Har du kjent lukten av høsten? Drømmemannen synes jeg er litt snål som snakker om at høsten lukter, men den gjør altså det. Det lukter verken vondt eller godt, bare såpass at en kan konstatere at nå er den her. Høsten altså.
Jeg var i byen en tur i går. Sammen med eldste dattera og de to yngste jentene hennes. Veldig koselig, med kafebesøk og greier. Fireåringen skulle til hørselskontroll, så jeg og den minste spaserte litt rundt nede ved Bystranda imens. Det vil si ho sov i vogna og jeg trilla. På stranda var det et stort skilt i begge ender som informerte om at det var forbudt å bade pga. forurensning. Ikke rart svanene hadde trukket opp på plenen! Til og med ikke de hadde lyst til å bade altså.
Blemma på hånda har hindret meg i å bade. Jeg måtte jo ikke ha elendigheta under vann. Og dette tok sin tid. Har faktisk tenkt å vinterbade denne sesongen også, så jeg får håpe at jeg snart kan sette i gang, hvis ikke blir det jo iskaldt før jeg får starta.
Turene med Jonas har blitt litt utvidet de siste dagene. Han er glad, og det er jeg også når jeg ser at han takler det. Slitne blir vi begge to, men foreløpig er det ikke noen av oss som halter etterpå. Det er en god ting, og jeg håper det fortsetter slik.
Ellers går dagene sin sløve gang. Det er så mye jeg skulle ha gjort, og jeg blir så forbanna når jeg bare orker bittelitt av ganga. Så jeg står på litt mer enn godt er, mens jeg først får svev på maskineriet. Stort sett hver eneste gang. Det går sjeldent bra.
Jeg har funnet ut at energidrikk hjelper når formen er på bånn. Kanskje ikke så fornuftig det, men om kokain hadde vært like lett tilgjengelig så hadde jeg garantert forsøkt det også. For å ha det på denne måten år etter år er ikke så morro at det gjør noe. En blir en smule desperat faktisk.
Kos deg med resten av onsdagen da. Jeg hadde håpet at jeg skulle ut i hagen og stable noen stein. Men akkurat nå kjennes det ikke helt sånn ut …
God kveld der ute. Her er været ganske så ustabilt. Altså et godt eksempel på at det virkelig er blitt høst. Det er mørkt om kveldene og kjøligere om nettene, men denne kjærringa sverger fortsatt til sandaler på føttene. Til og med i går da jeg var ute på kveldsturen med Jonas. Det hadde regnet en stund, og var selvsagt blaut som bare det borti Grønndalen. Mørkt var det også, så noen plasser vasset jeg regelrett! Men jeg ble jaffal ikke blaut på sokkene, så der er en god grunn til å bruke sandaler ser du!
Det har vært en sløv fredag her. Etter mange innholdsrike dager ble jeg så ufattelig trøtt i går kveld, og når kroppen er i det moduset så kjennes det akkurat ut som om jeg har fått en skikkelig influensa. Til og med feberen er på plass! Og da er det jo ikke så mye annet å gjøre enn å flate ut litt, lytte til den hersens kroppen som ikke klarer å henge med – og håpe på en bedre dag i morra.
Vi skal ha besøk av noen venner på hytta i morra. Men siden både kjærringa og været var litt ustabilt, så ble det ikke til at vi dro ut i dag. Blir muligens siste overnattinga der for sesongen. Om vi ikke glimter til noe skikkelig utover høsten. Men ser ikke helt for meg at det kommer til å skje.
Elisa har fem spørsmål om lengde denne fredagen. Og her kan du se hva jeg har svart på de:
Vad är det längsta du åkt med bil? Jeg har vært på flere bilturer i årenes løp, men det lengste jeg har kjørt i ett var fra Trondheim til Kristiansand for mange, mange år siden. Det er 82 mil i følge Google maps og tar litt over 10 timer nå. Jeg tror vi brukte 14 … I sommerferien i år kjørte vi 250 mil, men det var en skikkelig kosetur og vi fordelte milene på en hel uke.
Vad är det längsta du har sprungit? Haha … det er jaggu ikke veldig langt. Sannsynligvis 60-meteren på skolen. Da alle måtte. Jeg er ikke bygd for fart. Snakker vi å gå derimot … ja, det er en helt annen sak, og da holder jeg sykt lenge.
Hur lång tid tar det att göra dig i ordning på morgonen? Kommer an på hvor lang tid jeg har … kan være superkjapp om det trengs.
Hur länge väntar du på någon innan du undrar var den är? Om jeg har en avtale med noen, så bør de være der til avtalt tid. Jeg er ikke av det tålmodige slaget og synes det er sykt irriterende om noen kommer for seint. Det er rett og slett uhøflig, og i disse dager der de aller fleste har mobiltelefon så er det jo så sykt enkelt å gi beskjed om noe har skjært seg. Om det drøyer 10-15 minutter så er det ikke bare det at jeg lurer på hvor de er blitt av, jeg blir faktisk en smule småforbanna også.
Hur långt skulle du gå för att få som du vill? Jeg er ikke så flink til å stå på for meg selv. Sannsynligvis hadde jeg gitt opp ganske kjapt. Om det derimot hadde vært for noen andre, barn og barnebarn for eksempel, så går jeg nesten over lik for at de skal få det greit.
Bildet over er fra Trollstigen. Det plaskregnet da vi var der i juli, og da vi skulle kjøre ned var det så tåkete at vi ikke så en dritt! Litt skummelt faktisk. For bilene som kom i mot oss så vi heller ikke før vi omtrent kjørte på de. Og det er jo ikke akkurat så mye plass rundt svingene nedover her. Men det var jo en opplevelse det også, om enn ikke helt slik vi hadde sett det for oss.
I år ble det sommerferie i eget land. Som så mange andre nordmenn i disse corona-tider. Ikke noe galt med det, landet vårt er jo utrolig flott og har masse å by på … men å feriere i Norge er en sinnsykt dyr affære! Selv om en prøver å gjøre det så billig som mulig. Her er et lite utvalg av bildene fra bilturen vår, kanskje kommer det noen flere innlegg etterhvert. Time will show.
Jonas er på bedringens vei. Endelig, etter over to måneder uten tur, er vi nå begynt så smått å bevege oss igjen. Ja, for du vet, når bikkja ikke kunne gå så gikk jo ikke kjærringa heller! Spør meg ikke hvorfor, for jeg har ikke noe godt svar …
Vi har mistet muskler. Jonas er blitt slankere, jeg er blitt feitere! Merkelig egentlig, at det slår ut på helt forskjellig vis på oss.
Jeg vet ikke helt hvem som er gladest, bikkja eller jeg. Men jeg kan kanskje beherske meg litt mer enn han klarer. For han er helt elektrisk når vi går ut døra, og det varer hele turen gjennom. Han snuser, tisser og sparker rundt seg så gresset flyr. Jeg er mer av den rolige typen vettu, og tisser helst hjemme.
Disse turene våre er foreløpig ikke veldig lange. Men det er litt bevegelse i det minste. Det gjelder å ta det litt pø om pø, for å se om korsbåndet holder. Forlabben som han halta på var nok en strekk etter at han ramla ned trappa. Ser ut som den er helt fin igjen.
Så da er det vel bare å smøre seg med tålmodighet her også. Som på så mange andre felt. Blant annet den hånda mi. Den kommer seg den også. Men det tar tid. Lang tid. Noen uker til med salve og bandasje nå så er det sikkert nesten bra igjen.
Håper du har hatt en fin dag. Her har starten på september vist seg fra sin aller beste side, som en skikkelig fin sommerdag rett og slett, og det gjør absolutt ikke noe om det fortsetter slik en stund.
