Nedsnødd sørlending en sløv søndag

Hallo i luken! Her holder vi på å snø ned – igjen. Det snør, det snør tiddelibom .. fyttigrisen! Nå er det dessuten kjempeblaut og tungt og fælt, sikkert like før det går over til regn, og da har vi det igjen: Vinter på sørlandsk vis. Som alltid. Hvert år. Det merkelige er at kommunen og brøytemannskapene blir like overrasket hvert år. Det blir liksom snøkaos hver eneste gang. Digre overskrifter i avisene, hyling om at brøytebudsjettet allerede er brukt opp. De hadde ikke venta SÅ mye snø HER. Ikke i år ..

Hallooooo!! Planlegging folkens. Hørt om det? Og sunt folkevett. For vi andre vet jo at det kommer, som alltid. Vi andre som ikke sitter på noen pengesekk og skal fordele det ut til de forskjellige instansene. Vi som bare har vår egen lønnskonto å styre over, og som faktisk klarer den oppgaven ganske bra. For de faste regningene kommer de også, måned etter måned ..

Vi bor i en vei som absolutt ikke kommer først i brøyterekka. Her snør vi inne rett som det er. Litt irriterende det da, men jeg skjønne jo at de må prioritere andre, mer trafikkerte veier først. Her er det ingen butikker og heller ikke så mange hus, så vi må bare smøre oss med tålmodighet og håpe at de ikke glemmer oss. For vi skal jo tross alt ha ut bilen i morra tidlig for å komme på jobb.

Planer for dagen har vi altså ikke. Foreløpig sitter vi har med hver vår pc, kaffi og te. Drømmemannen sitter og legger inn skiftplanen min i kalenderen sin og jeg er innom både den ene og andre sia litt sånn på måfå. Litt reiseplanlegging, eller foreløpig er det vel kun drømmer da. Kan jo ikke bestille noe nå, så lenge jeg ikke vet når dattera skal opereres igjen. Mamma kan jo ikke være i feil land når ungen skal gjennom en slik operasjon. Så er jeg på jakt etter noen røde skoletter og når jeg bare har bladd meg gjennom salget på brandos etterhvert så kan det jo være de har dukket opp.

I går var jeg på shopping og kafe sammen med min søster. Hele dagen. Ble lite shopping egentlig, kun et plagg. Men et veldig kult sådan. I utgangspunktet såpass dyrt at det fulgte en egen bag med, men så var det jo halv pris da. Ikke det at det ble billig av den grunn, men det ble billigere! På Design Forum hadde de masse salg, men siden jeg egentlig ikke var helt i shoppemodus så kikka jeg bare. Ble helt overoppheta bare av tanken på å kle av og på meg alt tøyet, så dermed ble jo det en særdeles billig affære.

Ønsker deg som er innom en flott søndag. :o)

TONE – helsekostprodukt for hørselen

Jaja, nå har jeg falt for fristelsen igjen. Har ikke tall på alle de produktene jeg har forsøkt for overgangsalderplagene, både de på naturprodukter og gjennom legen, uten at det ble noen bedring i elendigheta. Likevel hopper jeg på denne her etter at en bloggvenninne tipsa meg om at det faktsik fantes et produkt som kanskje kunne hjelpe ..

Denne tinnitusen plager vettet av meg. Verre kan det iallefall ikke bli, så hvorfor ikke? Har kjøpt for to måneders forbruk nå, for jeg vet jo at en må holde på iallefall tre måneder før en ser eventuell virkning. Så nå er jeg klar for et nytt liv .. omtrent. Eller kanskje ikke.

Jeg vil iallefall forsøke. Jeg har aldri hørt om dette her før, så om noen har tips eller erfaring her, så mottas de med stor takk.

Dette finner jeg på nettet: Tone skal være en avansert kombinasjon av urteekstrakt og mineraler som virker for ørets vitalitet. Det er godt for mikrosirkulasjonen i det indre øret og kan virke styrkende for kapillærene, dermed kan det hjelpe for øresus og hørselskader som skyldes redusert sirkulasjon i det indre øret.

Tegn til at du allerede har begynt å få problemer, kan være:
– må konsentrere deg mer ved prat
– hører mer utydelig i telefonen
– må lese på leppene samtidig
– skrur opp lyden på tv, radio etc.
– ofte ber folk gjenta det de sier
– har vanskeligere å høre hva som blir sagt når flere folk er til stede

En del av dette høres ut som meg. Men jeg skrur sjelden opp lyden for da blir det bare enda mer bråk inni hodet mitt. Det blir omtrent som min bestemor sa; Ho hadde hørt nok i sitt liv .. derfor trengte ho ikke høreapparat. Men den samme bestemora var jo 100 da. Jeg er jo bare halvveis dit og hadde egentlig tenkt både å høre mer og tilegne meg mer lærdom før jeg takka for meg her.

Forresten så hører jeg helt bra i følge spesialisten. Men hvem gjør ikke det når de blir plassret i et lydtett rom med en lyd/et ord rett i øret? Det er ikke da jeg har problemer, men når jeg er i større forsamlinger. Med bakgrunnslyder eller om jeg har lyst til å høre på musikk. Det sistnevnte der er ikke bryet verdt lengre. Jeg hører ikke teksten uansett. Det er ganske trist faktsik, men om det ikke er en sang fra mine yngre dager, som jeg enda kan, så fatter jeg ikke hva de sier. Klarer ikke å holde lydene fra hverandre.

Nå gjenstår det å se da. Om dette kan være løsningen. Jeg har ikke noe tro på det, men håpet er der jo … Så om både håpet og troa må være til stede så funker det ikke på meg. Men får gi det litt tid, noen måneder iallefall. Og om det faktsik har en virkning, så fatter ikke jeg at det er så mange rundtforbi som går med disse plagene. Men altså, time will show! ;o)

God morgen forresten. En liten arbeidsdag igjen nå, så er det helg! ;o)

Gris til besvær

Jeg er egentlig av den oppfatning at alle må tro og mene hva de vil. Vel og merke om det ikke går ut over andre rundt dem. Ytterligheter finnes over alt, og det jeg synes er langt over grensen er for andre helt naturlig.

Ta for eksempel denne
rosa lekegrisen her.

I utgangspunktet en hundeleke, men nå har det seg slik at mitt barnebarn har en slik i sin lekekasse. Sannsynligvis ikke den eneste grisen i denne kassa og ho er heller ikke aleine om å ha en gris i utvalget vil jeg tro.

I nabolaget bor det en muslimsk familie. Og det kunne jo ikke gå annet enn galt. Da jentungen tok opp denne grisen og klemte på den, og la det være sagt, det kommer virkelig ut noen lyder som minner veldig om grynting. Men likevel .. den muslimske venninna HYLTE av skrekk, ble helt hysterisk og forlangte at grisen ble fjernet øyeblikkelig .. Ho er seks, sju år og har vært en hyppig gjest i huset til dattera mi.

Men nå er det slutt! Siden grisens opptreden har ingen sett ungen ..

Midtlivskrise – nå også på Facebook!

Etter flere forespørsler har bloggen nå fått sin egen Facebookside. Det er jo så kult, jada, det har jeg skjønt i nærmere to år, men ting tar av og til litt langt tid ser du! Har ikke helt funnet ut av saker og ting der inne, men det kommer etterhvert, når jeg bare gidder å sette meg ned litt for å studere greia. Foreløpig er det jo bare et tomt skall der, om det kan kalles det når det ligger på nett, men etterhvert skal jeg sannsynligvis fylle på med både det ene og det andre.

Føler du likevel for å like siden min allerede nå kan du gjøre det ved å klikke HER.

Akkurat som facebook skriver sitt navn med liten forbokstav har jeg gjort det samme på bloggen .. men tror du de godkjente det? Nope. Her skal en ikke engang få lov å bestemme hva barnet skal hete selv. Så dermed måtte jeg bite i det sure eplet og slenge inn en stor M. Grrrrr ..

Bloggen “midtlivskrise” så dagens lys da jeg hadde det som mørkest. Derav navnet, for dere som ikke har fulgt meg hele tiden. Siden har jeg vært gjennom både opp- og nedturer. Som de fleste andre mennesker jeg kjenner. Men forskjellen er kanskje at jeg forteller om det, istedenfor å dysse det ned. Noe mine foreldre hadde krepert av, om de ikke allerede vandret fra denne jorden for mange år siden. Psykiske problemer, og sånne mindre koselige ting, det er nemlig ting en ikke skal prate om. Og det er kanskje en av grunnen til at jeg gjør nettopp det! På trass, sånn litt på mine halvgamle dager ..

Nå er jo jeg der at jeg enda nekter for å ha hatt en psykisk nedtur. Det vil si, nede var jeg, men det kom av alle de andre tingene som plutselig ble så mange og gedigne. Nok var nok liksom, jeg hadde lyst til å ha det litt hyggelig og greit uten for mye motgang .. Var litt lei av at livet skulle være en kamp. Immunforsvaret var på bunn og humøret likedan, heteturer og andre bivirkninger av en særdeles hard overgangsalder holdt på å ta livet av både meg og mitt temmelige nyinngåtte ekteskap. Etter sju måneder hjalp det på immunforsvaret. Heteturene og hormoner på tur fortsetter derimot å teste både meg og tålmodigheten min. Eller kanskje det er rettere å si tålmodigheten vår .. for joda, drømmemannen min er her fortsatt! :o)

Jeg er nok en av sjefsklagerne her inne, innrømmer det glatt! Kommer sikkert til å fortsette med det også. Likevel er det tydeligvis mange som er innom i løpet av dagen. Merkelig nok  .. men det er jo ikke bare klaging her inne, iallefall ikke hele tiden. ;o)

Innimellom klemmer jeg til med noen reiseinnlegg og masse bilder. Irriterende oppgulp og morsomme hverdagsbetraktninger. Så det er vel på en måte en allsidig hverdagsblogg dette her. På godt og vondt. :o)

Tidlig en torsdag morgen

Himmelen var bare helt fantastisk da jeg kjørte hjemmenfra. Men selvsagt var den helt annerledes da jeg kom til en plass der det var mulig å få tatt bilder. Typisk! Men det forandrer seg sykt fort dette himmelskuet, så her er det iallefall kun snakk om å være på riktig plass til riktig tid, og helt der var jeg altså ikke i dag.

Nydelig, men kald start på dagen her i sør. Da jeg sto opp var det hele 17 kuldegrader.

Litt stille på jobb, men det kommer seg ganske sikkert etterhvert. Sånn etter lunsj iallefall. Er noe rart i systemet her, tilgang på stoff og produksjon er ikke akkurat samstemt, men det er jo ikke mitt problem. Bortsett fra at jeg kjeder meg litt sånn på morrakvisten de dagene det er som dette ..

Ønsker deg en fin dag .. og tenk, nå er det snart helg – igjen!  ;o)

Tilbake til hverdagen

Ja, så var det over. Nesten en hel uke uten de største bekymringene. Jeg hadde psyket meg opp lange tider i forveien, for dette skulle bare bli bra – og det ble det! Skikkelig kaldt og guffent å komme ut av flyet i går kveld. Fyttegrisen, en forskjell på over 30 grader!! Hadde bare lyst til å snu i flytrappa og returnere øyeblikkelig. Men det gikk jo ikke ..

Vi var hjemme en time over midnatt. Så det ble en kort overgang til hverdagen og jobb. Litt sliten i dag, men ikke på langt nær slik jeg følte meg før vi reiste. Dette har vært godt for både det ene og det andre.

Noe som ikke er fullt så godt er beina mine. Spesielt det ene .. det er sykt hovent og vondt og jeg kan ikke si at jeg liker det noe særlig. Visste vel at det kom, for jeg har jo kjent det hver eneste dag, men orka ikke tenke så mye over det der og da. Hadde faktisk tenkt å ikke nevne det for reisefølget mitt, men det skar seg jo! Utpå kvelden, etter å ha gått og gått hele dagen, så ville jeg jo helst bare grine. Vet ikke om det verste var at det gjorde så vondt, eller at jeg ble så forbanna fordi beina ikke vil det jeg vil .. sannsynligvis en kombinasjon av begge deler.

Hva som skjedde med det forrige innlegget mitt vet jeg ikke. Det var et forsøk på en mobilblogg, men det ble tydeligvis publisert to ganger, med et minutts mellomrom. Det rare er at her i arkivet når jeg er på pc’n vises det bare en gang. På mobilen ligger det to ganger etterhverandre, ikke bare på bloggen med også i arkivet, likevel er det er umulig å slette det .. snålt og veldig irriterende ..

Håper akkurat DU har hatt det bra den siste uka. Jeg har ikke oppdatert meg på noe av det som har skjedd verken i bloggverdenen eller in real. Så akkurat nå føler jeg meg litt akterutseilt, men jeg kommer nok sterkere tilbake etterhvert skal du se! ;o)

En flott dag

Vi har gått og gått og gått. Akkurat nå, her jeg ligger på senga med beina høyt, angrer jeg litt på det.. Vi skal ut og spise middag snart og egentlig har jeg ikke lyst til å bevege meg en centimeter mer i dag. Men da sulter sikkert drømmemannen ihjel i løpet av natta..

Vi har sett mye forskjellig i dag. Gikk ut 9.30 på morrakvisten og returnerte rett før kl. 20.

Vi spaserte fra hotellet til Guell Park hvor vi tilbragte formiddagen. Da vi gikk derfra forsvant det lette skylaget og resten av dagen ble helt knall! Sol fra blå himmel. Kunne ikke vært bedre.

Har hatt en tur til stranda og deretter en stund rundt i den gotiske bydelen. Mye flott å se her og jeg gleder meg til å dele flere bilder med dere når jeg kommer hjem. 🙂

Min beste side

Da var vi tilbake på hotellet i Barcelona. Ute regner det, men dagen i Girona har vært fantastisk fin. Været kunne sikkert ha vært bedre, likevel har jeg igrunnen ikke noe å klage på. Vi har sett mye, gått langt, såpass at sokkene mine bare kunne kastes ettepå. Ikke pga lukten, men de var fulle av hull! Vi storkoser oss sammen. Kan nesten ikke huske sist vi har ledd og smilt så mye. Føles som å være nyforelska. Jeg er glad, drømmemannen er glad fordi jeg smiler sånn. En god sirkel altså, og vanvittig godt at vi dro på denne turen akkurat nå. Nå har vi en aldri så liten siesta før vi skal avgårde for å spise middag.

Et lite livstegn fra Girona

Hei på en fredagskveld. Her kommer en hilsen fra Spania. Siden jeg bare har med meg nettbrettet så blir det en særdeles liten sådan. Kan ikke fordra dette brettet!! Trodde det skulle gå seg til etterhvert, men det gjør det visst ikke.. Det var det kjipe. Resten er bare fryd og glede. Vi storkoser oss! Girona er ubeskrivelig vakker, snakker da om gamlebyen, resten har jeg ikke tenkt å se noe videre på i denne omgang, selv om det er lite sannsynlig at vi skal tilbake hit noen gang. Det er jo så utrolig mange plasser i verden jeg har lyst til å se og da er det jo dumt å rote seg tilbake på samme sted så mange ganger. 🙂 I morra skal vi tilbake til Barcelona. Gjorde en tabbe da jeg booka, med det resultat at vi egentlig har to hotellrom i to forskjellige byer disse to første nettene… jaja. Mer om det kommer sikkert i et innlegg når vi kommer hjem. Begge hotellene våre ligger iallefall veldig greit og sentralt til, standarden er grei og prisen enda bedre. God helg til deg som kikker innom.

Zenta og sønnen ute av huset

Hunden er levert i sitt andre hjem allerede for to dager siden.
De skal passe ho mens vi er i Barcelona og ville gjerne ha ho fra søndag.
Litt trist, men nå skulle jeg dit en tur likevel,
så da var det kanskje like greit å gi ho fra seg med det samme.

Drømmemannen synes det var en fantastisk ordning.!
Men han tror kanskje at han skal slippe å gå tur siden bikkja ikke er her.
Forsåvidt fikk han jo rett i det da, for å går var vi ikke ute.
Men vi får sikkert tatt det igjen i Barcelona,
så jeg tar ikke det så tungt akkurat nå.

Sønnen er reist ut igjen på sjøen etter seks uker hjemme.
Han ble syk da han skulle ut sist,
og det så skummelt ut en liten periode her
for det var mulig han måtte ha vært hjemme to måneder til.
De sender jo ikke avgårde et helikopter med bare en person oppi!
Det er jo litt for råflott.

To måneder?? Skrekk og gru.
Ikke det, han er snill og lettvint han, men det blir litt mye voksne unger over litt lang tid.
Selv om han sover halve dagen og er våken hele natta.
Kjæresten hans bor her jo nesten ho også når han er i land.
Hadde han bare hatt en jobbå gå til, men det er kanskje for mye å håpe på.
Ikke lett å få tak i heller, når han er fire uker ute og fire uker hjemme.
Dessuten trenger han jo ikke flere penger.
På dette året han har jobba har han spart 100.000! Til dårligere tider.
Og de tidene kommer nok til høsten når han skal to nye år på skolebenken.
Derfor han ikke flytter hjemmenfra nå ..

I kveld skal jeg i syforening, det blir koselig.
Ellers burde jeg kanskje finne frem kofferten snart ..
Uff, akkuart den biten av å reise, den der pakkinga, kan jeg ikke fordra! 
Men enn så lenge er jeg på jobb, så det er kanskje ikke verdt
å la feriemoduset overta riktig enda.