Om 22 dager pakker vi kofferten og drar til Mexico. De fleste nettene skal vi bo i Playa del Carmen, men også litt i Tulum.
Har du vært der? Isåfall hadde det vært ok med noen reisetips, restauranter som er verdt et besøk … gjerne litt utenom allfarvei. Serverdigheter vi bør oppleve. Ja, stort sett det meste igrunnen. Vet det er mye å finne på nettet og har også kjøpt et par reiseguider med tips og ideer, men er mottakelig for flere.
Vi foretrekker å dra litt rundt på egenhånd. Det er sånn du får et ordentlig innblikk i det landet du besøker, mener jeg.
De to siste nettene har jeg sovet. Sovet så godt som jeg ikke har gjort på et halvt år, minst! Så dermed er det bevist: større mengder hvitvin er godt for søvnløsheten. Iallefall for ei som ikke pleier å drikke noe særlig. Ikke en gang et glass til maten i ny og ne. For meg er alkohol kun til festbruk, og festing er noe vi ikke gjør så alt for ofte.
I dag er det grått, trist og vått ute. All den flotte hvite snøen, med selvlagde engler rundt badestampen, er snart vekk. (Bilde fra google.no) Åh! Hvorfor kan ikke vi ha en normal, hvit, kald vinter her også? En vinter som varer litt mer enn tre dager av gangen .. Det er da mye koseligere enn dette her iallefall. Veien og gårdsplassen har forvandlet seg til en skøytebane, så det er omtrent med livet som innsats en går utforbi døra i dag. Vanntette støvler og redningsvest er iallefall et must!
Besøket satte nesa mot vest for en liten stund siden. Det er litt trist med sånne “avskjedsdager”. Tenker ikke så mye på det egentlig, men føler det ligger der og ulmer hele tiden likevel. Til tiden er inne og ho plutselig sitter i bilen med alle pakkenellikene sine.
På en måte er det jo godt å få drømmemannnen for meg selv igjen. Selv om han akkurat nå ligger på sofaen og sover. På samme tid skulle jeg ønske at venninna bare skulle bli her. Kanskje ikke akkurat i mitt hus, men her i byen i det minste. Sånn at vi kunne hatt kontakt litt oftere på denne måten og ikke bare på telefon og facebook. Jeg jobber med saken, og håper ho flytter nedover etterhvert. Kanskje kan vi finne en flott, høy sørlending, som kan være lokkemiddelet her .. Frivillige kan melde seg i innboksen min og vil bli vurdert fortløpende. 😉
Jeg føler meg tålig opplagt og litt rastløs egentlig. Det blir litt sånn etter en fullstappet begivenhetsrik helg. Glemt er den slitne dama som ikke skjønte hvordan ho skulle klare en kveld i Lillesand, som aller helst hadde lyst til å finne senga i går i 5-tia på ettermiddagen. Nå tenker jeg bare at jeg har noen flotte venninner og et funn av en mann som gjorde denne helga til det den ble. Kan godt ha flere slike helger, men kanskje ikke så alt for ofte heller … iallefall ikke om en skal ta hensyn til lommeboka, og det må en vel så lenge en har huslån og andre hyggelige forpliktelser som ramler inn i nettbanken med jevne mellomrom.
Gode venner er engler som løfter oss opp igjen når våre vinger har glemt hvordan det er å fly
Lillesand er en fantastisk plass om sommeren. Men tror nesten dette var første gang vi ankom byen på andre måter enn sjøveien.
Beddingen har jeg vært på før. På uterestauranten. Men i dag satte vi av naturlige årsaker inne. Godt og varmt. Alt for varmt for meg med innebygd ovn under huden, eller oppe i hodet, eller hvor den nå måtte befinne seg den der greia som gjør dagene så uutholdelige for meg innimellom. Åh, jeg hater hetetokter! Noen ganger ødelegger det veldig mye. Sitte der og kjenne svetten pipler ut overalt, føle du blir klam og blaut i håret. Hjelper ikke hvor mye jeg dusja og stelte meg rett før vi gikk hjemmenfra, nå føltes det helt bortkasta likevel.
Men maten var en skikkelig opptur. Antilope. Flott servert. Masse grønnsaker. Helt perfekt tilberedt og store porsjoner. Kan anbefales på det sterkeste. Prisen var heller ikke avskrekkende.
En helaften blir likevel litt dyrt. Forrett, middag, to hvitvinsflasker, noen øl og en irish coffee seinere nærmet vi oss et par tusenlapper med stormskritt… Godt vi ikke er ute så ofte egentlig. Så frem til Mexicoturen nå blir det bare havregrøt, posesuppe og vann fra springen!
Klientellet var så som så. Ikke en plass å dra om du er på sjekker’n. Så det ble ikke noen nye kamerater til drømmemannen i dag heller. Synes igrunnen de venninnene bør få fingeren ut snart. Selv om han ikke akkurat klager etter ei hel helg som eneste hane i kurven.
Countrymusikk en hel kveld ble litt for mye for meg. Selv om han som spilte er en bekjent fra i sommer, og jeg samlet sammen all den godviljen jeg kunne finne, ble det bare litt i overkant rett og slett. Han synger fint, men som sagt ikke min musikkstil. Litt slitsomt i lengda egentlig.
Høy musikk og øresus er en heller dårlig kombinasjon. Det er en av grunnene til at jeg ikke liker å gå ut på byen. Kommer nok til å høre på at denne pipinga har blitt skrudd opp 6-7 hakk en god stund fremover, og det er en dyr pris å betale for å ha det litt gøy.
Men nå tror jeg muligens vi skal ta kvelden her. Det kommer en ny dag i morra. Eller, den er vel allerede fire timer den dagen nå. Og vi skal visst avgårde og trene også etterhvert. Men først må vi prøve å sove litt, måtte bare roe oss ned med litt cola, chips, en annen type musikk og facebook før vi fant senga.
Etter en koselig bytur er piffen gått ut av meg gitt. Det er da jeg merker at formen er litt merkelig enda. For før var en bytur på fire, fem timer bare gøy. Jeg fikk på en måte en liten opptur etter å ha gått rundt i butikkene, shoppa litt og kost meg. Et kick på en måte. Det kan jeg ikke si om dagens tur. Jeg har prøvd et plagg, sett masse som var fint til og med til halv pris, men orka ikke prosessen med å kle av og på tøyet. Dessuten har jeg vel strengt tatt det jeg trenger. Bortsett fra litt sommertøy da. Men det er jo leeenge til vi skal reise enda.
Shoppinga i dag gikk til mannen. Ei heil dongeribukse! Og den passa til og med! Slett ikke verst når mannen var igjen hjemme. Det var faktisk et kupp også. Den kosta 200 kroner og var satt ned fra 699. Tenk så mange penger jeg sparte på den handelen! Nesten nok til middagen i kveld! 😉
Kontoen min er temmelig tom. Det er litt irriterende når noe skal overføres på faste datoer, og så er den datoen midt i helga. Dermed kommer det ikke inn på min konto før mandag, men det er selvsagt trukket fra hans allerede på fredag. Så hvor er de pengene akkurat nå tro? Jeg dro avgårde med drømmemannens kort og synes jo det var en lur ide. Men det er ikke helt det samme å dra det som å dra mitt eget. Tror det var en av grunnene til at pengene ble der de var i dag. Merkelig egentlig, for vi har jo på en måte felles økonomi. Bruker pengene der de er, uansett hvilken konto det er fra. Men det gikk liksom ikke likevel. Åhhh! Irriterende. At det går an å være så dust egentlig.
Blomster hadde jeg og lyst på. Flotte, nydelige tulipaner. De fineste blomstene jeg vet. De vi hadde tok kvelden i går. Men jeg fikk meg ikke til å bruke hans kort på det heller. Klarte ikke engang si ja takk da venninna mi ville jeg skulle ta ut en bukett som ho skulle kjøpe til meg. Det ble litt flaut liksom. Jeg trenger definitivt litt mer øvelse på dette her med å bruke andres penger. Noen som melder seg frivillig sånn at jeg kan få trent litt?
Her i huset er det en aldri så liten siesta nå. Den ene besøkende har funnet senga, den andre er gått hjem for å slappe av litt og stelle seg, jeg ligger på sofaen .. og er egentlig helt gåen. Så nå frister det ikke å gå ut i kveld. Typisk meg. Skulle bare holdt meg hjemme og i ro på dagen når jeg visste vi skulle ut på kvelden.
Tror jeg får finne dusjen og se om ikke det hjelper litt …
Her fra avslutningen av gårsdagen. Etter en nydelig bacalao, som drømmemannen hadde stelt istand for oss, avsluttet vi kvelden ute i badestampen.
Vi koste oss med vin og lagde engler i snøen. Det var en merkelig følelse å komme opp i det varme vannet igjen etter å ha rullet seg i snøen. Det prikket og stakk i huden, men det er sikkert sunt for et eller annet. Blodomløpet kanskje?
Han er et funn den mannen min, må bare innrømme det. Begge damene her er på sjekker’n for tia. Skulle bare ønske de kunne finne seg en type snart, eller helst hver sin da. Litt kjipt for mannen her, som alltid er aleine liksom, han turde jo ikke komme oppi badet til oss engang. Men nå skal de på seriøs jakt etter en kamerat til han! Så nå blir snart alt så meget bedre.
Nå sitter vi her alle sammen. Skal snart ha felles frokost før damene skal ha en liten bytur. Og i kveld går turen til Lillesand. Middag og dans på Beddingen. Gleder oss.
Ja så fikk jeg endelig fingeren ut da. Kaster og rydder litt i skuffene og boden innforbi kjøkkenet. Var ikke så mye dritt egentlig, men det var bare så rotete. Studd inn på en måte. Ikke lurt når bodplassen er så liten som den er i dette huset. Men likevel gjør vi det .. gang på gang ..
Jeg irriterer meg sanseløs for at jeg ikke bare kan stå på. Helt til det er ferdig. Alt på en gang. Rydde, vaske, brette tøy. Sånn som før. Men det er visst helt umulig. Enda. Det er så slitsomt å måtte gjøre det porsjonsvis. Litt nå og litt da. Blir så fort lei da, og noen ganger ender det med at jeg ikke gidder i det hele tatt.
Før holdt jeg på til jeg var ferdig. Nå blir jeg svimmel og kvalm, får vondt i beina om jeg står for mye og blir sliten så alt for fort … åhhh. Når skal dette normalisere seg igjen da? Var det ikke snart på tide at denne kroppen begynte å funke som den skal? For her er det ikke viljen det står på lengre og det er jeg jo forsåvidt glad for. Men hva hjelper det å være sterk i viljen når ikke resten følger med?
Jeg vil opp og ut og tilbake på jobb. Har ikke tålmodighet til å ta det med så små skritt som jeg må nå. Jeg vil ha tilbake mitt normale liv, et liv med nye gjøremål hver dag. Arbeide for de pengene som kommer inn på kontoen hver måned. Se noen andre folk og få litt fart på hverdagen igjen.
Til mandag skal jeg til legen igjen. Lurer på om det hjelper å komme fjong og sminka og virkelig gjøre mitt aller beste for å vise den opplagte personen jeg tror jeg er innimellom. Helt til jeg må sette meg ned igjen og bare innrømme for meg selv at så langt var jeg nok ikke kommet riktig enda.
Men jeg klarer jo faktisk å se nogenlunde oppegående ut innimellom. Ved å bruke litt mer tid på badet og litt mer sminke enn jeg pleier. Det ser bra ut av og til. Om jeg legger godviljen til kan jeg klare å lure legen til å tro at alt er helt ok da? Eller er det sånn som jeg har følt noen ganger, at ho leser meg på en måte. Har vært litt skummelt det der. Samtidig er jeg jo veldig glad for at ho bare tok over styringa for meg en stund, for det er ikke sikkert det hadde gått så bra om jeg bare hadde fortsatt i samme sporet. Bare litt til …
Rydder og tenker og vasker og grubler. Hvorfor ble det igrunnen så galt alt sammen?
Etter en fantastisk dag i går blir det litt roligere i dag. Iallefall frem til ettermiddagen/kvelden. Da får jeg venninnebesøk fra Jæren og Songdalen. Den ene skal være her hele helga, den andre iallefall ei natt tror jeg. Vi skal kose oss med god mat, vin, skravling og badestamp.
Drømmemannen stiller opp som kokk. Han er grei sånn. Trenger ikke spørre engang. Tørrfisken ligger i vann allerede. På en måte skal vi vel være prøvekaniner alle sammen. Han skal lage bacalao for første gang. Ja, vi er liksom ikke helt inni bacalaoens verden noen av oss. Har bare spist det en gang. Men da var det til gjengjeld kjempegodt! For meg har tørrfist vært synonymt med hundegodis. Har jo hørt rykter om at oppe i Nord-Norge så brukte de det til menneskeføde, men hadde vel aldri trodd at jeg skulle bli så sporty at jeg skulle spise den der illeluktende greia selv. Eeeeh, denne her så jo god ut … (Bildet fra google.no)
Da jeg var barn fiska pappa en del. Og all den fisken vi ikke spiste selv, det var ganske mye, laget han tørrfisk av. Prøvde iallefall. Noen sommere. Han laget ei snor oppe i skogen bak hytta og hang fisken der. Til fluenes store glede. Mulig han klarte å få det tørt noen ganger, men stort sett mener jeg å huske en bataljon av fluer som hadde fest i fiskekroppene som hang der. Som av en eller annen merklig grunn råtna istedenfor å tørke. Mulig det var på grunn av været. At sommerne ikke bare var sol og varme i mine barndoms år heller. At vi til og med da hadde en dag eller tre med regn og drittvær. Selv om jeg mener å huske at sola alltid skinte hver sommer, hele tiden, helt til jeg ble voksen.
Det er jo som sagt tanken som teller. Han skulle jo bare lage litt godis til bikkja vår. Ho elska tørrfisk, og tørrfisk var dyrt. Og jeg må jo bare innrømme at den snora med fisk på så litt kul ut. Om enn på god avstand … (Bilde fra google.no)
Ble en tidlig start på dagen i dag. Var ferdig stelt og dusja 5.45. Men jeg var så spent på hvordan det gikk med den mellomste dattera mi og samboeren at jeg ikke klarte å sove mer. De lå her i natt. For de skulle grytidlig avgårde med toget til Oslo, og drømmemannen kjørte de ned når han skulle på jobb. Dette her skulle være en overraskelseshelg for svigersønnen min. De skal på cruise fra Oslo til Kiel, og han vet ikke noe enda. Selv om han har sittet på toget noen timer allerede.
Han ante ikke noe før i dag morges, da de satt i bilen. Dattera mi har ordna og fiksa, pakka for begge to og lurte han med at de skulle spise her i går kveld og så ble det så seint at det var like greit at de bare sov her … han trodde han skulle på skolen i dag morges. Ho var livredd han skulle finne på å åpne bagasjerommet i bilen, for der lå jo koffertene. Jeg har omtrent vært like spent som ho. Syens jeg ser ansiktet hans da han ble våkna halv 5 med beskjed om å kjappe seg. Egentlig er det 23 års grense på den turen. Dattera er bare 21. Så det var ikke bare å bestille en tur på nettet. Nei her måtte det søkes, med begrunnelse på hvorfor de skulle reise. Åh, jeg håper de får ei flott helg!
Så ble den rolige morra’n min plutselig litt hektisk likevel. Barnebarnet i hybelen slo seg vrang og ville absolutt ikke i barnehagen, men til mormor. Fikk ei stressa datter på telefonen, og måtte bare inn og hjelpe til litt. Sendte ho på jobb og fikk roet gullklumpen slik at ho fikk i seg litt mat. Så slo vi to fluer i en smekk og lufta bikkja samtidig som ungen ble levert i barnehagen. På spark. Det var jo faktisk gøy!
Var litt frista til å ha ho her i dag også. Men om det skal være litt futt igjen i meg til bacalaoen og venninnene i kveld så fant jeg ut at det var best å la være. Dessuten kan ho jo ikke få det som ho vil bare ho piper litt heller. Det gir jo litt feil signaler. Men det er veldig vanskelig å ikke skjemme ho bort. Ja ikke bare ho, men alle rundt meg. Det faller helt naturlig for meg å hjelpe, legge alt litt greit til rette sånn at dagen skal bli god.
Men jeg skal jo heller ikke glemme meg selv helt. Det er jo det jeg skal øve meg litt på nå … tenke litt mer på meg selv. Merkelig at det der skal være så forferdelig vanskelig da. Det er så mye lettere å tenke på alle andre. Men øvelse gjør mester, det gjelder sikker her også. Så når jeg bare har øvd lenge nok så er jeg plutselig blitt den egoistiske drittsekken. Og hvor sjarmerende er det egentlig?
Det bleen litt mer normalt start på dagen i dag gitt. Men måtte ha på vekkerklokka. Merkelig det der, hvorfor skal jeg plutselig sove så godt sånn på morrakvisten? Jeg har jo aldri gjort det i hele mitt liv før. Ikke engang da jeg var ungdom. Hjemme hos oss var det alltid felles frokost i helgene, så vi ble dratt opp av senga seinest 9. Kanskje det også var en grunn til at vi flytta forholdsvis tidlig hjemmenfra .. 😉
I kveld kommer det et aldri så lite innrykk av den yngre garde her. Vi blir vel 8 rundt bordet. Sånn som det ser ut nå iallefall. Ho mellomste har bestilt horn med ost og skinke, ho gjør alltid det når jeg spør hva ho vil ha. Til og med når jeg igrunnen ber de på middag. Så da blir det en litt alternativ meny her i dag altså. Egentlig ganske greit, for jeg er litt matlei. Sliter med å finne middagsretter og tråler matprat.no og andre sider på nettet for å få forslag.
Har planer om å sette opp ukesmenyer. Men det har jeg hatt med jevne mellomrom de siste årene, uten at det har hjulpet noe særlig. Og handle inn for ei heil uke her det er dødfødt. For plutselig blir vi dobbelt så mange, og vel så det, rundt bordet … ikke har vi stor frys heller. Akkurat det savner jeg litt.
Nå venter jeg på barnebarnet. Ho ville heller være hos mormor enn i barnehagen i dag. Så det blir jo koselig. Får litt hjelp til bakinga, pluss en porsjon ekstra godt humør. Ho er bare så skjønn! Uansett hvor nedfor og lei jeg har vært de siste månedene så har det hjulpet å ha besøk av ho.
Og forresten – i dag snør det igjen. Ha en fin dag! :o)
Nå skal jeg i barnehagen og hente denne lille gledessprederen. Så da blir det litt liv og røre i heimen noen timer fremover. Til mamma’n er ferdig på jobb.
Dermed må jeg bare våkne skikkelig nå. Merkelig dag dette her! I morra skal jeg definitivt ha på vekkerklokka. På 6 eller noe sånn.
Barnebarn er et stort under, og ho her er selvsagt den skjønneste i verden. Merkelig det der igrunnen ..
God morgen. Eller formiddag kanskje? Herregud jeg har sovet en kvart natt og halve dagen!! Hater det. Burde ha vært uthvilt og blid og glad nå i det minste, men jeg er skikkelig sur! Jeg kan ikke fordra å sove så lenge. Tenk alle de timene rett i vasken liksom. Ååååååh!
Det er helt lyst ute. Ikke bra å ligge så lenge i senga på denne tiden av året, og våkne når det er lyst! Nei da foretrekker jeg heller å våkne til mørket omtrent. Sånn i 6-tia. Men halv 11 da. Er det mulig?
Disse neste ukene er jo innspurten. Oppladinga til returen til arbeidslivet tenker jeg. Så da skal jeg jo sove når normale folk sover, og våkne uthvilt og blid til en fornuftig tid. På morra’n! Ikke midt på dagen!
I går var jeg i syforening. Kjempekoselig. Det er bare så godt å ha blitt med der igjen. En vitamininnsprøytning for kropp og sjel. Fatter ikke hvordan jeg har klart meg uten alle disse skjønne damene i alle disse årene. Love it!
Egentlig skulle jeg sjekke litt priser på morrakvisten i dag. Priser på turer til Tallinn. Syforeningstur. Men det haster vel ikke, det er ikke før i mai. Det er litt vanskelig å få til en tur når halvparten av oss jobber i helger/kvelder. Får bare se etterhvert åssen det ordner seg. For det hadde vært gøy om alle kunne være med. Er liksom ikke helt det samme når noen mangler.
Kanskje det nettopp blir meg som ikke får det til. Jeg har jo vært borte fra jobb så lenge at det blir helt pinlig å spørre om fri etter dette her .. i mange år fremover ..
Jaja, starter som vanlig. Med beina på bordet og en halv liter te i koppen. Selv om formiddagen er historie snart. Men noe er feil med lyset i stua! Det pleier å være sånn halvmørkt at det er koselig å tenne et stearinlys eller to .. men i dag ble alt helt galt. Så langt.
Da kan det jo bare bli bedre ettersom timene går regner jeg med .. 😉
