Første dag på jobb

Hjertet dunka hardt da jeg parkerte utenfor jobb. På en måte hadde jeg bare lyst å dra hjem igjen. Plutselig ble hele greia litt skummel og det var temmelig flaut å skulle gå inn den døra der ..
 
Jeg fikk en perfekt plass med ryggen inntil veggen. Litt sånn i en krok på en måte, selv om det mangla en vegg. Jeg håper jeg får beholde den pulten og den plassen, så jeg slipper og flyttes rundt i hele lokalet i fremtiden. Som en kasteball. Som en rotløs ting som ikke hører til noen plasser. Det er faktisk temmelig slitsomt!
 
Egentlig hater jeg åpne kontorlandskap. Uansett hvor fint og fjongt og lyst og flott det ser ut, så er det ikke en ideell plass å oppholde seg time etter time, år ut og år inn. Det er urolig og ståkete og litt vanskelig å konsentrere seg fullt ut om det en egentlig er der for. Lurer litt på hvilken tulling som fant ut at det skulle være så bra. Garantert en som sitter aleine inne på sitt flotte, store, lyse kontor og bare såvidt stimer forbi oss andre vanlige dødelige som er studd sammen som høns i et verperi.
 
Innrømmer glatt at jeg er sær der. Likevel har jeg holdt ut i dette åpne, flotte landskapet i 7 år. Og finere og finere blir det. Sånn å se på. Med tepper på gulvene og støyplater på veggene. Det er jo greit nok. Men det er jo ikke akkurat ekkoet og fottrinnene som lager mest bråk, det har de jo tatt knekken på etter alle kunstens regler. Det er de som fyker frem og tilbake fra alle kanter. De som er så gamle at de har glemt alt om ute- og innestemme fra de gikk i barnehagen. De roper til hverandre, snakker i telefonen, trasker rundt bak ryggen min, stopper opp og diskuterer med en annen person akkurat der jeg sitter å prøver å jobbe. De tar ingen hensyn. Ikke engang i “stille soner” eller etter at de har innført “gangveier” .. Konklusjon: Åpne landskap funker bare på papiret!
 
Bare det å sette seg bak DEN skjermen igjen var nesten nok til å miste motet! Den var jo diger! Jeg som nå er vant til min lille, søte bærbare greie på 12 tommer eller deromkring satt plutselig å glodde i en diger widescreen på størrelse med tv’n på hytta .. Men en fordel var det jo også da, jeg forsvant jo nesten bak den. En aldeles perfekt gjemmeplass for ei litt vettskremt, tilbakevendt typografkjærring.
 
Jeg fikk fire enkle sider å jobbe med da jeg kom. Sider som egentlig grenser til det kjedelige, ja, gørrkjedelige og helt uutholdelige under normale omstedigheter .. Sider jeg kunne produsere i søvne for et halvt års tid siden. På no time.
 
Men jaggu sleit jeg ikke litt med disse! Hurtigkommandoene, hvor faen var de blitt av? Hvorfor får jeg ikke kontakt med printeren? Innstillingene i Photoshop er helt på trynet! Hjelp!! Hvordan skal den hersens bildeboksen legges ut? Og hvor pokker finner jeg dagens “papirpakker” i dette idiotiske systemet ..
 
Fanken så lyst jeg hadde til å grine noen ganger! Ting som før bare satt i fingrene, som jeg aldri tenkte over engang, som gikk helt automatisk, omtrent i søvne, hvor har det tatt veien?
 
Var det godt å være tilbake? Tja, på en måte, fordi jeg er ikke skapt til å gå hjemme aleine hele dagen. Det er unormalt og ikke som det skal være. Nei, fordi jeg følte meg som en dust rett og slett!
 
Men det blir sikkert bedre, etterhvert .. I mellomtiden får jeg bare fortrenge alle de dumme tankene. Fokusere på at dette er et skritt på veien, en begynnelsen på fortsettelsen, og sakte men sikkert vender mitt gamle jeg tilbake.
  
Jeg hater å føle meg så liten, ubrukelig, udugelig og treig. Helt uten betydning rett og slett .. Uten meg går alt helt bra, jeg betyr faktisk ikke en dritt .. ikke nå, det er ingen der ute som virkelig trenger meg. Som får en bedre dag fordi jeg er til stede.
 
Men jeg trenger jobben! Jeg trenger kollegaene mine. Min hverdag blir helt annerledes når jeg bare kommer igang skikkelig igjen. Når jeg finner igjen gleden ved å ha en jobb å gå til hver dag, gleden ved å være der, gleden over å høre til en plass. Bare jeg kan få hjernen til å fungere igjen!
 
Krysser fingrene og håper dette blir bedre etterhvert. Når hjernecellene igjen husker hva som må gjøres, og kan sende de rette signalene ut i fingrene, slik at de gjør det som må til for å få rett resultat på skjermen. Kjapt og greit, uten å sitte der å tenke, lure, gruble .. Herregud, skulle jo nesten tro jeg hadde hatt hjerneslag eller noe!
 
Det var godt å kjøre avgårde til jobb i dag morges, det var veldig godt. Jeg følte på en måte at jeg hadde et liv igjen. Men det er løgn og si at det ikke var vel så godt å sette seg i bilen igjen etter endt arbeidsdag.
 

Puuuuh .. denne dagen var ikke en av mine beste …

8 kommentarer
    1. Jeg hiver meg på bølgen og heier på deg,synes du er flinke jeg.Ting kommer fort ut av hukomelsen bare en har hatt 3 ukers sommerferie,men det kommer tilbake har du først lært å sykle så glemmer du det aldrig:))ønsker deg en velfortent pause og hygge i kveld og lykke til videre med fortsettelsen på torsdag

    2. Forstår så godt det du skriver om. Jeg grugleder meg veldig til jeg skal starte som en vanlig arbeider igjen. Blandede følelser, men det blir nok mest positivt bare det går seg til.
      Lykke til videre hvertfall 🙂

    3. Gratulerer med vel overstått første dag på jobb :o)
      Jeg kjenner meg igjen i det meste av det du skriver, enda jeg bare var borte fra jobben i 2,5 mnd… Har vært tilbake i litt over en uke, og sliter fortsatt med å huske hvordan de forskjellige tingene skal utføres…, men det kommer seg.
      Lykke til videre :o)

    4. Leste med interesse alt du skrev og kjenner meg så godt igjen i det meste. Jeg har, som deg, vært ute av arbeidslivet en periode, og det kan by å utfordringer å komme i sving igjen. Det tar litt tid, så du må prøve å være litt tålmodig. (Vet det er mye lettere å skrive det enn å gjennomføre det.) Det viktigste er allikevel at du faktisk er i gang. Nå kan det bare gå en vei: Oppover!
      Lykke til med fortsettelsen! Som jeg skrev tidligere: Jeg heier på deg! 🙂

    5. Får vel gratulere med vel overstått 🙂 det gikk ikke så verst vel? fikk jo plass i kroken og god tid til å blåse støv av harddisken din :)) får tru det føles bedre på torsdag :))

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg