles tålmodighet, så her må det øves! Derfor kjøpte jeg bare noen billige greier, rundt 200 kroner for hele pakka inkludert porto. Bare for å se om dette er noe jeg kommer til å gidde og bruke tid på. Normal neglelakk varer jo bare et par dager før den flasser, mens shellakk kan holde de tre ukene jeg klarer å gå med samme farge uten å fikse på den. Om dette jeg har kjøpt er like holdbart som hos negldama mi? Vel, det gjenstår å se.
Hardt ble det jaffal! Selv om det ble både klumpete, litt utflytende og ikke fullt så fint som jeg hadde sett for meg. Det verste var likevel at jeg fikk feil farger! Jeg hadde bestilt seks flotte farger som jeg likte, og fikk seks stygge farger med glitter. Og jeg kan ikke fordra glitter! Så mer feil enn dette kunne det nok ikke blitt. Men, men … – Shit happens, som en kelner på Kreta en gang sa, da han leverte feil mat til alle rundt bordet.
Andre farger kan jeg sikkert få fatt i etterhvert. Men akkurat i dag er neglene mine altså brune med glitter! Drittbrune, når sant skal sies. Ikke er de spesielt lange heller, for uten forsterkning brekker de for ingenting, og nå er det to uker siden jeg hadde det på. Men nå kan det jo være at jeg klarer å beholde dem en stund, slik at de kan vokse seg lange og fine – igjen. Men du skal ikke se helt bort i fra at de i morra fremstår i en helt annen glitterfarge, selv om det tok sin tid dette.
Fire lag er lagt på og belyst, ett etter ett. Og når en ikke en gang blir fornøyd med resultatet er det en smule irriterende. Men øvelse gjør mester, sies det, så her er det bare å bite tenna sammen og gå på med frisk mot fremover. Så får jeg heller overlate det til de profesjonelle når vi skal et eller annet spesielt. Men som hverdagsnegler bør vel dette duge, og da spesielt når kjærringa før øvd litt. Og hva gjør man ikke for å slippe å gå ut av huset?
Da er vi blitt lykkelige eiere av et monster. Nesten en måneds ventetid ble det, og det etter at vi hadde betalt 1900 kroner til og med. Sykt irriterende Vel var det posten som rota vekk pakka, da de skulle videresende den fra Stavanger til Kristiansand, men det var leverandøren som i utgangspunktet hadde merka den med feil adresse. Siste spor er fra 4. januar. Da var de på postutleveringsstedet her i kontakt med posten på Tasta i Stavanger. Jeg sto ved siden av og hørte de bekrefta omadressering. Dermed burde jeg hatt den noen dager etter.
Men neida, slik gikk det ikke! Post-appen oppdaterte seg ikke. Og siste spor av monster-pakka er fortsatt på Tasta. 7. januar står det at den er sortert og videresendt. Gudene må vite hvor den har sendt den …
Det ble en liten kamp for å få leverandøren til å sende ny pakke. Han synes vi måtte vente for å se om den han hadde sendt dukka opp. Etter ørten telefoner og mailer, både til han og posten, skjedde det endelig noe da jeg ba om å bli medlem på Facebook-siden til Hund i Huset. Samtidig som jeg ble sluppet inn i varmen, kom det en melding på messenger: Hei. Jeg leverer i dag. Det var jo nesten for godt til å være sant, selv om vi allerede skreiv 18. januar! Men jaggu kom den i posten fem dager etter. Hurra!
Jonas har ikke akkurat ropt hurra. Dette var ikke så stas for han! Selve blåsinga går greit, det ser nesten ut som han nyter den biten. Men han liker ikke motoren. Den ser jo ut som en liten støvsuger, og støvsugeren er ikke akkurat bestisen. Det er vel min feil, for da han var liten så angrep han støvsugeren hver gang jeg tok den frem. Det var toppen av lykke, og sykt gøy å sloss med den. Men litt vanskelig for meg å få støvsugd. Så jeg snudde den en gang mot han, og da var det ikke like gøy lengre …
Denne Monsterblåseren vår er utrolig effektiv. Det er så pels, sand og skitt letter fra bikkja, og bare etter fire gangers tørking ser hunden mye finere og blankere ut i pelsen. Så dette var en fantastisk investering! Selv om vi må være to for å få det til. En må blåse, en må holde bikkja! Drømmemannen forsøkte første ganga aleine, da stakk Jonas. Han rykka til, så leiebåndet han var bundet i sleit rett av. Så der kan vi jo legge til 400 kroner på kostnaden til blåseren. Pokker, det var den lenka jeg likte aller best selvsagt. Du kan jo tenke for en kraft det er i denne hunden. Om han virkelig ikke vil, så er det veldig vanskelig for oss å få det til. Men det gjelder egentlig bare pelsstell. Ellers er han grei og medgjørlig. Bare litt treig, noe som går igjen hos denne rasen.
Men hvor skal vi stå når vi steller pelsdotten? Inne i huset er lite aktuelt, og hundegården er snødd ned. Dermed forsøkte vi utenfor inngangsdøra. Men da fikk vi pelsbelagt dør, og vegg til vegg teppe i innkjørselen. Det ble jo ikke så lekkert. Så nå ble det garasjen. Det gjør jo ikke så mye om veden blir litt hårete, tenner sikkert lettere også da. Og bilen må uansett ut når vi skal inn.
Det er søndag og sol her. Nydelig vintervær her på toppen. Vi skal gå en tur til byen etterhvert. Der er det nok mye mer slaps og sørpe, så da er det greit å ha noe å tørke hunden med når vi kommer hjem. Så i dag blir dagens trim for både oss og Jonas en liten byvandring. Blir iallefall flere skritt på FitBiten da, enn det gjør når vi bare står rett opp og ned i hundeparken og ser bikkjene løpe …
Nå lurer du kanskje på om jeg har sett på en skrekkfilm eller noe ... Men det har jeg ikke. Selv om dette, som skulle ha vært så enkelt, utvikla seg til et skikkelig irriterende skrekksenario.
Skjønner du ingenting? Ok, da skal jeg forklare deg litt her.
Vi har lenge hatt lyst til å kjøpe føner til bikkja. Ja, du vet, denne lille søte krabaten vår på 80 kilo, og pels nok til liggeunderlag i en hel iglo. Plutselig kom vi over en på ei av leonbergersidene på facebook. The Monster is Back annonserte selger med. Kjempetilbud og kort levering. De som har peiling (altså de som har hatt leonbergere hele livet, og kjørt fra utstilling til utstilling med de flotte, velstelte hundene) mente denne hundeblåseren var helt topp. Utrolig bra, til en veldig rimelig pris. Det er da vi skjønner at vi ikke er helt like entusiastiske når det gjelder hundeholdet. For vi synes 1800 kroner er veldig dyrt for en duppedings som skal blåse hundepelsen fin og tørr og fri for både pinner og kvister som måtte ha festet seg inni der etter skogsturene. Det er kjempedyrt! Men vi valgte å bruke julegavepengene fra svigers, pluss litt til, for å anskaffe oss denne. I håp om at børsting og pelsstell skal bli en smule lettere.
Vi bestilte og betalte og pakka dukka opp på postens app omtrent omgående. Alt greit så langt, bortsett fra en liten ekkel bismak i kjeften fordi det var så mye penger å bruke, på noe vi vet Jonas ikke kommer til å sette så skrekkelig stor pris på. Han liker jo ikke en gang å bli børsta. Og dette monsteret her er nok ikke noe han ønsker seg.
Dagen etter var pakka klar til henting. Det var bare et aldri så lite avvik … den lå i Stavanger! Så den første av mange mail gikk til selger. Joda, han hadde feiladressert den. Derfor havnet den i feil by. Så det var jo bare for meg å få den videresendt. Ned på posten. Få de til å ringe til Stavanger, og få bekreftelse på at de skulle videresende. Selger var ikke spesielt interessert i å ta tak i elendigheta. Akkurat som om dette bare var vårt problem.
Dette er ni dager siden. Enda står pakka som “sortert og videresendt” på postens app. Jeg har fått posten her i byen til å etterlyse den, og svaret var at den sikkert kom en av de første dagene. Det er tre dager siden.
Jeg blir litt sånn eitrende forbanna på slike ting. Slurv og sløvhet. Så i går fikk jeg drømmemannen til å ringe. Først posten sentralt. Det var ingenting de kunne gjøre uten at selger tok kontakt. Vi kunne ikke søke erstatning. Det måtte han gjøre. Dessuten måtte de ha beskrivelse av pakka, slik at de visste hva de skulle lete etter. Hallo! Det er jo som å lete etter nåla i den berømte høystakken! Hvor mange pakker fins det ikke som ligger rundt på de forskjellige postutleveringsstedene her i landet.
Pakka er altså forsvunnet. Ingen vet hvor den har tatt veien.
Ny telefon til selger. Egentlig seks oppringinger, hvor han ikke tok noen av dem. Ny mail. Og plutselig ringte han opp likevel. Vi videreformidlet hva de hadde sagt på posten, og forlangte egentlig at han sendte en ny Monsterblåser til oss, for vi har jo regelrett betalt for en vare vi ikke har fått. Men det var han ikke villig til. Den kunne jo dukke opp …
Jeg lurer litt, hvor lenge tenker han vi skal vente? Vi har ikke råd til å kjøpe en til, uten at han refunderer det vi allerede har betalt. Har han tenkt at vi skal vente til han eventuelt har fått erstatning av posten. Det kan jo ta vinter og vår sikkert.
For en elendig kundeservice! Hadde jeg vært han, så hadde jeg sporenstreks sendt en ny blåser, og så hadde jeg tatt opp kampen med posten selv. Uten at kunden skulle belemres med noe av det.
Så et lite tips om du har hund: Hold deg langt vekk fra hundihuset.no.
Sånn, der fikk jeg av meg litt frustrasjon. Nå er det tid for lørdagskos. Og forresten, bildene har jeg regelrett stjålet fra nettsiden til selger, og ikke har jeg dårlig samvittighet for det heller. Kanskje er de det eneste vi får igjen for de 1800 kronene?
🙂 OPPDATERING: 🙂 Vi fikk omsider hundeføneren vår. 🙂 Det kan du lese om HER.
Helt tilfeldig kom jeg over disse i en skobutikk. Og da hadde jeg ikke en gang penger til å kjøpe de med meg hjem.Men jaggu sto de ikke der og venta på meg ei uke seinere også.
Jeg kasta jo de jeg kjøpte i forfjor. De var såpass utgått at det var hull i sålene. Litt for mye brukt til at det bare var å sette på ny såle, måtte jeg bare innse, etter å ha diskutert litt frem og tilbake med meg selv. Ikke vet jeg om det fins noen skomakere igjen her i byen heller. Så skolettene gikk i søpla samme dag den skulle tømmes, dermed var det ingen vei tilbake.
Disse fra Rieker virker veldig behagelige. De er flate nok til å gå langt på, og fine nok til å spasere rundt i byen med. Og det var akkurat det jeg var ute etter. Deilig ullforet var de også, og det tror jeg nesten ikke jeg har hatt siden jeg var barn. Får håpe de ikke blir alt for varme.
I dag har jeg faktisk jobba meg gjennom skosamlinga mi. Som en del av det slankeprosjektet jeg starta på for en stund siden. Det tok sin tid, og kjenner jeg meg selv rett så har jeg sikkert opp til flere par på loftet også. Men sånn i første omgang har jeg nå en hel diger Ikea-pose som skal til Hjelp oss og hjelpe Kristiansand. Dermed blir sikkert noen glade etterhvert. Enten til jul, for nå kvitta jeg meg med nesten alle de skoene som har alt for høy hæl for denne kjærringa. Eller til sommeren, for her var det uhyggelig mange par sandaler. Mesteparten så ut som nytt. For ikke å bare dumpe ned noe hos dem som de ikke ville ha, så har jeg altså spurt om de var interessert. Og det var de. Gir meg litt bedre samvittighet også, når jeg ikke bare kaster det i søpla. For det har jo kosta en del i årenes løp, i den tia kjærringa var en god del mer shoppoholiker enn det som er tilfelle nå.
Men ikke tro at skosamlinga er helt skrapa av den grunn. For det er det absolutt ikke. Det er masse å ta av. Men de som er igjen har vært veldig dyre i innkjøp. Så enten må de ligge litt til her, mens jeg jobber litt ekstra med å gi slipp på dem, eller så må jeg forsøke å selge litt. Det er jo faktisk også et alternativ når det er snakk om kvalitets sko som er så fine at de nesten ser nye ut.
Jeg må kjappe meg opp til lageret for å levere dette før de stenger. Når en først er kommet så langt i prosessen er det greit å bli kvitt det fortest mulig egentlig. Snakkes. ♥
Midtlivskrise på Facebook finner du HER. Følg meg gjerne om du liker hverdagsblogger fra sytende, middelaldrende kjærringer, fine bilder og noen turopplevelser i ny og ne. Det du ikke liker kan du jo bare scrolle glatt forbi.
I dag har jeg fylt opp Smarten til randen. Den derre bittelille konebilen vettu. Det er ikke fullt før det renner over .. ;o) I følge drømmemannen er det en av mine leveregler. Når det gjelder alt. Vaskemaskinen, oppvaskmaskinen, klesskapene, rundt middagsbordet. You name it! Skal alltid få trøkka inn litt til, det være seg en ekstra person eller andre ting. I dag var det plassen i bilen det var snakk om. Og jaggu var den ganske stor inni denne her lille loppa mi!
Dagens fangst fant jeg hos Plantasjen. Fullt bak setene, fullt foran passasjersetet og fullt i selve setet. Såvidt jeg fikk klemt inn veska mi bak førersetet da jeg møysommelig hadde pusla staudene og sommerblomstene på plass.
Været er fantastisk for tia. :o)) Det er så ufattelig deilig! Våkner til blå himmel og fuglekvitter hver eneste dag. Jeg må bare innrømme at jeg er en smule misunnelige på dere som har langhelg. Her jobbes det. Ikke i hagen, men der jeg får betaling slik at jeg bl.a. kan gå på Plantasjen og handle slike ting som dette. Litt unødvendige greier, egentlig, for vi flytter jo snart ut på hytta – og da er det på’n igjen! For der må vi jo også fylle opp kasser og krukker. Uten blomster, ingen sommerkos.
Jeg har heldigvis fri i hele morra. Gjett om det skal nytes? :o) God helg folkens.
I går var jeg på shopping! Har kjøpt meg en panser-bh så stygg og fæl at det halve kunne ha vært nok! Sports-bh. Herregud for noen grusomme greier. Tvangstrøye-følelsen var påfallende i prøverommet. Lurer på hvorfor de må se så ille ut disse her? Til oss som har litt å ha oppi vel og merke. For selvsagt fins det finere utgaver enn dette, tro meg, jeg har prøvd hundrevis av dem de siste ukene. Men ikke noe passer! Det er ikke omkretsen rundt som er problemet, neida, det er foran! Her er det ikke plass til en dritt! Dessuten skal de aller fleste bare tres over hodet, og det er jaggu ikke lett det heller. Kan jo tenke meg hvordan det er når en er svett, klam, varm, trøtt og en smule drittsur i tillegg .. sikkert helt umulig!!
Kanskje folk med store pupper ikke trenger en slik bh? De trener/trimmer kanskje ikke? Eller så har de silikon slik at de står rett ut uansett hvordan resten av kroppen beveger seg. Hadde jeg hatt så små pupper som de aller fleste sports-bh’ene tydeligvis er beregnet på, så hadde jeg aldri pakka de inn i det hele tatt. Det er verre når snublefaktoren er så stor som her. Da må en nesten prøve å heise opp stasen litt. Men fra å heise, til å skvise elendigheten tett inntil kroppen som en annen støtfanger … det er en stor forskjell.
Spile-bh’n er mye, mye bedre. Men ikke så god når en skal bevege seg for mye. Stroppene glir gjerne ned og er du riktig uheldig og ikke ha rett bh så kan jo til og med puppene renne ut i overkant. Akkurat det tror jeg stort sett jeg har unngått. Heldigvis. Men nå tenkte jeg jo at jeg skulle prøve noe som var beregnet til litt bevegelse. Så får vi se hvordan det går. Nå er den iallefall i hus. Stor og stygg og ser nesten ut som et handlenett ..
I tillegg ramla tre par sokker og tre truser oppi posen. Trusene står i stil med toppen, gedigne à la Bridget Jones. Uten hold-in effekten vel og merke. For det der klarer jeg bare ikke. Det er selvpining på høyt nivå. Så her får det bule og bulke i helt naturlige linjer, alt ettersom. Egentlig skjønner jeg ikke helt hva en skal med alle disse trusene. Behagelig er det jo ikke. Det hadde jo vært mye bedre å gå uten et ekstra lag som strammer eller ruller ned under valka. For selv om denne er blitt mye mindre de siste ukene så kan den liksom ikke få bestemt seg om den vil holde seg inni eller utenfor trusa. Så nå har jeg bestemt at den skal forbli inni, og da måtte jeg gå opp en god del centimeter på høyda gitt. For ikke å snakke om en halvmeter. Så nå har jeg fanga’n og skal selv bestemme når kvapset skal ut over kanten. Det gjelder å vise hvem som er sjefen vettu!
Men når det er sagt, så har jeg ikke tenkt å vise dette undertøyet til noen. Når det er på. Det er slikt som egner seg å ta på og av på badet. Etter at en har forsikra seg om at døra er låst! ;o))
Jada, jeg har endelig innsett det: Stringtrusas tid er forbi.
Midtlivskrise på facebook finner du HER. Gå gjerne inn og lik siden.
