Jula og adventstiden er ikke som før. Egentlig er det jo lenge siden den har vært det i dette huset, men når jeg likevel sitter her og sturer så kan jeg jo like godt ta med meg alt på en gang ..
Vi kom akkurat hjem fra en tur med bikkja. Det er dritmørkt ute og da kan en jo se så greit inn i alle de husene en går forbi. Julestjerner i vinduene, både av den levende sorten og de med lys, i alle farger og fasonger. Litt julepynt, noen julegardiner, noen koselige julepyntede hus, noen som ser helt fryktelige ut.
Hos oss mangler alt. Jeg har jo lyst til å pynte, bake, stulle og stelle .. Tror jeg iallefall. Jeg savner det. Jeg var veldig julete tidligere, bakte og pynta og sto på. Vi hadde julemat og julegodt og julegardiner. Adventsstake og greier. Alt som hørte adventstiden og julen til. Og selvsagt har jeg alt fortsatt. Eller ikke det som ble brukt da, for det sendte jeg med x’en da han gikk. Jeg skulle jo aldri feire jul igjen, ja egentlig hadde jeg vel en plan om at jeg ikke gadd overleve helt til jula etter. Men sånn gikk det jo ikke.
Det er trist å ikke ha noen håpefulle små som gleder seg sykt til kalenderen. Som nesten ikke kan vente, ja, faktisk kunne de ikke vente. Iallefall ikke med sjokoladekalenderne. De ble åpna og spist og så ble luka lukka fint igjen så ikke mamma skulle skjønne det ..
Selvsagt var det stress også. Når alle småpakkene skulle handles inn og pakkes. Det var forferdelig til tider. Men nå, som jeg sitter her og alle er voksne, nå savner jeg det også.
Klart jeg skal slenge opp noe julepynt. Som jeg har gjort de siste årene. Men det er liksom ikke noe gøy eller kos lengre. Og hvem bryr seg egentlig om det? Drømmemannen? Jentene som stikker innom en tur eller tre frem til jula er over? Sønnen som kommer hjem fra sjøen til tirsdag? Vennene?
Garantert ikke det siste iallefall. Vi er aldri sammen med venner i denne tia. Alle har nok meg seg og sitt og sin familie. Så det er få som har sett mitt julepynta hus. Og jeg, bryr jeg meg egentlig?
Nope. Jeg kunne gladelig ha hoppa over hele greia! Reist vekk, dritt i hele jula. Det hadde vært en lettelse egentlig. Hvis det betydde at en slapp å kjøpe gaver da. For det er vel blitt noe av det aller verste. Ingen av de vi skal kjøpe til trenger noe som helst, så det er jo bare en vits hele greia. Pengebytte på en måte. Og skal en se sånn på det så går vi i minus så det suser ..
Normalt liker jeg å gi bort gaver. Mye gøyere det enn å få noe selv. Men på julaften er jo bare alt et salig kaos. Gavehaugen er gedigen og når alt er pakka opp så er det ingen som vet hvem de fikk hva fra likevel. Om en gave eller to forsvinner ut i søpla sammen med haugen av papir så er det ingen som merker det. Hvor koselig er det liksom?
Puuuh .. vet det. Jeg må ta meg sammen. Skjerpe meg. Lurer forresten på om jeg finner igjen de kassene med pynt på loftet. Kan jo starte der, med å leite litt kanskje. Men ikke akkurat i dag ..
For ordens skyld: Bildet er fra i fjor.
Kjenner igjen følelsen når jula kommer………….Tragisk, egentlig å ha det slik, men sånn er det. Jula er den verste tida på året, synes jeg. Vi har vært i syden to år, og det var veldig befriende. I år feirer vi hos en av gutta, og det gleder jeg meg til tross alt: Klem til deg!
Ja, her kjenner jeg meg godt igjen! Jeg har også mistet julegleden, men tror det har med sykdom å gjøre. Mannen min har fått en demenssykdom, selv er jeg hjertesyk og på toppen av det hele fikk jeg et hjerneslag i høst, og da er det min santen ikke lett å få noe julestemning…Men jeg prøver, pynter til både advent og jul, familien kommer jo innom i løpet av jula, og da tror jeg de ville synes det var litt stusslig her uten noe julepynt… men lett er det ikke. Ønsker deg så fin adventstid som mulig! Og håper dere slipper å vente så veldig lenge på svar..
Julen bringer fram masse følelser i alle oss som har levd en stund. Sorg, lengsel, glede, fred og alt det som har gjort oss til den vi er i dag. Spurte mannen min i dag da vi kjørte bil og Chris Rea var på radioen med “Driving home for christmas” ; Hva føler du når du hører den sangen? Glede over å komme hjem til jul, svarte mannen min. Jeg føler bare en intens sorg. Men han spurte meg ikke. Som regel klarer jeg å putte alle de vonde følelsene langt vekk og glede meg over å bare være her tilstede i dette som er livet mitt nå. Ha en god og glad førjulstid! Det er alltid NOE å glede seg over. Klem til deg fra meg 🙂
uff.. ja det er ikke lett… gidder ikke si masse selvsagte klisjeer.. for de kan du.. jeg sender deg bare en stoor varm klem…og masse lykke til og energi
Det er sikkert ikke så ille som det høres ut som. Jeg er bare litt sliten ..
Ja, det er kjempelenge siden, og jeg har jo fått både ny mann og familie nå. Men sliter litt i denne tia likevel.
Riksen var et digert hus fullt av kaos! Grusomt rett og slett. Men dattera er hjemme igjen nå, med hull i hodet og litt midre hår. Jeg synes ho kom seg utrolig kjapt etter dette her. Men vi er ikke blitt noe klokere. Nå skal det ventes og ventes igjen, på prøveresultater og ny mr. Så det er vel slik livet skal være heretter. Vi må bare lære oss å leve med det. Tror jeg.
Huff da vennen. Dette var inge koselig lesning. Skjønner du sliter med dette og er det lenge siden han stakk eller? Ikke at det har noe si, da sorg tar forskjellig tid.
Men hvordan gikk det på Riksen?