Long time – no see. Her går dagene i sin vante tralt. Og som bildene viser kan en helt alminnelig onsdag i august være riktig så flott. Iallefall om en jobber kveld og bruker timene tidlig på dagen i skogen. Fint vær, fin tur, fornøyd hund og trøtt kjærring. Akkurat sånn ble denne dagen.
Turen ble på over ei mil. Første langtur denne uka, men i forrige uke var det tre av dem. På over mila. Og tro det eller ei, på de siste turene har jeg faktisk småjogga litt. Jeg, som aldri har jogga i hele mitt liv! Vet ikke helt om dette er positivt eller negativt jeg ..
Ble du imponert? Føler meg veldig sporty og flink innimellom. Men lurer skrekkelig på når dette oppskrytte overskuddet inntreffer. Det der som kommer med frisk luft, riktig mat og bevegelse vettu. For nå bør jeg ligge temmelig godt an der gitt. Men hjelper det noe? Nope .. ikke så langt jaffal. Men nå satser jeg sterkt på at formen blir fenomenal om et par uker. Antibiotikatablettene jeg har gått på i over tre uker er nemlig tatt, alle som en, og fredag inntok jeg den siste. I fjorten dager etterpå måtte jeg være forsiktig med sola, så da regner jeg med at de henger igjen i kroppen så lenge. Og etter det .. Åh! Kan nesten ikke vente til underet slår til og jeg får betaling for all denne gåinga. For da regner jeg med at det dukker opp ei sinnsykt sprek kjærring her i min kropp. :o))
Det er litt skummelt. Er overbevist om at jeg er hardt rammet av femtiårskrisa. I tillegg til overgangsplager og annen dritt .. For hvorfor skulle jeg ellers prøve å hive meg på denne joggebølgen?
Men får forresten kvinner noen sånne kriser? Jeg har alltid trodd at det var mannens “overgangsalder” på en måte. Bare det at den inntreffer i slutten av trettiårene. Når de forlater unger, kjærring, hus og hjem for ei eller annen snerten liten snelle som smiler hele tiden. Helt til gubben har bytta ut det gamle livet til fordel for det nye .. og hverdagen slår til for fullt. For det gjør den vel i de aller fleste tilfeller. Gresset er sjeldent grønnere på den andre siden, for en stund selvsagt, men absolutt ikke for resten av livet. Rart ikke flere forstår det egentlig. Etter å ha sett på andres tabber.
Ja, ja, jeg har visst begge deler jeg. Femtiårskrise og overgangsalder. Som den eneste utvalgte i hele verden! Sikkert fordi jeg har vært i klimateriet såpass lenge at det ikke fins så alt for mange kvinnelige hormoner igjen her. Og det er sikkert like greit, for da har jeg jo absolutt ikke behov for å bytte ut mannen i noe yngre og fyrrigere. Har igrunnen mer enn nok med den jeg har til tider .. og noen ganger skulle jeg nesten ønske han var henimot 80, og ikke bare 49!
Hehe. Ellers har jeg det bra! ;o) Litt bloggtørke her for tia. Har egentlig en del jeg kunne ha skrevet om. Mange bilder jeg kunne ha vist. Jeg lever i beste velgående, men har liksom mista gnisten til å blogge. Har sikkert noe med hormonene å gjøre det også, de er jo roten til all elendighet etter fylte 40!!
Det er veldig koselig at jeg får meldinger om at jeg er savnet her inne. At noen har merka at jeg er blitt litt stille og lurer på om alt står greit til med meg og mine. Det setter jeg stor pris på.
Tusen takk. <3
Bt: Hei, og takk for at du er innom hos meg og leser, og for at du legger igjen spor etter deg. Koselig. Det er merkelig med denne overgangsalderen. De fleste kommer jo dit, i en eller annen form, men veldig få snakker om det. Eller skriver om det. Ikke visste jeg noe om hvordan det kunne bli, verken under eller etter. Overgang liksom, det går jo egentlig aldri over virker det som. Iallefall ikke på den måten at mitt gamle jeg dukker opp igjen … triste greier.
Har lest litt gjennom bloggen din, begynte i 2010, ( har det med å lese bakfra om man kan kalle det det ), det var mange interresante innlegg ang vi går over til overgangen. Men fant ut at det tar for mange dager å komme gjennom innleggene, så jeg rotet meg opp hit selvom det er fra 2014. Kjenner meg så grundig igjen i det du skriver. Var sjelden syk og hadde masse energi og sov sånn noenlunde før denne overgangen. Vil beskrive det som det verste jeg har fått kastet på meg, med alt det som følger med, og det er ikke småtterier. Må si jeg misunner de som glir gjennom overgangsalderen uten å merke noe til det. Akk ja, dette var et lite hjertesukk fra en som kjenner seg igjen.
venkesstrikk: Å gå på issvuller og sørpe er ikke helt ideelt nei. Det begrenser seg litt da, dessverre. Må kanskje finne på noe annet i vinterhalvåret .. selv om hunden jo selvsagt må ut da også. Men vi trenger jo ikke gå så langt da.
Vanja Ch. Kvalstad ( Inne: Min stil har alltid vært å gå. Har jo alltid hatt hund, og da må en jo bare. Men turene har normalt ikke vært så lange på en helt alminnelig hverdag .. Men så prøver jeg jo fortsatt å få av meg litt flesk da .. ;o))
tujanka: Vandre den ihjel .. haha. Det er kanskje det jeg holder på med ja.
annebe: Hehe .. det er ikke såå lenge siden jeg også var fornøyd med tre, fire km. Merkelig så fort det forandra seg! :o))
Grete: Koselig ord. Tusen takk. :o)
Så flink du er som både jogger og kommer deg ut på lange turer. Og blogging skal være gøy, ikke tvang, og da blir det litt opphold innimellom. Men det er jammen koselig å høre livstegn fra deg igjen. Du skriver morsomt og ærlig, og jeg liker å lese bloggen din. Så jeg gleder meg til mer, når du har noe på hjertet 🙂
Super flotte bilder. Tur på over ei mil høres veldig bra ut , er fornøyd med et par-tre km jeg 🙂
Hehe, tror det kan dukke opp kriser i alle faser, desverre. Men du er jo i ferd med å vandre den i hjel, så går sikkert bra denne gangen også;)
Tror de krisene kan ramme oss alle sammen jeg.
Ikke noe unikt med mannfolkene slik.
Vi trenger å føle oss i bedre form, og da er kanskje jogging tingen for mange.
Jeg sykler i stedet, og går i fjellet, men alle har sin stil..)
Ønsker deg lykke til med å komme på plass igjen jeg..:)
Godt kuren nå er ferdig.:)
Bloggingen går litt i rykk og napp her også, men sånn er det nå bare. Det skal ikke være noe stress. Med så lang antibiotikakur er det ikke rart du er utslått. Det tar knekken på det den skal og dessverre mye annet også. Så flink du er som trimmer. Jeg jogger litt innimellom jeg også. Nesten litt gøy at formen blir så bra at en ikke blir totalt utslitt av å jogge, men nå kommer høsten og det blir ikke like komfortabelt å gå ut
Endelig var du her igjen…:-) Ja,jeg er jo ikke noe flink til å kommentere på bloggen din,men liker den veldig god!! Både den alvorlige og selvfølgelig den humoristiske måten du skriver på,samt at jeg ofte kjenner meg igjen i mye av det du skriver om…da forstår du jo nok at vi er ganske lik i alder;hehe:-)
Så flink du er – gåturer er tingen for meg også. Skal mye til før du ser denne karen jogge….men skjønner at det skje overraskelser!!?
Kos deg på jobben – som ikke er helt over ennå!! ;)))
Kos deg resten av kvelden 🙂
Hei, der var du igjen ja 🙂 Ja du forsvinner nå stadig vekk du, så jeg har sluttet å etterlyse deg 😀 Regner med du bare tar deg litt pauser 🙂 Og jeg er MEKTIG imponert over at du jogger litt ja 🙂 Og det er bare å begynne LITT vettu, og finn deg noen steder hvor det går nedover i lange veier, så kan du få følelsen av å klare å løpe LEENGE også. Så går du tilbake igjen. Du må jo allerede ha fått litt energi tror jeg 😉 Bare det å PRØVE å jogge litt viser energi, spør du meg 😉 Stå på , flinke deg <3