Fotooppdrag – brudebilder

Først av alt må jeg bare takke det vakre, unge brudeparet
for at de hadde tro på at jeg kunne klare dette.
Jeg hadde nemlig ikke den troen
og har vært livredd i flere uker for at jeg skulle
ødelegge brudebildene deres ..

Resultatet ble, som dere ser, ufattelig mye bedre enn jeg hadde håpt!
Må kanskje sende en aldri så liten takk oppover,
til værgudene også, som absolutt var på vår side denne dagen.
Jeg er fornøyd, de nygifte er fornøyd
og det var en utrolig morsom opplevelse.

Bildene er forøvrig tatt på Gimle Gård.
Plassen er virkelig verdt et besøk, uansett om en skal ta bilder eller ei!



Mandagstema – Maibilde

17. mai er vel det første som slår meg når en skal finne et mai-bilde.
Tidligere betydde det at den ene ungen etter den andre skulle gå i tog,
med nystrøkent fintøy og flagg med nyplukka blomsterbuketter.
Til å begynne med var dette forventningsfulle små unger med stjerner i øynene 
som nesten ikke kunne vente til dagen inntraff.
På et eller annet tidspunkt ble disse bytta ut med sure, trøtte og litt størrre unger
som absolutt ikke hadde lyst til å stå opp så tidlig.
Unger som ikke ville gå i skoletoget,
sinte unger som absolutt ikke skulle ha på seg det som var lagt klart dagen i forveien.

Merkelige greier, men 17. mai har en tendens til å være fryktelig kald.
Mang en blåfrossen unge i nytt tøy og nye, vonde sko har lidd seg gjennom denne dagen.
Milevis med tog ispedd et orkester i ny og ne.
Venting, venting og venting.
Tilbake til skolen og arrangementet der.
for så å haste til byen igjen for å få med seg borgertoget og russen.

Trøtte bein og frosne kropper som såvidt får varmen i seg i løpet av middagen.
Og så avslutninga med å løpe tapto i byen og fyrverkeriet etterpå.
Det sistenevnte der har jeg sjelden fått med meg,
men jeg har venta og venta for å plukke opp litt større unger nede i kaoset i sentrum
sånn rett etter midnatt.

I fjor var sønnen russ.
Fuskeruss, for han hadde bare gått to år på videregående.
Litt teit at hvem som helst bli russ nå, uansett hvilken skole de går på.
Men det gleda mammahjertet mitt å se den unge, halvvoksne
mannen på biltaket den dagen.
Gleda meg at han til og med så temmelig edru ut,
i forhold til veldig mange andre som sjangla seg gjennom gatene
eller såvidt kunne sitte oppreist i en eller annen bil.

Mai betyr selvfølgelig også vårblomstring og tulipaner,
sol og forhåpentligvis litt varme.
I år har den varmen uteblitt, nå plaskregner det
og ute minner det mest om en skikkelig høststorm.
Værmeldinga lover at det skal bli bedre til den 17.
For meg betyr det ikke så mye, iallefall ikke været her i byen.
Vi pakker nemlig kofferten og tar en langhelg i London.
Og det er ikke første gang jeg har gjort det
på Norges nasjonaldag.

Flere mai-bilder finner du her:

Go’ mandag til dere.
:o)

Slektsstevne

Der var selskapelighetene over for denne gang. Litt godt, må bare innrømme det, men det har selvsagt vært kjempekoselig også. I dag var det mellomste dattera til min kusine som ble konfirmert. Så dermed har jeg vært i kirka for andre gang på en helg. Tror nesten aldri det har skjedd før .. og ikke frister det til gjentaktelse heller, om jeg skal være heilt ærlig. Det er så sykt kjedelig! Ikke interesserer jeg meg for det som blir sagt og jeg synes det minna mer om en begravelse enn en konfirmasjon dette her. Triste salmer og alvorlige prekener. Det burde ha blitt jazza opp litt egentlig. Kanskje de da kunne ha tiltrukket seg et litt mer ungdommelig klientell ..

Vi er egentlig en liten familie. Og min kusine har visst lenge fabulert om å samle alle sine. Som sagt så gjort og dagen ble altså i dag. Vi var bortimot 60 stykker og da var alt som kunne krype og gå tatt med. En del jeg ikke kjenner og noen jeg bare har sett da de var små. Det var kjempekoselig og dette her ble absolutt en konfirmasjon hovedpersonen kommer til å huske lenge. Lurer litt på hva de har tenkt å gjøre den dagen ho gifter seg, nå som de har lagt lista så høyt ..

Vet ikke hvilken overdose som var verst i dag. Salmesangen eller kaloriinntaket. Det var sykt mye godt på det koldtbordet og ufattelig mange gode kaker etterpå. De bare sto der og ba omtrent om å bli spist vettu .. nesten så jeg hørte de ropte på meg. Vel, jeg orka ikke smake på alt en gang. Det er det som er litt kjipt, har jo lyst på det meste, men selv for en kakemons som meg sier det stopp etter en stund. Skulle hatt en egen dessertmage, det hadde vært fint! Men den måtte selvsagt ha vært usynlig på utsiden. For den jeg har allerede er mer enn nok å drasser rundt på .. Kaka på bildet var mitt bidrag til selskapet. En utrolig god og ganske lettlaget jordbærfromasj-kake. Oppskriften fikk jeg en gang av ei venninne.

Nå er det sløving på sofaen resten av kvelden. Bare sånn for at en skal være sikker på at alle de deilige kaloriene setter seg godt fast rundt midjen og diverse andre kledelige plasser. ;o)

Fra bryllup til konfirmasjon

Puuh! Denne helga ble hektisk gitt. I går var vi i bryllup. Kjempeflott brudepar, sanger og taler. Jeg takler ikke helt det der. Om de som holder talen tørker en tåre eller tre .. jepp, så sitter jeg der med tårene strømmende nedover. Skikkelig flaut og en av grunnene til at jeg aldri har hatt sånt bryllup selv.

Bildet av drømmemannen og meg fikk jeg brudgommen til å ta i går .. Ikke fullt så unge og flotte som de andre to, men minst like forelska! ;o)

Må bare innrømme det, jeg er ganske misunnelig på ungdommen deres .. Skulle ønske det var meg som var ung og flott og hadde hele livet foran meg.

Jeg hadde fått i oppgave og ta brudebildene. Aller mest hadde jeg bare lyst til å si nei og jeg har grudd meg i mange uker til dette her. Skikkelig grudd meg. Tenk om jeg ikke fikk det til og ødela alt sammen. En har jo liksom bare en anledning til å ta de der bildene. Å gjøre det om igjen noen uker etter, hos en fotograf, blir liksom ikke helt det samme ..

Det gikk greit og takk Gud for det! De ble faktisk veldig fine. Synes jeg selv, og jeg håper selvsagt de som er på dem mener det samme.Men det er jo ikke så vanskelig å få et flott resultat når modellene er så nydelige som disse. Dessuten var omgivelsene helt fantastiske for brudefortografering og værgudene absolutt på vår side. Kunne ikke blitt mer perfekt igrunnen! Jeg har spurt om jeg får lov å vise noen av bildene her på bloggen, så om de går med på det skal dere få se de dere også.

I dag skal vi i konfirmasjon. Siden jeg hadde lovet å bake ei kake måtte vi gå litt tidlig fra bryllupet. Gikk til og med glipp av bryllupskaka og det var litt flaut å snike seg avgårde neste først av alle, men klokka var vel henimot ni da vi gikk. Noen ganger strekker ikke tiden helt til, sånn er det vel bare .. eller så kunne jeg vel ha bakt en annen kake for noen dager siden og fryst den ned. Men det blir liksom ikke helt det samme synes jeg.

Veeel .. jeg får inn og pynte kaka og skrive kort. Så får dere ha en flott søndag der ute. Enten det er konfirmasjon eller andre spennende ting på gang der du befinner deg. :o)

Ordløs lørdag – Ljus

 

Klar, ferdig, gå!

Først en tur ut i hagen med bikkja,
før ho blir satt i hundegården.
Akkurat den biten er litt trist, tenk om ho heller kunne gått med meg til jobb ..

Så er det vel bare å ta beina fatt da ..

Sko er viktig.
De skal helst passe til resten av antrekket ser du,
så her er det ikke snakk om å iføre seg noen joggesko som er beregnet på å gå i.
Nope .. kan ikke ødelegge stilen vettu.
Litt teit muligens, så jeg jobber med saken
og lurer seriøst på å anskaffe meg et eller annet som er beregnet å gå langt i.
Med rett demping her og der .. noe som ikke er vintersko.
For det har jeg!

Etter noen hundre meter på sykkelstien, bortover og nedover, går turen inn på grusveien.
Ned en bakke ..

Opp en bakke ..

Fryktelig tullete dette, går dobbelt så langt som en skal egentlig.
Iallefall etter at de begynte å legge om veien her.
Den normale gangveien er vekk og vi har fått enda en bakke på denne stekningen.
Som om det ikke var nok fra før av!

Og ned igjen ..
Denne her er forøvrig helt umulig å gå når det er glatt.

Over broa ..

Valgets kvaler.
Til høyre opp den siste bakken .. eller til venstre for å ta en liten koselig omvei?

Det ble den koselige veien denne ganga og.
Derfor jeg beregner litt ekstra god tid,
så enten kommer jeg en del for tidlig på jobb,
eller så nyter jeg å være ute litt lengre enn høyst nødvendig på denne tiden av døgnet.

Oh shit! Enda litt mer oppover ..

 Men når en er på toppen her, er det faktisk nesten verdt det.

 Myren Gård på morrakvisten ..
ikke akkurat overbefolket, men gartnerne er begynt å røre på seg.

En god start på dagen ..

Siste innspurt ..

.. og arbeidsdagen kan begynne.

 

Jeg har faktisk latt bilen stå hele uka, bortsett fra i dag.
Og det resulterte i en smule dårlig samvittighet faktisk.
Litt merkelig egentlig.

Likevel er jeg ikke kommet så langt at jeg føler det er deilig dette her.
Lurer på når det stadiet inntreffer.
Om det inntreffer ..
Kanskje jeg bare faller tilbake til gamle synder, kjøre fra dør til dør
og betale haugevis av bompenger i ren gledesrus
for å slippe å bruke beina.

Rushtidsavgift.
Jepp, det er på trappene her i byen.
Her skal bileierne slaktes!

Neste uke skal jeg bare på jobb to dager.
Satser på å gå da også.
Og etter det er det jo enda mer gåing.
London you know!
;o)

Himmelsk – Glede

 

Bonusbarnebarnet mitt bobler omtrent over av glede.
Bildet er tatt på terrassen på hytta, i fjor sommer.
En av de få fine dagene vi hadde sist sommer, uti august en gang.
Håper virkelig det blir bedre i år ..

Ungen er blitt større, men er like blid fortsatt.
Og vi er kjempelykkelige hver gang det er vår tur til å passe.
Ikke så lett når det er åtte besteforeldre
som sloss om samme barnebarn.

Merkelig det der.
Noen har ingen, andre har i hopetall.
Da mine unger var små var det ingen som sloss om verken den ene eller andre.
De hadde riktignok bare to besteforeldrepar,
men ingen av dem var spesielt interessert i våre barn.
Mine foreldre ble vel egentlig ferdig med sånt da min søster og jeg var små.
De på den andre siden hadde vel mer enn nok med et annet barnebarn.
De skulle bare visst hva de gikk glipp av ..

Andres gleder kan du snoke i her:

Nå er det bare en arbeidsdag og plutselig er det helg igjen gitt.
Langhelg for meg denne gang, for jeg har fri til mandag.

Hipp hurra for det,
og god helg fra meg til deg!
;o)

Når noen har det vondt

Det er så fælt å se når noen har det vondt.
Når tankene river og sliter.
Når hodet er fullt av bomull og en ikke husker fra dag til dag.
Når hodet verker så det kjennes ut som om det skal sprekke.

Men selvsagt gjør det ikke det.

Hoder sprekker liksom ikke sånn helt uten videre og godt er jo det.
Men innimellom hadde det nesten vært deilig, en befrielse, om det sprakk
Bare litt.

Såpass at gørra kunne rent ut og verken forsvunnet ..

Tenk så godt alt hadde blitt da!

Det er så fælt når du vet at noen ligger der og ikke får sove.
Og denne ganga er det ikke deg.
Det er ikke en eneste ting du kan gjøre med det.
Bortsett fra å si at det nok går over igjen.
En gang.

Etterhvert.

Det er så fælt når du så veldig gjerne vil hjelpe, men ikke får det til.
For du vet akkurat hvordan det er å ha det sånn.
Vet om alle spørsmålene som svirrer rundt og rundt.

Var det noe jeg kunne gjort annerledes?
Hvorfor gikk det ikke?
Hvorfor kunne vi ikke bare leve lykkelig alle våre dager?

Omtrent som i eventyrene fra vi var barn.
Er jeg ikke verdt en dritt?

Hvorfor, hvorfor, hvorfor?

Det er så fælt å kjenne på følelsen av å ikke være en familie lengre.
Føle seg som den mest ensomme personen i denne verden.
Helt ubetydelig.
Helt aleine.

Selv om det er masse venner der ute.

Vennskap kan ikke erstatte familiefølelsen.
Men venner er mye bedre enn ikke noe.
Veldig mye bedre.

Tro meg vennen, jeg vet alt om det der..

Ta vare på de du har.
De du vet du kan stole på.
De andre trenger du ikke i livet ditt.

Noen få gode venner er bedre enn mange som egentlig ikke bryr seg.

Og ja, jeg er helt sikker på at dette går over.
Etterhvert.
Men det kan ta veldig lang tid.
I mellomtiden må du bare gjøre det beste ut av det.
Ikke grave deg ned i gørra.
Slutt å gruble sånn.
For det hjelper ikke for noe.

Jeg har vært der, for lenge, lenge siden ..

Jeg venta og venta på at livet skulle bli bra igjen.
At alt skulle falle på plass.
Men livet blir ikke bra igjen av seg selv.
Alt order seg dessverre ikke for snille jenter,
uten at du gjør noe for det selv.

For min del tok det sju år!

Lev livet nå.
Dagene som går kommer nemlig aldri tilbake.
Og det er faktisk dette som er selve livet.
Det går litt opp og litt ned.
Noen ganger er bakkene skumle og bratte.
Likevel overlever de fleste.

Og det som ikke tar livet av deg, det gjør deg absolutt sterkere.

Ta vare på alle de gode minnene.
Gjem dem i en liten del av hjernen og la de bli der.
Noen personer kommer du til å bære med deg resten av livet.
I dette lille hemmelige rommet langt der bak.

Dere fikk det ikke til, men det er faktisk ikke verdens undergang.

Jeg er så utrolig stolt av deg.
Og jeg vet at livet blir bra igjen.
Kanskje ikke helt som du trodde,
men bra på en litt annen måte.

Og hvem vet, kanskje blir det faktisk bedre enn slik det var ..

Uansett hva som skjer,
så kommer jeg alltid til å være her for deg.
Jeg håper du vet det.

Klem fra meg

Ordløs onsdag – Afskåret

 

Tirsdagstema – Arkitektur

Gammelt og nytt, side om side.
Selv holder jeg vel en knapp på det gamle, rent bortsett fra når det gjelder å holde det ved like,
pusse opp, male og renovere. Akkurat da kunne det vært ok med en
murkloss som bare trengte litt spyling innimellom.
Bygningene befinner seg i Tallinn.

Ny dag, nye gevinster, som en tidligere sjef alltid sa ..
God tirsdag til dere.

Flere bilder finner du her: