Det er ikke nok
å bare være
tilgjengelig
hele døgnet lengre.
Noen ganger
skulle jeg
helst ha vært over alt,
hele tiden,
alle plasser på en gang.
Hjemme,
på jobb,
hos ungene,
sammen med barnebarnet,
for ikke å snakke om
den forsømte
drømmemannen ..
Men det går jo bare ikke,
så akkurat nå
sitter jeg på jobb,
med tankene
helt andre plasser.
Jeg skulle vært hos deg
nå lille venn.
Holdt rundt deg,
trøsta.
Eller tatt meg av snuppa,
som har sett alt for mye
trist og leit i det siste.
Ho burde vært skånet
for mesteparten,
selv om jeg skjønner
at det ikke er lett,
når hverdagen
er et sant helvete.
Jeg vet at du har det vondt
jenta mi.
Men det blir jo ikke
lettere for deg
av den grunn.
Hadde det enda funka sånn ..
Da skulle jeg tatt fra deg
alt det vonde
øyeblikkelig.
Latt deg få livet tilbake,
slik det var.
Før klumper og venting.
Redsel og smerter.
Jeg skulle gitt deg livsgnisten
tilbake.
Drømmene, alle planene,
livet slik det kan være
når alt går mer eller mindre
på skinner.
Eller, på skinner
går det vel sjeldent.
Men alt hadde vært mye bedre
enn livet slik det er nå.
Jeg ser det,
jeg kjenner det,
men jeg kan ikke gjøre
noe som helst med det.
Vi trenger hjelp nå,
tror jeg,
fra en eller annen,
utenfra ..
noen som har litt mer erfaring
i å mestre livet
når det har spora av.
Noen som kan samle restene
og fortelle oss
at det faktisk er lys i tunnellen
likevel,
langt, langt der borte,
vi må bare gjennom
noen svinger og humper først.
Men så skal alt bli bra igjen.
Ikke sant?
Sender ein klem til deg og dine:)) Eg føle med deg, veit litt om smerte og vansklege tider, men som du skriv det er alltid lys i tunnelen. Mi “trøst” mange ganger er at det alltid er nokon som har det verre, fattig trøst men det hjelper… HUSK å ta vare på deg sjølv og drømmemannen..
Kjære deg,jeg har så lyst til og klare og overbevise deg om at det faktisk er lys i den mørke tunnelen du befinner deg i nå. Noen ganger er livet forferdelig vanskelig,og det og se at noen man elsker høyere enn seg selv har det vondt er det vondeste som finnes.Varme tanker fra meg
Skjønner så godt den følelsen, man skulle kunne tatt all smerte vekk fra ungene sine!! Håper det blir bedre for dere. Det er sikkert ikke dumt og få litt hjelp til å sortere litt tanker og følelser av noen som ikke er midt i det!! Klem til deg
Blir nok bra skal du se…
jeg håper den hjelpen er der for dere, det må det være .
Du skriver vakkert selv om det er vondt å lese og tårene sitter løst.Varme tanker sender jeg ,klem fra ei som ønsker å trøste
Så godt skrevet – det smerter oss å følge dere nå, men glad du deler…. Er sikker på at det må være et lys i tunnelen snart….Sender deg varme tanker..ofte…Klem
Jeg får helt vondt av å lese dette, og håper inderlig at det snart blir lysere for dere. Og at dere får hjelp til å prate om dette vonde og vanskelige som har kommet til dere. Kjære Marit, jeg føler så med dere og håper på snarlig bedring for dere, ta godt vare på hverandre. Klemmer 🙂
Føler med deg i din maktesløshet. Den er vond å bære og å kjenne på. Hjelp utenfra er nesten uten unntak smart. Det er godt å ha noen å dele med, noen som kan sortere og inspirere til andre måter å tenke på eller gjøre ting på. Jeg håper av hele mitt hjerte at det neste året vil bli et godt år for deg og dine. Varme klemmer til deg fra meg!
Skulle ønske jeg kunne hjelpe deg og viske bort alt det vonde, men det er ikke så enkelt. Nå er jeg den fødte optimist, og mener at det er lys i andre enden… Kan hende det syntes så godt akkurat nå, men det blir det skal du se :o)) Mange varme klemmer <3
<3
Håper alt går bra til slutt Marit 🙂 klem fra meg 🙂