Her fra avslutningen av gårsdagen. Etter en nydelig bacalao, som drømmemannen hadde stelt istand for oss, avsluttet vi kvelden ute i badestampen.
Vi koste oss med vin og lagde engler i snøen. Det var en merkelig følelse å komme opp i det varme vannet igjen etter å ha rullet seg i snøen. Det prikket og stakk i huden, men det er sikkert sunt for et eller annet. Blodomløpet kanskje?
Han er et funn den mannen min, må bare innrømme det. Begge damene her er på sjekker’n for tia. Skulle bare ønske de kunne finne seg en type snart, eller helst hver sin da. Litt kjipt for mannen her, som alltid er aleine liksom, han turde jo ikke komme oppi badet til oss engang. Men nå skal de på seriøs jakt etter en kamerat til han! Så nå blir snart alt så meget bedre.
Nå sitter vi her alle sammen. Skal snart ha felles frokost før damene skal ha en liten bytur. Og i kveld går turen til Lillesand. Middag og dans på Beddingen. Gleder oss.
Bland gjær, sukker og salt med melet. Smelt smør og tilsett melken. Varm opp til 40-45 grader. Bland alt godt sammen, men ikke for lenge, for da blir deigen seig og vanskelig å kjevle ut.
Trenger ikke forheves, men jeg synes nok hornene blir mer luftigere om de hever både før og etter utkjevlinga.
Del deigen i to. Del hver av disse i to deler. Kjevle ut til en passe leiv og del hver leiv i 8 trekanter.
Fyll: 1 boks skinke, evt påleggsskinke, skjæres i små biter og blandes med 300-400 gram revet ost.
Legg en klatt fyll på hver trekant og rull sammen til et horn. Pass på at spissen kommer under hornet, slik at det ikke ruller seg ut igjen i løpet av stekinga.
Stekes på 200 grader, midt i ovnen, ca. 15 minutter.
Ja så fikk jeg endelig fingeren ut da. Kaster og rydder litt i skuffene og boden innforbi kjøkkenet. Var ikke så mye dritt egentlig, men det var bare så rotete. Studd inn på en måte. Ikke lurt når bodplassen er så liten som den er i dette huset. Men likevel gjør vi det .. gang på gang ..
Jeg irriterer meg sanseløs for at jeg ikke bare kan stå på. Helt til det er ferdig. Alt på en gang. Rydde, vaske, brette tøy. Sånn som før. Men det er visst helt umulig. Enda. Det er så slitsomt å måtte gjøre det porsjonsvis. Litt nå og litt da. Blir så fort lei da, og noen ganger ender det med at jeg ikke gidder i det hele tatt.
Før holdt jeg på til jeg var ferdig. Nå blir jeg svimmel og kvalm, får vondt i beina om jeg står for mye og blir sliten så alt for fort … åhhh. Når skal dette normalisere seg igjen da? Var det ikke snart på tide at denne kroppen begynte å funke som den skal? For her er det ikke viljen det står på lengre og det er jeg jo forsåvidt glad for. Men hva hjelper det å være sterk i viljen når ikke resten følger med?
Jeg vil opp og ut og tilbake på jobb. Har ikke tålmodighet til å ta det med så små skritt som jeg må nå. Jeg vil ha tilbake mitt normale liv, et liv med nye gjøremål hver dag. Arbeide for de pengene som kommer inn på kontoen hver måned. Se noen andre folk og få litt fart på hverdagen igjen.
Til mandag skal jeg til legen igjen. Lurer på om det hjelper å komme fjong og sminka og virkelig gjøre mitt aller beste for å vise den opplagte personen jeg tror jeg er innimellom. Helt til jeg må sette meg ned igjen og bare innrømme for meg selv at så langt var jeg nok ikke kommet riktig enda.
Men jeg klarer jo faktisk å se nogenlunde oppegående ut innimellom. Ved å bruke litt mer tid på badet og litt mer sminke enn jeg pleier. Det ser bra ut av og til. Om jeg legger godviljen til kan jeg klare å lure legen til å tro at alt er helt ok da? Eller er det sånn som jeg har følt noen ganger, at ho leser meg på en måte. Har vært litt skummelt det der. Samtidig er jeg jo veldig glad for at ho bare tok over styringa for meg en stund, for det er ikke sikkert det hadde gått så bra om jeg bare hadde fortsatt i samme sporet. Bare litt til …
Rydder og tenker og vasker og grubler. Hvorfor ble det igrunnen så galt alt sammen?
Etter en fantastisk dag i går blir det litt roligere i dag. Iallefall frem til ettermiddagen/kvelden. Da får jeg venninnebesøk fra Jæren og Songdalen. Den ene skal være her hele helga, den andre iallefall ei natt tror jeg. Vi skal kose oss med god mat, vin, skravling og badestamp.
Drømmemannen stiller opp som kokk. Han er grei sånn. Trenger ikke spørre engang. Tørrfisken ligger i vann allerede. På en måte skal vi vel være prøvekaniner alle sammen. Han skal lage bacalao for første gang. Ja, vi er liksom ikke helt inni bacalaoens verden noen av oss. Har bare spist det en gang. Men da var det til gjengjeld kjempegodt! For meg har tørrfist vært synonymt med hundegodis. Har jo hørt rykter om at oppe i Nord-Norge så brukte de det til menneskeføde, men hadde vel aldri trodd at jeg skulle bli så sporty at jeg skulle spise den der illeluktende greia selv. Eeeeh, denne her så jo god ut … (Bildet fra google.no)
Da jeg var barn fiska pappa en del. Og all den fisken vi ikke spiste selv, det var ganske mye, laget han tørrfisk av. Prøvde iallefall. Noen sommere. Han laget ei snor oppe i skogen bak hytta og hang fisken der. Til fluenes store glede. Mulig han klarte å få det tørt noen ganger, men stort sett mener jeg å huske en bataljon av fluer som hadde fest i fiskekroppene som hang der. Som av en eller annen merklig grunn råtna istedenfor å tørke. Mulig det var på grunn av været. At sommerne ikke bare var sol og varme i mine barndoms år heller. At vi til og med da hadde en dag eller tre med regn og drittvær. Selv om jeg mener å huske at sola alltid skinte hver sommer, hele tiden, helt til jeg ble voksen.
Det er jo som sagt tanken som teller. Han skulle jo bare lage litt godis til bikkja vår. Ho elska tørrfisk, og tørrfisk var dyrt. Og jeg må jo bare innrømme at den snora med fisk på så litt kul ut. Om enn på god avstand … (Bilde fra google.no)
Ble en tidlig start på dagen i dag. Var ferdig stelt og dusja 5.45. Men jeg var så spent på hvordan det gikk med den mellomste dattera mi og samboeren at jeg ikke klarte å sove mer. De lå her i natt. For de skulle grytidlig avgårde med toget til Oslo, og drømmemannen kjørte de ned når han skulle på jobb. Dette her skulle være en overraskelseshelg for svigersønnen min. De skal på cruise fra Oslo til Kiel, og han vet ikke noe enda. Selv om han har sittet på toget noen timer allerede.
Han ante ikke noe før i dag morges, da de satt i bilen. Dattera mi har ordna og fiksa, pakka for begge to og lurte han med at de skulle spise her i går kveld og så ble det så seint at det var like greit at de bare sov her … han trodde han skulle på skolen i dag morges. Ho var livredd han skulle finne på å åpne bagasjerommet i bilen, for der lå jo koffertene. Jeg har omtrent vært like spent som ho. Syens jeg ser ansiktet hans da han ble våkna halv 5 med beskjed om å kjappe seg. Egentlig er det 23 års grense på den turen. Dattera er bare 21. Så det var ikke bare å bestille en tur på nettet. Nei her måtte det søkes, med begrunnelse på hvorfor de skulle reise. Åh, jeg håper de får ei flott helg!
Så ble den rolige morra’n min plutselig litt hektisk likevel. Barnebarnet i hybelen slo seg vrang og ville absolutt ikke i barnehagen, men til mormor. Fikk ei stressa datter på telefonen, og måtte bare inn og hjelpe til litt. Sendte ho på jobb og fikk roet gullklumpen slik at ho fikk i seg litt mat. Så slo vi to fluer i en smekk og lufta bikkja samtidig som ungen ble levert i barnehagen. På spark. Det var jo faktisk gøy!
Var litt frista til å ha ho her i dag også. Men om det skal være litt futt igjen i meg til bacalaoen og venninnene i kveld så fant jeg ut at det var best å la være. Dessuten kan ho jo ikke få det som ho vil bare ho piper litt heller. Det gir jo litt feil signaler. Men det er veldig vanskelig å ikke skjemme ho bort. Ja ikke bare ho, men alle rundt meg. Det faller helt naturlig for meg å hjelpe, legge alt litt greit til rette sånn at dagen skal bli god.
Men jeg skal jo heller ikke glemme meg selv helt. Det er jo det jeg skal øve meg litt på nå … tenke litt mer på meg selv. Merkelig at det der skal være så forferdelig vanskelig da. Det er så mye lettere å tenke på alle andre. Men øvelse gjør mester, det gjelder sikker her også. Så når jeg bare har øvd lenge nok så er jeg plutselig blitt den egoistiske drittsekken. Og hvor sjarmerende er det egentlig?
Å rulle de sammen var kjempegøy, men litt vanskelig
Sjeldent har vi hatt et så rotete kjøkken …
Med hytte under kjøkkenbordet
Og masse andre ting spredd ut over alt
For ikke å snakke om alt det melet …
Det ble en noe original fasong på noe av det, men smaken var det ikke noe å si på. Det sier seg vel selv, når 8 personer nesten klarer å spise opp 34 horn og 24 pizzaboller. Alt forsvant når alle hadde tatt det de skulle ha til nista i dag.
Det bleen litt mer normalt start på dagen i dag gitt. Men måtte ha på vekkerklokka. Merkelig det der, hvorfor skal jeg plutselig sove så godt sånn på morrakvisten? Jeg har jo aldri gjort det i hele mitt liv før. Ikke engang da jeg var ungdom. Hjemme hos oss var det alltid felles frokost i helgene, så vi ble dratt opp av senga seinest 9. Kanskje det også var en grunn til at vi flytta forholdsvis tidlig hjemmenfra .. 😉
I kveld kommer det et aldri så lite innrykk av den yngre garde her. Vi blir vel 8 rundt bordet. Sånn som det ser ut nå iallefall. Ho mellomste har bestilt horn med ost og skinke, ho gjør alltid det når jeg spør hva ho vil ha. Til og med når jeg igrunnen ber de på middag. Så da blir det en litt alternativ meny her i dag altså. Egentlig ganske greit, for jeg er litt matlei. Sliter med å finne middagsretter og tråler matprat.no og andre sider på nettet for å få forslag.
Har planer om å sette opp ukesmenyer. Men det har jeg hatt med jevne mellomrom de siste årene, uten at det har hjulpet noe særlig. Og handle inn for ei heil uke her det er dødfødt. For plutselig blir vi dobbelt så mange, og vel så det, rundt bordet … ikke har vi stor frys heller. Akkurat det savner jeg litt.
Nå venter jeg på barnebarnet. Ho ville heller være hos mormor enn i barnehagen i dag. Så det blir jo koselig. Får litt hjelp til bakinga, pluss en porsjon ekstra godt humør. Ho er bare så skjønn! Uansett hvor nedfor og lei jeg har vært de siste månedene så har det hjulpet å ha besøk av ho.
Og forresten – i dag snør det igjen. Ha en fin dag! :o)
Nå skal jeg i barnehagen og hente denne lille gledessprederen. Så da blir det litt liv og røre i heimen noen timer fremover. Til mamma’n er ferdig på jobb.
Dermed må jeg bare våkne skikkelig nå. Merkelig dag dette her! I morra skal jeg definitivt ha på vekkerklokka. På 6 eller noe sånn.
Barnebarn er et stort under, og ho her er selvsagt den skjønneste i verden. Merkelig det der igrunnen ..
God morgen. Eller formiddag kanskje? Herregud jeg har sovet en kvart natt og halve dagen!! Hater det. Burde ha vært uthvilt og blid og glad nå i det minste, men jeg er skikkelig sur! Jeg kan ikke fordra å sove så lenge. Tenk alle de timene rett i vasken liksom. Ååååååh!
Det er helt lyst ute. Ikke bra å ligge så lenge i senga på denne tiden av året, og våkne når det er lyst! Nei da foretrekker jeg heller å våkne til mørket omtrent. Sånn i 6-tia. Men halv 11 da. Er det mulig?
Disse neste ukene er jo innspurten. Oppladinga til returen til arbeidslivet tenker jeg. Så da skal jeg jo sove når normale folk sover, og våkne uthvilt og blid til en fornuftig tid. På morra’n! Ikke midt på dagen!
I går var jeg i syforening. Kjempekoselig. Det er bare så godt å ha blitt med der igjen. En vitamininnsprøytning for kropp og sjel. Fatter ikke hvordan jeg har klart meg uten alle disse skjønne damene i alle disse årene. Love it!
Egentlig skulle jeg sjekke litt priser på morrakvisten i dag. Priser på turer til Tallinn. Syforeningstur. Men det haster vel ikke, det er ikke før i mai. Det er litt vanskelig å få til en tur når halvparten av oss jobber i helger/kvelder. Får bare se etterhvert åssen det ordner seg. For det hadde vært gøy om alle kunne være med. Er liksom ikke helt det samme når noen mangler.
Kanskje det nettopp blir meg som ikke får det til. Jeg har jo vært borte fra jobb så lenge at det blir helt pinlig å spørre om fri etter dette her .. i mange år fremover ..
Jaja, starter som vanlig. Med beina på bordet og en halv liter te i koppen. Selv om formiddagen er historie snart. Men noe er feil med lyset i stua! Det pleier å være sånn halvmørkt at det er koselig å tenne et stearinlys eller to .. men i dag ble alt helt galt. Så langt.
Da kan det jo bare bli bedre ettersom timene går regner jeg med .. 😉
Den aller første utfordringen jeg har fått kom fra SigridfraEnget, og nå har jeg lagt all min sjel i disse svarene.
4 jobber jeg har hatt: Jaja, sliter alt på første spørsmål jeg …
# Har ikke jobba så mange plasser, og hele livet innenfor samme yrke faktisk. Foreldrene mine dreiv trykkeri og vi begynte tidlig å hjelpe til der. Etter skolen og i helgene. Da jeg var ferdig med skolen begynte jeg i lære i det samme trykkeriet. # Etter endt fagprøve fikk jeg jobb i Dagbladet Sørlandet og var der i noen år, til den ble nedlagt. # Så overtok søstera mi og jeg trykkeriet og jeg fungerte som daglig leder i noen år, til vi fant ut at vi ikke orka mer og avviklet hele greia. Små barn og mer enn full jobb ble for mye. # Etter noen år hjemme begynte jeg å jobbe i Fædrelandsvennen, hvor jeg fortsatt er. 15 år etter.
4 steder jeg har bodd: # Født og oppvokst i Kristiansand og bor her enda. Har bare flytta fire ganger i mitt liv, alle gangene innenfor samme by. Bortsett fra et avbrekk på et halvt år da jeg gikk på skole, og bodde på hybel, i Stavanger.
4 steder jeg har vært: # Thailand # Gambia # Senegal # Den Dominikanske Republikk
4 steder jeg ville ha vært nå: # Thailand, tatt bryllupsreisa en gang til # London, på shopping med en annens kredittkort # Tallinn er jo heller ikke så aller verst # På jobb, tro det eller ei ..
4 programmer jeg følger med: Ser ikke så mye på tv at jeg kan si jeg føler med på noe, men prøver å få med meg # CSI # Det store korslaget (siden min tidligere nabo Thom Hell er med) # Travel Channel # Litt nyheter her og der
4 filmer jeg gjerne ser om igjen: # Den grønne mil, en av de beste filmene jeg har sett # Ghost, romantisk og litt tåredryppende # Varg Veum filmene, spennende og mannen er dødskjekk # The Notebook, men da må jeg helst være aleine og med masse lommetørklær i nærheten
4 programmer som gikk på barne-tv da jeg var barn: # Romlingene # Pernille og Mister Nelson (het muligens noe annet) # Pompel og Pilt # Titten Tei
4 julegaver jeg fikk sist jul: # Ekstern harddisk # Flott, stor lyslykt # Vannmugger # Kryddersett med 10 krydderbokser
Den har igrunnen gått temmelig fort den der nedtellinga. Det er bare jeg som har fortrengt det litt. Men de gangene jeg logger meg inn på siden min på ving.no skriker jo tallet mot meg. 27 dager igjen. 27 dager!! Det er ikke lenge til ..
Jeg har ikke gleda meg noe. Ikke frem til nå. Så det viser vel hvor sløv jeg er. Hvem gleder seg ikke til å reise til Mexico? Slippe snø og slaps og glatte veier i hele 16 dager. Det må jo bare bli bra!
I dag kjente jeg en aldri så liten sitring i kroppen da jeg så på bildene derfra. Tenk, om ikke lenge er det jeg som går rundt her. Jeg og drømmemannen! Pluss tre par til. Første gang vi reiser sammen med noen. Så akkurat det er jo litt så som så. Vi er vant til å ha de drømmeturene uten å ha noen andre å ta hensyn til. Gjøre hva vi vil og bare tenke på hverandre. Men på den andre siden så er disse veldig morsomme å være sammen med da. Det skal de ha.
Det er ikke noe galt med reisefølget vårt. Mulig jeg er bare litt redd for å bli en brems. Ho der kjedelige. Som ikke orker en dritt. Og det har jeg jo ikke lyst til å være. I går kjente jeg veldig på det. I dag er det litt bedre. Og ja, jeg gleder meg faktisk litt også nå. Kan kjenne en aldri så liten sommerfugl i magen som er begynt å våkne til liv.
