Desember er den tolvte og siste måneden i året i den gregorianske og julianske kalenderen. Desember er årets syvende og siste måned som har 31 dager.

Månedens navn kommer av det latinske decem som betyr ti. Desember er den tiende måneden i den gamle romerske kalenderen. I den romerske kalenderen var mars den første måneden og desember den siste. Januar og februar ble senere tilføyd. Den julianske kalenderen er en forbedring av den romerske kalenderen. Navnet desember er altså bare en nummerering.

I den norske og den danske almanakk kalles desember for kristmåned, i den svenske for julmånad.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Tenk du, desember allerede! Merkelig nok synes jeg dette året har forsvunnet skrekkelig fort. Det har skjedd mange omveltninger her hos oss. Vi har kvitta oss med mye som har betydd en del for oss, vi har lagt om levestandarden litt, vi har ikke reist på den årlige ferien til Langtvekkistan i år heller, vi har ikke ungene på middag så ofte som vi pleide tidligere og vi har vel innsett at kjærringa aldri kommer til å komme seg ut i jobb igjen. Så denne hverdagen, sannsynligvis med enda flere innskrenkninger, er kommet for å bli.

For å friske opp litt i historiekunnskapene fra skolealderen kan Wikipedia (som også var kilden til de første avsnittene) blant annet fortelle dette om 1. desember:

• 1742: Keiserinne Elisabeth beordrer utvisning av alle jøder fra Russland.
• 1835: H.C. Andersen publiserte sin aller første eventyrbok.
• 1918: Det danske folketinget vedtar Islands uavhengighet.
• 1933: Rudolf Hess og Ernst Röhm blir medlemmer av Hitlers regjering.
• 1952: Danmark annonserer at den første vellykkede kjønnsskifteoperasjonen er utført.
• 1982: Michael Jackson gir ut singlen «Thriller».
• 1991: Den internasjonale aids-dagen blir innført.
   

Her i Kristiansand er det grått og blaut. I dette huset er det ikke noe som tyder på at det er første søndag i advent i morra. Jeg har ikke funnet frem noe pynt i lilla, og ikke en gang adventsstaken er på plass. Det er ikke fordi jeg har vondt i viljen, men derimot fordi jeg ikke finner den. Enda jeg er sikker på at det minst må befinne seg seks, sju adventsstaker i forskjellige former og fasonger på loftet. Det er nemlig ikke første året den ikke dukker opp igjen fra året før … og en vakker dag skal jeg åpne julebutikk, med et rikt utvalg av så godt som nye adventsstaker og diverse annet dilldall som er forsvunnet på merkelig vis de 20 årene jeg har bodd her. Det er bare å glede seg!

Loftet her fungerer omtrent som vaskemaskinen som spiser sokker! Men loftet er jo mye større, så her forsvinner de merkeligste ting, adskillig større enn femten single sokker til sammen! Og det ramler jo ikke akkurat ut av huset, for vinduene er bittesmå og alltid lukket. Mulig vi har en aldri så liten nisse der oppe, som er særdeles misfornøyd med serveringen de siste årene … 

I dag har jeg ikke vært på morraturen. Drømmemannen sørget for at Jonas fikk gjort sitt fornødne, før han dro ut på hytta for å hente en stige slik at han kan komme seg opp på taket for å sjekke forholdene rundt denne luftepipa og lekkasjen. Det er jo alltid sånn, at når vi trenger noe hjemme så ligger det på hytta, og når vi trenger det på hytta så er det hjemme! Vi er nemlig ikke helt der at vi har dobbelt opp av ting og tang. Nå får vi bare vente på oppholdsvær og litt tørrere takstein. For jeg slipper absolutt ikke drømmemannen, med sin ekstreme høydeskrekk, opp i høyda når det i tillegg kan være glatt og sleipt der oppe. Jeg vil jo helst ha han ned igjen i god behold!

Vi gikk for litt julegaveshopping heller. Til tross for at jeg har en kranglete rygg! Av alle ting … jeg som aldri har vondt i ryggen! Egentlig kjennes det mest ut som om det er nyrene som er vonde, men det går vel ikke an å kjenne det? Det er sikkert bare noe jeg innbiller meg … Uansett, jeg gleder meg til det går over igjen, eller i det minste til en pause … Det er helst det jeg prøver å se frem til nå for tia. Pustepausene. Noen dager som er litt bedre enn det som har vært normalen i det siste. For at det skal gå helt over, slik at jeg får livet mitt tilbake, det har jeg mista troa på.

1. desember 2010 hadde jeg vært på blogg i to måneder. Jeg var sykmeldt, men på bedringens vei, klar for å restarte livet. Trodde jeg. Det har blitt mange omstart etter dette, og ingen av dem har gått helt som planlagt. Men jeg er her fortsatt, om enn i en litt annen forfatning. 

Håper du har kost deg med adventspyntinga, eller hva du har bedrevet dagen med. ♥

Midtlivskrise på Facebook finner du HER. Følg meg gjerne om du liker hverdagsblogger fra sytende, middelaldrende kjærringer, fine bilder og noen turopplevelser i ny og ne. Det du ikke liker kan du jo bare scrolle glatt forbi.