I dag, eller i går heter det vel nå, spiste vi middag på Egon. Vi tok rett og slett fri fra den kaotiske stua og tok en middagsdate, drømmemannen og jeg. Tror vi trengte det, jeg synes iallefall det var veldig koselig å komme vekk litt. Se på mannen i mitt liv uten lyden av sirkelsaga og støvskya mellom oss. Selv om det ble litt hektisk dette og i og med at jeg skulle på jobb.
Da drømmemannen var satt av hjemme, ble jeg stoppa i kontroll. For tredje gang siden jeg tok lappen som 18-åring ble jeg vinka inn til siden av en kjekkas i uniform. Jeg magla altså et av frontlysene, om jeg var klar over det? Det var selvsagt (hmmm) helt ukjent for meg! Om ikke jeg hadde ei lampe eller noe som indikerte at det mangla et lys? Eeeeh .. nei. Vel, det kunne ha kosta meg 2000 kroner å kjøre rundt på dette viset, fikk jeg beskjed om. 2000 kroner? Det er mange meter med lister det! Men uniformsfyren var i det snille hjørnet tydeligvis, vinka meg bare videre, uten at det kosta så mye som ei krone. Puuuh!
Det er skikkelig bånn gass på kveldsskiftene for tia. Vi er nedbemannet. Omorganisert. Kall det hva du vil. Uansett så er det en person mindre i produksjonsleddet og det merkes veldig godt. Det er ikke tid til å ta seg noen pustepauser, en blir sittende og glo i skjermen fra en kommer til en går, avbrutt av en halvtimes pause for å spise. Om en da ikke rakk middagen før en gikk hjemmenfra.
Å gå på do må en helst gjøre før eller etter arbeidstid. Det neste blir kanskje at de spanderer tisseflaske på oss, for da slipper vi å forlate posten før avisen er gått i trykken.
Noen ganger lurer jeg på om jeg er for gammel for dette kjøret. Jeg har vært sykt trøtt i det siste iallefall og da jeg sneik meg til en tissepause i går, la jeg hodet inntil veggen i avlukket mitt og lukka øynene et lite øyeblikk. Et par sekunder, eller ble det rett og slett hele fem minutter kanskje? Mulig jeg faktisk sov en liten skvett! Må aldri finne på å gjenta det der. Tenk så flaut om jeg virkelig hadde fått meg et stevnemøte med Jon Blund der inne .. og blitt ferska av vaktsjef som ikke kunne finne typografen sin ..
Drømmen er jo at den trøttheten kunne gå over i en dyp, deilig søvn når jeg legger meg. Men neida, så enkelt skal det ikke være! For når hodet treffer puta, drømmemannen har slått armene rundt meg og snorker meg høylytt inn i øret, ja da er jeg lys våken. Ligger der og teller minutter og timer, sauer og kaniner, hele natta gjennom. Det er jo bare heilt utrolig at det går an!
Når jeg tar disse innsovingspillene så funker det jo. Til og med når jeg bare tar en også. Det gjorde det ikke tidligere. Men sist jeg spurte etter ny forsyning følte jeg meg som en kriminell, dermed tar jeg de bare etter at jeg har hatt minst tre våkenetter etter hverandre. Da må jeg bare, for å klare å fungere på dagtid, og for å unngå å ramle ned i kjelleren igjen.
Kjelleren ja, den der blir mer og mer som et vagt minne. Jeg har det faktisk grei til tross for vondt i beina, heteturer og annen elendighet som følger med denne alderen.
Heten er dessuten ikke på det verste akkurat nå. Tror den har slått seg over på sparebluss eller noe sånn. Det er såpass at jeg kan kalle det å være litt varmblodig bare. I forhold til hvordan det er på toppen iallefall. De toppene kommer nok tilbake, men jeg skal nok klare det også. Det er litt merkelig, men de der vonde, hovne beina ser ut til å følge syklusen til heteturene. Når det ikke er så helt ille så er heller ikke beina som skvalpende, ekle, vonde tømmerstokker. Er jeg heldig, så er det kanskje som massøsen min sa, at det hang sammen med hormonene og hele elendigheta som jeg var i. Går for den jeg og prøver å innbille meg at mine bein vender tilbake en gang i fremtiden. Om enn litt eldre og slappere i skinnet. Men da passer de jo til resten av kjærringa.
Eller slapp og slapp .. Jeg føler meg ganske studd egentlig. Jada, jeg skal gjøre noe med det. Snart. Ganske snart. Iallefall før sommeren .. men ikke akkurat nå ..
Jeg var helt overbevist om at jeg hadde tatt av meg noen kilo nå. Følte det liksom på bh’en. De to siste jeg kjøpte er ikke så stramme rundt ryggen lengre (jada, de var i strammeste laget da jeg kjøpte dem, men det er da måte på hvor stor størrelse en skal drasse med seg hjem) og det kan ikke være fordi de har utvidet seg. Den ene brukte jeg for første gang for et par dager siden. Men vettu, da jeg forsiktig steig opp på denne fryktinngytende innretningen som kalles badevekt, så lyste tallene bare mot meg .. store tall, alt for mange siffer. Nope, det har definitivt ikke blitt mindre av denne kjærringa, det var helt tydelig. Ikke engang da jeg flytta vekta litt rundtforbi på badegulvet (det kunne jo hende den bare sto litt feil) hjalp det noe som helst. Resultatet var det samme. Uff.
Når sant skal sies så trenger vel madammen like mye renovering som stua egentlig. Lurer på om jeg kan få tak i noen polakker til å ta den jobben?
God natt, eller god morgen, alt ettersom .. ;o)
