Kommunal tvangstrening for latsabber og feite folk

- Og kom igjen nå! - Stå på! - Dette klarer du! Utetrening i dag, og jeg kan ikke si at selvfølelsen er på topp når jeg er ute med denne gjengen. Føler meg litt som en unge i barnehagen, der vi blir kommandert hit og dit, hopper og hinker, løper og peser, lager dyrelyder og indianerbrøl. Hadde jeg vært en unge så ville sikkert dette vært midt i blinken. Kjempemorsomt. Men tatt i betraktning at jeg var barn i forrige århundre så er nok dette tilbudet kommer litt vel seint.

Jeg er ikke noe flokkdyr. Jeg trives best aleine. Eller med noen jeg kjenner veldig godt. Og jeg er redd for å drite meg ut, redd for å bli den dårligste, redd for å skille meg ut på en eller annen måte. Rett og slett redd for å bli lagt merke til. Jeg gruer meg mest ihjel til hver eneste treninngsøkt, og er kjempeglad når det er over. Dette er så langt over komfortsonen min som det går an å komme, og ikke noe greit i det hele tatt.

En time går jo sykt fort da! Så jeg overlever nok. Med littt smertestillende innabords, så jeg ikke skal kjenne hvor vondt det gjør mens det står på. For vondt er det. Men det er kanskje enda verre for selvfølelsen, og de færreste oppsøker vel slike situasjoner frivillig om de har det på denne måten. Spesielt ikke når en føler seg som en liten dritt etterpå. Men jeg føler jo ikke at det er frivillig heller, selv om ingen har sagt noe om det. Jeg tenker at jeg bare må stå på, gjøre så godt jeg kan, så kan iallefall ikke de på nav komme i ettertid og si at jeg ikke gadd ...

300 kroner i egenandel er det ikke noe å si på. For bare tre hundrelapper får en trening to ganger i uka, med instruktører. Pluss litt info om hvordan en skal bli sprekere, slankere og mer motiverte. Hurra! Utenom dette kan vi trene på Aquarama helt gratis i disse 12 ukene kurset varer. 

Egentlig burde jeg vel følt meg priviligert heller. Istedenfor å klage. For det er et veldig godt tilbud fra kommunen dette. For folk som står i fare for å falle ut av arbeidslivet. Men der er jeg jo allerede, for jeg har jo ikke noen jobb å gå tilbake til, og de gror jo ikke akkurat på trærne disse jobbene for tia. Spesielt ikke om du er over 50 og har vært sykmeldt i en hel evighet.

Hjelp!! Jeg blir nesten litt bekymra når jeg leser hva jeg har skrevet.. Hadde noen andre fortalt meg at de hadde det slik, så hadde jeg nok tenkt at dette stakkars mennesket hadde en fremtreden grad av sosialangst. Og at hjelpen burde ha vært på et helt annet plan enn å få beveget seg mer ... Men jeg føler ikke akkurat at jeg er der heller. For jeg har jo alltid vært på denne måten. Det er sikkert medfødt, og jeg skal nok klare meg resten av livet også. Jeg er jo godt over halvveis allerede.

Happy torsdag! :o) Følg gjerne midtlivskrise på facebook.

#frisklivssentralen #treningpåblåresept #møljetrening 

18 kommentarer

lulltove

20.04.2017 kl.12:43

Det er aldri for sent å forandre seg, bestemme seg og gjøre endringer og ta nye og gode valg. Man må bare vite hvor man vil. Ha et mål og så gjøre det som skal til for å komme dit. Jeg dytter meg selv utenfor komfortsonen hele tiden, for da vokser jeg :) Jeg har ofte vært "den dårligste" i klassen, men jeg lærer :) Bare å stå på :) Jeg heier på deg :) Mange klemmer

Marit

20.04.2017 kl.16:18

lulltove: Jeg er ikke den dårligste heller, så det er ikke det som er problemet. Men jeg liker ikke dette her. Og jeg kommer meg jo ut på egenhånd. Har vel ikke gjort annet enn å tråkke utforbi den komfortsona mi de siste årene, etter at jeg mista jobben. Men føler ikke helt at det blir lettere av den grunn. Målet mitt er å bli ferdig med denne typen trening. ;o)

blackbirdsinging

20.04.2017 kl.12:59

Takk for påminnelsen - jeg burde ha meldt meg på frisklivstrening :) Lykke til med treningen :)

Marit

20.04.2017 kl.16:18

blackbirdsinging: Er det noe en kan melde seg på? Jeg ble tvangsinnmeldt ...

annebe

20.04.2017 kl.13:55

Slik type trening i "flokk" passer ikke for meg heller... men et supert tilbud til de som har utbytte og glede av det :)) Man er jo forskjellige og det som virker for en , passer kanskje ikke for en annen...slik er det bare :))))

Marit

20.04.2017 kl.16:19

annebe: Helt enig! :o)

frodith

20.04.2017 kl.14:31

Jeg er verken flokkdyr eller einstøing jeg. Men tror jeg hadde satt pris på et sånt tilbud jeg da, for det er godt å komme seg ut. Og kjedelig å gjøre alt alene. Men man er forskjellig. Noe kan man endre på , men ikke alt. Håper du overlevde i dag også :-)

Marit

20.04.2017 kl.16:20

frodith: Takk, ja, jeg overlevde med god margin. Men kommer til å gru meg like mye til neste gang likevel. Og problemet er jo ikke å komme seg ut, for jeg har jo Jonas som må på tur, dessuten trives jeg godt i skogen helt på egenhånd.

fruensvilje

20.04.2017 kl.17:30

du burde vært forfatter du for skrive det kan du ) jeg flira godt bare av å lese overskriften hi hi ,hadde det vært en bok hadde jeg lest hele boken )

Marit

20.04.2017 kl.18:19

fruensvilje: Takk. :o)) Det var jo litt av et kompliment!

dvergpinschere i mitt hjerte

20.04.2017 kl.18:50

Syns du er tøff jeg..jeg hadde heller ikke likt dette..og jeg har ikke sosial angst..bare veldig glad i mitt eget selskap..hihih. og det å bli komandert rundt er ikke for meg lengre heller..jeg må ta det i mitt tempo..så jeg syns du er megaflink..og jeg tror du gjør lurt i å gjennomføre ja..som du sier..så har de ikke det å bruke mot deg..Men jeg syns det er ille at man må ta smertestillende for å klare å være med..blir jo feil..men forstår hvordan du tenker...får holde ut...og ta det som kommer...Lykke til! snart ferdig nå...:-)

Marit

26.04.2017 kl.14:54

dvergpinschere i mitt hjerte: Jepp, jeg skal holde ut! Kan snart begynne nedtellinga nå vel? ;o)

Margrethe

20.04.2017 kl.21:22

Jeg syns du er ordentlig tøff og god! Skjønner godt at du ikke liker dette opplegget - selvom det sikkert er aldri så godt tilrettelagt og ordnet! Stå på resten også! Klemmer til deg :-)

Marit

26.04.2017 kl.14:53

Margrethe: Takker. :o) Vi er forskjellige, så de kan jo ikke vente at alle skal like dette. Men holde ut, det bør jeg nok klare.

Eva

20.04.2017 kl.22:15

Åh...kjente meg igjen i deg her ja. For akkurat sånn type opplegg ville jeg nær tatt min død av ;) Men ikke bare fordi det kjennes pinlig og sånt, men også fordi det ville tatt hele energien og gnisten i fra meg. Jeg hadde sikkert blitt deprimert.

Men den tiden da jeg var frisk, syntes jeg det var kjekt å gå på treningsstudio og holde på med aerobic og lignende gruppetimer. Det var inspirerende.

Jeg har nok endret meg en del ja. Men synes det er kjekt å gå tur, og kjekkest når noen vil være med å gå tur. Men ikke for mange. Det blir for slitsomt ;)

Jeg krysser fingrene for at du holder ut. Dette kan jo ikke passe for alle, men for en periode går det jo, likevel :)

Marit

26.04.2017 kl.14:52

Eva: Det føles nesten sånn ja, at jeg skal stryke med! Men vet jo at en ikke kreperer selv om en må gjøre noe en ikke liker. Så ja, jeg skal holde ut. :o)

Vera Lynn

20.04.2017 kl.23:11

Huff nei det å trene i flokk er ingenting for meg, da klarer jeg ingenting... Nå trener jeg sammen med manuellterapeuten min, men det er jo til tider mange andre der å da liker jeg meg ikke. Får nå håpe at treningen din hjelper nå da :o))

Marit

26.04.2017 kl.14:50

Vera Lynn: Håper jeg også. Kjipt å gå på dette to ganger i uka om det ikke en gang hjelper for noe! Jeg synes faktisk det er veldig ille, gruer meg til hver gang jeg. Men skal holde ut!

Skriv en ny kommentar

Marit

54, Kristiansand

Fotogal, halvgammel kjærring fra Sørlandet. Foretrekker sommer og sol. Trives absolutt best ved sjøen. Elsker å reise. Gift for andre gang, så dermed har vi "mine og dine" barn og barnebarn, noe som innimellom kan være en utfordring både for den ene og den andre.

Sammen har vi leonbergeren Jonas som vi hentet rett før jul 2015.

Bloggen ble til da livet på en måte stoppa opp. Den ble min klagemur for at jeg ikke skulle gå rundt hjemme og sutre og pipe for alt og ingenting. Etter å ha bretta ut livet mitt i et par år, spesielt elendigheta, er jeg fortsatt her innimellom.

Kategorier

Arkiv

hits