Mandagstema nummer 100 – tenk det da! Skal ikke skryte på meg at jeg har vært med på alle sammen, men uansett synes jeg dette har vært en veldig morro fotoutfordring sånn i begynnelsen av uka. Jeg synes det blir trist om Helene kutter ut etter dette, men forstår jo at det blir litt kjipt når flere og flere faller av …
November her hos oss har starta fint. Foreløpig har vi det mildt og flott og har til nå ikke fått noe særlig følelse av vinter. I år var vi tydeligvis de heldige, som værgudene var snille med. Helt siden i sommer har vi hatt et helt fantastisk vær. Selvsagt har det regnet litt innimellom, men hvem tåler ikke noen drypp bare solskinnsdagene er i flertall?
Dermed var det ingen vei utenom. Nå er til og med kajakkene er bært opp bak hytta slik at de er litt ute av syne, den mellomste båten har vi tatt med hjem, og daycruiseren er klar for å bli tatt på land. Heldigvis skal ikke vi tenke noe mer på den før vi må ringe rundt påsketider for å si at vi vil ha den ut igjen. Veldig grei ordning, men skrekkelig kostbart.
Tror vi var aleine på sjøen i dag. Men til gjengjeld stilte vi mannsterke opp i to båter. Ja, jeg stilte rett og slett bare opp og var med som pynt eller noe, mens sønnen og drømmemannen gjorde jobben.
.. og hermed erklærer jeg båtsesongen 2013 for avsluttet!
Bildene er tatt med iPhonen, og i sånt vært duger det mobilkameraet ikke! Skikkelig elendige, men det regnet sånn da vi gikk så jeg tok ikke sjansen på å ta med speilrefleksen ut.
Du har sikkert fått det med deg. Jeg strikker litt innimellom, eller egentlig ganske ofte. Det er bare det at det går ikke veldig fort. Har til og med meldt meg som medlem i et lukka gruppe på Facebook hvor de strikker og strikker, i rekordfart. Fytti katta så flinke de er alle sammen. Det ene plagget etter det andre bare renner ut liksom. Puuuh! Jeg er altså ikke der, selv om jeg klarte å få ferdig en dåpskjole til rett baby og rett tid her for noen måneder siden. Det er jeg kjempestolt over!
Siden den gang har det blitt litt småtteri her. En del kluter (grei ting å holde på med når en ikke gidder å tenke), ei ullbukse til mormors 5-åring. Den har forøvrig ligget ferdig i et par måneder, men har verken festa tråder eller fått i strikk. Et bevis på at ting tar tid her hos meg. Iallefall sånne kjedelige ting! Som å ferdiggjøre ei jakke til siste skudd på familiestammen, det var såvidt jeg rakk den gitt, før den ble for liten. Og den hadde vært tilnærmet ferdig før dåpskjolen ble påbegynt. Mangla bare halskant og knapper .. Du skjønner problemet nå eller?
Mitt siste prosjekt er en tunika til mormors 5-åring. Med mønster i farger. Åhhhh! Der er jeg ikke god! Fletter og hullstrikk og alle andre greier der en bare holder seg til en farge er helt topp. Men blander du inn en farge til blir det katastrofe egentlig. Her er det fire …
Jeg starta med armene. Det er jo også en dritkjip jobb, iallefall om du ikke har funnet ut hvordan du gjør det der med å strikke begge to på en gang på en rundpinne eller to. Ja, har fått med meg såpass, at det går an. Men har ikke forsøkt meg på det. Her går det på strømpepinner, velkjent, godt og trygt! Men nå skal det sies at armene er helt ensfarget.
Men så var det den bolen da. Fyttikatta! Er kommet langt nå, så det er ikke det som er problemet. Bare noen centimeter til så skal armene på. Problemet er mønsterborden nede. Normalt strikker jeg litt løst, så det som er ensfarga er strikket på et halvt pinnenummer mindre enn det står i oppskriften. Men ikke mønsteret. Likevel har jeg klart å stramme de forbanna trådene på baksiden slik at det ikke ser pent ut. Selv ikke etter en lett damping ..
I en uke har jeg bare gått og skult på dette prosjektet. Lurt på om jeg bare skal rekke opp. Men det er jo ikke gøy jaffal. Så nå endte det med at jeg bare fortsatte, strikker og irriterer meg om hverandre. Hvorfor skal dette være så umulig å få til på en fin måte da?
Trøster meg med at det er leeeenge siden jeg har strikket slikt. Så jeg får bare øve og øve. Men heretter kjøper jeg heller noe billig garn til jeg klarer å få dette fint. Sandnes Alpakka er ikke akkurat den rimelige sorten en bør øve seg på har jeg funnet ut. Men litt for seint.
Bestilte mønster og bunnfargen hos Sandnes Garn. Og tror du ikke det er forkjell i fargen på nøstene? Det så jeg først etterpå, når det var strikket ut. For jeg satt i kjellerstua og så på tv og der er det ikke så mye arbeidslys at det gjør noe. Så det meste som kan gå galt er galt på denne tunikaen! Produksjonsnummeret på garnnøstene var lik, så det må være en glipp dette her … Mønsterfargene kjøpte jeg i en butikk, men det var to av originalfargene de ikke hadde, så dermed blir det ikke slik det skulle det heller. Selv om jeg synes mitt valg ble vel så fint. ;o)
Vil du prøve å gjøre det litt bedre enn meg så tror jeg ikke det er noe problem. Mønsteret finner du i Sandnes hefte mix barn, 1109.
Se på denne lille stakkaren da. Jeg aner ikke hvor den kommer fra, plutselig krøyp den bare rundt på armen min .. Åsså på denne tiden av året! Nå har jeg plassert den i oliventreet, men jeg regner ikke med at den kommer til å holde seg der, så sannsynligvis dør den om ikke så lenge. Trist egentlig ..
Til tirsdagens tema, inomhus, kunne jeg bidratt med utrolig mange bilder. Tatt hjemme, på hytta, på en eller annen fin restaurant, på et hotell (selv om vi sjeldent bor veldig fint når vi er ute og reiser).
Valget mitt falt likevel på huset til denne familien, bosatt i nærheten av Basse i Gambia. For noen år siden var vi to uker på ferie i der. Som en del av programmet den første uka besøkte vi flere familier, pluss en skole, og vi fikk et innblikk i hvordan hverdagen er i dette landet kontra vårt eget. Første uka var vi på en rundreise i Gambia og Senegal. Andre uka på et hotell beliggende rett på stranda. Det var litt av en overgang, selv om hotellet bare var tre-stjerners! Til nå hadde vi bodd i jordhytter, hytter med blikktak, hytter med jordgulv og bare kaldt vann i dusjen.
For oss var rundreisen en utrolig påminnelse om hvor godt vi har det. Selv om de fleste av oss klager for både det ene og det andre ..
Egentlig burde en slik tur ha vært obligatorisk i ungdomsskolen. Så kunne disse ungene som klager over det meste og synes alle andre har det mye bedre, kanskje fått opp øynene litt. De som aldri er fornøyd med noe, og synes rommet er for lite, møblene for gamle og gardinene drittkjipe! De som aldri får noe nytt, og aldri har nok lommepenger.
Vel, det fins verre ting, spør du meg! I dette huset, med to rom uten dør mellom, bodde nemlig en familie på sju. Vann hentet de i brønnen, doen var et hull i bakken i bakgården .. Huset ser jo stot ut utenfra, men halvparten av det fungerte som fjøs!
Blir du med inn en tur?
I den ene enden av rommet sto mesteparten av det de eide. De var spesielt stolte av sykkelen, og sannsynligvis redd for at noen skulle stjele den siden den sto inne. En sykkel – sju personer ..
Senga rommet hele familien .. Det var nemlig ikke flere senger, eller rom, under dette taket.
Kjøkkenet befant seg i det andre rommet. Her ser du komfyren ..
Og her er innholdet i kjøkkenskapene. Rent bortsett fra at det ikke fantes noen skap ..
Nå skal jeg rett og slett finne senga mi! Som er vel så stor som denne, og jeg må bare dele plass med en annen person. Men først skal jeg pusse tennene, med rent vann som kommer direkte inn på badet mitt via vannkrana. Vi har så mye vann vi bare vil, både varmt og kaldt. Og best av alt er at det kan drikkes! Jeg skal slenge fra meg tøyet i en krok på badet, og i morra skal jeg åpne alle skapene på vid vegg, og lure på hva i alle dager jeg skal ta på meg, for jeg har jo ingenting. Og om jeg må stå opp for å tisse i natt, går jeg inn på et varmt bad, hvor jeg kan låse døra, istedenfor å finne hullet i bakken bak huset. Vi har til enhver tid mat og kjøkkenutstyr til en hel liten landsby. Vi fryser ikke, selv om det begynner å bli vinter rundtomkring nå.
Vinter .. det er nok det eneste vi har som ikke er så greit. Så der leder de nok en null i Gambia. Der er det varmt hele tiden. Men vil DU bytte??
Jepp. Jeg har “trent” i dag. Nesten jaffal. Jeg har gått 5.2 kilometer. Frem og tilbake mellom garasjen, rundt huset, opp til terrassen på andre siden av huset – og stablet materialer inn i boden over carporten. Materialer. Ei bu. Redskapsbod som ble kjøpt tidlig i sommer og skulle vært montert på hytta. Men det er lenge, lenge siden det ..
Vi er så sløve!!! Og akkurat derfor har jeg gått denne “turen” ørtenhundre ganger i dag. Bare fordi vi ikke fikk ut denne boden på hytta ute på øya. Helt unødvendig altså. Idiotjobb! Men jeg orker ikke ha den liggende der til våren, for da må jo bilen stå utenfor, ved siden av garasjen, i hele vinter. Snø og is og dritt og lort. Neitakk! Ikke når jeg kan få den inn under tak og slippe skraping, skuffing og tørking av dugg.
Nå er det gjort! Det føles ikke bra engang, mer som en tullejobb. Helt unødvendig. Men litt trim ble det jo av det da. Kjenner det i skuldrene og armene .. frisk luft fikk jeg også. Og litt sol. Men ingen spesielt fin naturopplevelse. Nope. Plenen og hekken og de voldtatte trærne i hagen er ikke noe vakkert syn akkurat nå. Trappa opp til terrassen, sleip og glatt. Jaja, nå ligger bodens byggesett der da. Over carporten. Og der ligger den sikkert godt, tørt og fint. Til våren .. eller en annen gang som vi muligens får ut fingeren. Om vi ikke får den ut, vel, så ligger den fortsatt godt.
Nå er jeg plassert ved pulten på jobb. Klar for nok en jobbøkt, om enn på en litt annen måte. Kveldsuka er såvidt i startfasen, enn så lenge går det greit. Men tenker jeg skal være lei i slutten av uka. Langvakter, ikke speiselt sosial, og hei og hade i døra når drømmemannen kommer hjem. Det er tydeligvis ikke noe for meg lengre. De tre ekstra timene skiftet varer er et sant lite helvete. Savner de dagene jeg hadde skikkelig kveldsvakt, da vi begynte kl. 18. Kl. 15 lissom, hva er det? Jaffal ikke kvelden! Men neste uke får jeg betaling for helvetesuka, da skal jeg bare jobbe mandag og tirsdag. Åhh! Ser frem til det. :o))
Håper du har hatt en fin start på den nye uka. Jeg har .. iallefall hatt en start. Og forresten, det er veldig gøy med en sportsapp på mobilen som forteller hvor langt du går. Selv om det bare er rundt huset noen ganger! ;o)
