Magisk kveldstur i går

Det var ikke akkurat køgåing der oppe. Fire andre personer møtte jeg i regnværet. Men så er det vel ikke helt den mest normale kveldssysselen på en fredagskveld heller. Helt greit for meg, jeg går verken for å se andre folk eller for å bli sett. Rett og slett bare for å få beveget meg. Og for at jeg skal ligge på toppen på FitBiten, over de vennene jeg har der. 😀 Så sånn er det med den saken. 

Akkurat på den toppen har jeg ruvet godt i det siste. Men så kom grunnen, søster og svoger har pussa opp hjemme. Så de har ikke vært så mye ute og gått i det siste. Pokker da! Nå blir det straks litt mer slitsomt å holde seg der oppe! Men jeg skal nå prøve å holde følge så godt jeg kan. Innimellom kan jeg ikke. Men da prøver jeg å ta det igjen dagen etter, eller dagen etter der igjen. Om det er så lurt? Tja. Nei. Igrunnen ikke. For det kjennes godt både her og der på dager med over 16.000 skritt …

Jeg angreip Baneheia fra riktig side denne ganga. Dermed slapp jeg å vase rundt i mørket før jeg kom til lysløypa. Og det var helt greit. Ikke det at jeg er mørkredd eller har noe i mot det, men det var jo mørkt som i en sekk, og aller mest redd er jeg for at jeg skal trøkke feil og bli liggende der i en busk til det lysner mot dag igjen. Og i går hadde det nok blitt både blaut og kaldt. 

Det er ganske magisk i skogen på denne tia. Høstfargene er fortsatt ikke helt visna bort, og med lyset fra lyktestolpene, den mørke bakgrunnen og en skinnende blank regnvåt sti så er det nesten som å gå inn i et eventyr. Trollene har riktignok glimtet med sitt fravær, men du skal ikke se bort i fra at de befinner seg inni mørket der en plass.

Jonas synes ikke det var så gøy! Han var litt rar i hele går, skvetten og merkelig, og ikke vet jeg hva som var galt. Det begynte på morraturen, da en av naboene sto og tusla med et eller annet inne i bilen. Og han pleier jo å ha gått på jobb for lenge siden når vi går forbi. Han er murer og starter dagen før hanen galer. Så det var visst kjempeskummelt at det var noe som beveget seg akkurat der! Og slik fortsatte dagen … da det kom ei syklende bak oss som plinga med bjella, noe jeg normalt er veldig glad for at de gjør istedenfor å bare suse forbi på el-syklene sine, så fikk jo bikkja nesten hjerteinfarkt. 

At vi skulle på tur uten Terje var ikke gøy. Jonas gikk som en sau og ville absolutt ikke få opp farta. Ikke en gang i nedoverbakkene! Så for meg som trodde jeg skulle klare å småjogge litt her, ble det en tur med 80 kilo ballast på slep! Tungt. Veldig tungt! Og ikke minst sinnssykt irriterende! Men vi kom oss da rundt etter 45 minutter.

Det er da det er så sykt godt å sette seg ned etterpå. Med god samvittighet og noe godt å spise. Men det å kose seg, det koster flesk på mer enn en måte.

Jeg må nemlig ned en del kilo – igjen! Merkelig så vanskelig det skal være å holde seg der nede! Trodde jo jeg hadde funnet nøkkelen til en evig slank kropp sist jeg holdt på. Men den gang ei … det siste året har kiloene kommet fossende på igjen! Såpass at jeg ikke en gang passer vinterjakka fra i fjor, og da er det ille!. Og joda, jeg har jo selvsagt merka det for lenge siden. Men jeg har ikke hatt ork og lyst til å kutte ned på det jeg putter i trynet. Noe kos må en jo ha når det meste går litt på tverke! Og når en har en mann som lager så sinnsykt mye god mat er kanskje det det aller største problemet for meg! Selv om jeg ikke kan påstå at han trenger å tvangsfore meg. Jeg er veldig medgjørlig på dette punktet. Det meste går ned med stor iver og glede!

Jeg har nok sett feitere ut enn dette. Men jeg tror aldri jeg har veid så mye i hele mitt liv! Det er bare det at kiloene har lagt seg på litt andre plasser enn tidligere. Noe som igjen sannsynligvis henger sammen med tyngdekraften som trer inn når en blir litt sånn halvgammel og det meste forflytter seg en god del nedover på kroppen. Men uansett hvor kiloene henger, så er dette tungt å drasse på for de stakkars undersåttene mine som skal frakte hele denne kjærringa rundt i den ene skogen etter den andre. For hodet tar jo ikke hensyn til det, like lite som det tar hensyn til at resten av kroppen skriker i protest på dette hardkjøret jeg har holdt på med i det siste!

En evig slanker kalles jeg … ♫.**.¸♥¸.♫.**.¸♥¸.**.♫  og det har jeg arvet etter min far! Både det og det høye blodtrykket. Men det rare er jo at trykket ikke går ned i takt med kiloene. Det forblir høyt, uansett hva jeg veier. Fibroen derimot kommer nok fra den andre siden. Det var bare det at ingen av de damene klaget noe særlig. Men de var veldig giktiske hele gjengen, og det var vel det de kalte det i den tia. Gikt. Fibromyalgi. Kall det hva du vil, det er like forferdelig uansett hvilken betegnelse det får.

Nå ønsker jeg deg en flott lørdag. Tusen takk for at du kikker innom, og tusen takk til alle dere som har lagt igjen så lange, snille kommentarer til meg på forrige innlegg. ♥ Det varmer mer enn dere aner. Det gjør et lite øyeblikk slik at jeg føler meg litt mer verdt, og ikke føler meg så aleine oppi dette her. Jeg har lest, men svarene får vente litt. 

 

Midtlivskrise på Facebook finner du HERFølg meg gjerne om du liker hverdagsblogger fra sytende, middelaldrende kjærringer, fine bilder og noen turopplevelser i ny og ne. Det du ikke liker kan du jo bare scrolle glatt forbi.

12 kommentarer
    1. HeidiElise: Takk. 🙂 Har aldri vært skvetten jeg. Forstår ikke at jeg kan ha fått en mørkredd hund! Har ikke hatt det tidligere heller. Verken hund eller unger. I følge legen min ville jeg levd litt bedre med litt mindre kilo …

    2. pensjonistgunna: Det er det det er vettu! Og nå har jeg bare bestemt meg for at jeg ikke skal bli sur fordi om det regner. Det er noe kjass, men trenger ikke legge av smilet hjemme av den grunn, for det tåler jo vann!

    3. Margrethe: Har jo alltid gått tur, men kanskje ikke så seint på dagen. Helst før det ble så veldig mørkt. Men nå som han får en morratur passer det bedre å gå seinere .. og litt greit å bevege seg før en setter seg til i sofakroken for kvelden også. For det er vi flinke til! 😉

    4. fruensvilje.blogg .no: Takk, men det tok jo ikke hele fredagen da. Kom hjem til ferdig mat, fyr i peisen og kjekk mann. Ikke så ille det da! <3

      Jeg var jo ganske stille i sommer jeg, gikk jo litt i hi i tre måneders tid. Tror jeg må unngå det fremover, for det straffa seg veldig!

    5. Rita: Jepp, jeg vet. Men jeg var ikke stressa. Mulig han naboen var, siden han sannsynligvis var for sein til jobb. 😀 Han er litt merkelig denne hunden for tia, tror han har noen hormoner som lager litt krøll. Kanskje på tide, for vi har ikke merka noe sånt før nå, og han er jo tre år …

      Hvem har snakka om flat mage?! Bare litt mindre av den takk. 😉

    6. Fantastisk flotte bilder. Jeg har aldri vært i baneheia. Hunder er rare vet du. De senser noen ganger ting vi ikke får med oss. De senser også følelsene til andre mennesker som er stressrelatert..
      Kiloer…he he. Jeg kommer aldri til å bli kvitt min “pære” mage…. flat mage??? jeg har prøvd. Tror noe av det skal være der fordi jeg må ha det til dager jeg ikke spiser igjen. Hvis det blir slik at jeg må “tære” på fettet HA HA. Det er det jeg trøster meg selv med. For når jeg passerte en viss alder, blir den aldri borte. Jeg går ned, blir tynn i beina, brystet og ansiktet. Men den forbanna midja er igjen. Den blir ALDRI borte.

    7. synes du er kjempeflinke jeg,jeg hadde ikke gått tur i regnvær en fredagskveld om det ikke var helt nødvendigt,sånn sett burde jeg også hatt en hund hi hi ,men det blir bare med tanken det siste :=) Hunder er rare,min datter får innimellom slike dager med sin hund også,att han bare oppfører seg merkelig uten noen eksakte grunn,tenker Jonas kvikner til igjen jeg :=)
      Kiloer ja,hos meg siger dei også på ,men jeg hvet årsaken,jeg har beveget meg lite og jeg har spist sukker,det er to ting min kropp reagerer med å gå opp i vekt,ja ja vi får prøve å gjøre litt med det,men som en tennåring blir vi neppe :=) ha en fin søndag da

    8. Det var stemningsfulle bilder! Skikkelig fin tur, men jeg har nok blitt litt skvetten som Jonas, så jeg går ikke alene slike steder på kvelden lenger 🙂
      Rart med disse kiloene som så gjerne smyger seg på. Også er de så ekle å bli kvitt igjen. 😉
      Men det går nok bra likevel. 🙂
      God lørdag! Klem <3

    9. Du er jammen flink 🙂 Og det så jo litt koselig ut der i skogen på kvelden. Fint i Baneheia. Men jeg har bare vært på dagen 🙂 Fin kveld til deg <3

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg