… selv om jeg absolutt ikke vil sove flere dager i strekk så alt for ofte. For dessverre er søvn ferskvare så det holder, og lading er noe som ikke funker på denne kroppen. I flere år har det vært noe feil på ladekabelen, og den er tydeligvis så gammel og utgått på dato at den ikke lar seg fikse.

Jadda! Så sitter jeg her da. Til å begynne med glodde jeg bare i veggen. Men så ble det så kjedelig, og dermed havna jeg her inne. Jeg hadde lagt meg, men det gikk heller dårlig denne ganga, så jeg sto bare opp igjen etter halvannen time. Ei våkenatt i ny og ne, for ikke å snakke om tre, er ikke et ukjent fenomen hos meg. Men det er en stund siden sist. Heldigvis.

Men nå var det visst tid for å døgne igjen. Og det passa veldig dårlig! Eller, egentlig passer det jo aldri … Vet ikke jeg, men kanskje ble det litt vel hektisk etter de to dagene i koma. Og det slutter ikke med det første heller. For i helga skal vi vestover, og neste uke er allerede ganske fylt opp. Jeg blir jo svett bare av tanken på at noe skal skje, så dette måtte jo gå galt. Eller kanskje var det kinoen jeg og Adriana var på i dag, Legofilmen 2, som gjorde at det ble litt i overkant nå? Masse bråk. Og en del av det tok jeg selvsagt med meg hjem i topplokket. Det suser rundt der, og det kommer det sikkert til å gjøre en god stund enda. Det er stappfullt, både av lyder og tanker. For hjernen har gått på høygir, sammen med hvilepulsen, siden hodet fant puta i går kveld. Og det blir det ikke så mye søvn av egentlig. Skikkelig teit, spør du meg. Men jeg har enda ikke, etter flere år, klart å finne den av-knappen for tankevirksomhet og lokalt bråk i øverste etasje. Spesielt ikke på nattestid.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg tenker mest på at jeg må sovne. Nå med en gang! For snart skal jeg jo stå opp igjen … Så tenker jeg på alt som skal skje resten av livet omtrent. At jeg ikke burde si ja til mer enn en ting i uka. At vekta mi stadig går oppover er også et problem. Håret ser forferdelig ut, jeg er gammel og grå … Burde jeg klippe meg kort igjen og farge tusta (på toppen altså!) i en kul farge? Eller skal jeg bare la det stå til og gi litt mer faen. Noe det sikkert ser ut som jeg gjør allerede, men det er bare fordi jeg egentlig ikke orker å ta tak i noe som helst. Hvordan skal jeg klare å bevege meg mer, og fortere, når bikkja er så treig at jeg må dra han etter meg på de aller fleste lufteturene. Er han syk, siden han er så lite happy for å ut? Eller liker han bare at alt går i sneglefart? For egentlig vil han jo ut, men han har ikke lyst til å bevege seg for mye. Og jeg som synes jeg har gjort det godt når jeg klarer 10.000 skritt om dagen, hvordan skal jeg orke mer? Er jeg glemt av nav, eller venter de bare lenge nok til å si at jeg ikke har noe opplegg, og derfor kutter de aap’en? Hadde jeg hatt det bedre om vi solgte huset og fikk noe mindre? Ville jeg klare å trives i en blokkleilighet? Men egentlig vil jeg jo ikke flytte herfra … så hvorfor gidder jeg da sitte og glo på salgsannonser og visninger? Er egentlig drømmemannen drittlei av meg, men så tør han ikke si det? For menn generelt flytter sjeldent ut om de ikke har noe annet i sikte … Venter han bare på å finne noe bedre og så er det takk og farvel til denne kjærringa? For hva har egentlig jeg å tilby? Ikke så veldig mye for tia, om jeg skal være helt ærlig … Alle godene vi hadde fordi jeg tjente så godt er vekk. Så ferier og morro som tidligere fulgte med meg er nå kun et vagt minne. Jeg kan jo ikke en gang forsørge meg selv, noe jeg satt som førsteprioritet da jeg var på sjekker’n. Uføre og andre nav-snyltere ble skvisa ut øyeblikkelig, sammen med de som var under 1.85 og uten eget hår på hodet. Nå sitter jeg selv på feil side av denne forsørgergrensa. Hvem pokker hadde trodd det for noen år siden? Og hvorfor er det egentlig så vanskelig å tenke noe positivt om seg selv?

Ja, du skjønner tegninga? Jeg tenker alt for mye på ting jeg ikke kan gjøre så mye med. Og innimellom, når jeg ikke tenker, så er øresusen så øredøvende at jeg egentlig heller vil ha en teit tanke eller tre oppi der.

Nå har jeg snart drukket en liter Sleepwell-te! Så om det ikke funker, så kommer jeg sikkert til å ha nok å gjøre resten av natta med å gå frem og tilbake til do for å få ut igjen dette her. Jeg trodde litt av vitsen med den teen var at den skulle fordele seg rundt om kring i kroppen og beroliger systemet, men siden det tydeligvis ikke funker så regner jeg med den snart renner strake veien rett gjennom. Får trøste meg med at jeg er hjemme og har do inne i det minste. Hadde vært verre om vi var på hytta.

Det var en liten tilstandsrapport herfra. Og om jeg skulle vært lagt ut på finn under “til salgs” så ville det nok stått med stor skrift at det var et håpløst renoveringsprosjekt for spesielt interesserte …

God morgen forresten, når den tid kommer. Jeg håper du får en fantastisk torsdag!

marit ♥