1. januar … år etter år …

God dag der ute. Her forsvant årets første morgenstund og formiddag og hele greia i senga. Elendig form. Fyllesyk. Enda jeg ikke drakk noe i går, men var sjåfør! Sånn kan det gå … urettferdig er vel rette beskrivelsen, men begynner å bli vant til det nå. Vi hadde en kjempekoselig kveld, og var faktisk ikke i seng før klokka 3. Jonas var hjemme aleine, og det hadde selvsagt gått helt greit. Han bryr seg ikke om rakettene. Merkelig nok. For jaggu er denne store bikkja vår ei skikkelig pingle når det gjelder mange andre ting.

 

Facebook ønsket meg velkommen inn i det nye året med diverse minner. Hva skulle vi vel gjort uten slike påminnelser? Nå er jo jeg en av dem som liker både Facebook og veldig mye annet av den digitale hverdagen, så jeg synes jo det er litt gøy med slike tilbakeblikk. Hele 10 år tilbake gikk det denne ganga.

Det første minne er fra jobb. Kanskje ikke så rart, for der tilbragte jeg jo veldig mye tid av livet mitt. Den beste jobben i verden rett og slett, her jeg følte jeg hadde havnet på helt riktig hylle, jobben jeg trodde jeg skulle beholde hele resten av livet. Den var faktisk den aller viktigste tingen i livet mitt, rett etter ungene og drømmemannen. Jeg var fortsatt frisk og rask, og bildet her er det aller første profilbildet jeg hadde på Facebook.

 

På denne dag i 2011 hadde vi tydeligvis både sol og snø her. Vi var på en lang tur langs sjøen i sentrum på årets første dag.

 

Å ikke være fyllesyk er tydeligvis en glede på en dag som dette! Iallefall om en skal tro oppdateringene på Facebook. Profilbildet er fra januar 2013 da vi hadde ei ukes tid i Barcelona. Husker jeg var ekstremt fornøyd med det, siden øynene så så veldig blå ut. Bildemontasjen er fra årets første dag. Sol og fint vær i starten av dette året også!

 

Første dag i 2014 er snart over, og den har igrunnen vært ganske så bra, forteller Facebook. Akkurat det skjønner jeg godt, for det året feiret vi nyttårsaften på Kapp Verde. Vil du vite mer om det reisemålet kan du gå inn HER – og i bunnen av det ligger det flere linker til andre innlegg fra den ferien.

 

Går vi fem år tilbake var vi nok i startgropa på et nytt liv tenker jeg. Vi gikk jaffal over ei mil og om jeg ikke husker helt feil var vi faktisk ganske så spreke dette året. Slike ting går veldig i rykk og napp her hos oss. Dessverre. Vi klarer lissom ikke helt å legge om livsstilen sånn for godt. Tar et skikkelig skippertak innimellom. Blir slankere og flottere, sprekere og veldig fornøyde. Helt til vi ramler ned i en kjempesprekk … og oppi der blir vi ufattelig lenge. Faktisk i årevis på det aller verste.

Oppdateringen på Facebook var som følger: Glemte å slå appen av da vi kjørte hjem, så har nok skrytt på oss tre, fire kilometer og en god del fart.. Men synes det var en god start på det nye året uansett! 2015 var tydeligvis også året for å skrifte profilbilde i hytt og pine. Sikkert fordi jeg ble så fornøyd med utseende når kiloene rant av litt etter litt, eller fordi jeg måtte vise frem den nye hårfargen.

 

Årets første dag i 2016. Ny hund og tur til Hamresanden. Skjønne, lille Jonas som vokste seg gedigen. Vel visste vi at det var en stor rase, men at han kunne bli så stor, det var vi nok ikke helt forberedt på. På Facebook har jeg skrevet: Fantastisk flott start på det nye året! For et vær! Har lufta restene av migrenen, forkjølelsen, bikkja og drømmemannen på Hamresanden. Der var det reine folkevandringa første dagen i januar. Tempoet til Jonas passet midt i blinken akkurat nå. Ser frem til maaange lange turer etterhvert.

 

2017: Er iallefall ikke fyllesyk.. 😜 men det er jo noe som hadde gått over i løpet av dagen, så kunne gjerne bytta! 😶 For første gang i mitt liv som Tinnheia-beboer har jeg sett rakettene fra toppen av bakken. Ellers har vel ikke nyttårsfeiringa vært så stille og rolig siden jeg var to år.. 😇 Velkommen 2017, håper du har mer godt å by på enn forgjengeren din! ⭐️

 

Første dagen i januar 2018 var det ingen oppdatering på Facebook. Det var nok ikke akkurat mitt beste år dette. Jeg gikk på aap og det føltes som hele fremtiden min, eller mangel på sådan, hadde havarert hos nav. Det meste i livet var snudd på hodet og fremtiden så ekstremt dyster ut.

 

2019. Heller ingen oppdatering på Face. Men i løpet av året ble det mange forskjellige profilbilder og hårsveiser! 1. mai gikk jeg over til den mest forhatte gruppa i samfunnet (i følge de som ennå er arbeidsaktive og jobber for lønna si) nemlig uføretrygdet, og siden har jeg forsøkt så godt jeg kan å venne meg til det der. Det er ikke lett.

 

I natt kom denne oppdateringa: Godt nytt år alle sammen! 😃 Mannen er lagt, og snart følger jeg etter. Takk til Ellen og Audun for en fin kveld. ❤️ God mat og flotte folk, perfekt utsikt til fyrverkeriet. Inngangen til 2020 kunne ikke vært bedre. 🥰😘 Og akkurat nå er jeg glad for at jeg var sjåfør i kveld. 😇

Nå ligger altså hele 2020 foran oss. Et helt nytt og ubrukt år, som bare venter på å bli fylt med gode opplevelser, fine dager og andre ting som kan legges i minneboka. Starten var litt kjipt for min del, men det kommer seg sikkert etterhvert. Det er da det er det viktig å gripe de små øyeblikkene, tenker jeg. For eksempel minnet om det flotte nyttårsbordet vi kom til i går, og den fantastiske maten. Vertinnen for kvelden er ei syforeningsvenninne, og ho har virkelig sansen for innredning og detaljer. Både ute og inne. Følg ho gjerne på Instagram for gode tips, eller i det minste noe fint å hvile øynene på.

2 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg