Litt .. eller ingenting?

Hvordan går det med dine nyttårsfortsetter? Jeg tror det er mange år siden jeg hadde denne lista med gode ting for det nye året. Men da sto alltid slanking og trening på toppen .. av en eller annen merkelig grunn. Om jeg hadde klart å holde de der fortsettene, mer enn et par måneder, så hadde jeg nok både sett ut og følt meg helt annerledes i dag. Kanskje. Eller kanskje ikke.

Men skal alle være like da? Noen ganger tror jeg faktisk ikke det er meninga at alle skal være så tynne og spreke og fjonge. Det ligger ikke for oss. Eller er det bare nok en unnskyldning for at en ser ut som en gjør? Er det bare vi som ikke orker og gidder å bruke så mye tid til denne kjedelige greia som heter trening, som synes mat er så sykt godt at vi ikke har lyst til å slutte med det?

Med overspisinga vel og merke. For det må jo være det en gjør når en legger på seg av normal mat.. Eller er det meninga at noen skal være tynne og noen litt mindre tynne, akkurat som noen er høye og noen er lave, mørke og lyse ..

Hipp hurra for forskjellene mener jeg jo, sånn normalt. Men innerst inne så skulle jeg vel ønske at jeg hørte til den andre gruppa. De der tynne, veltrente, vellykka og ikke blant de slitne halvgamle som på en måte ikke orker dette jaget etter en perfekt kropp mer.

Joda, jeg takler på et vis bedre nå at jeg ikke er stram og lekker, liten og nusselig.  Mye bedre enn jeg gjorde for 20 år siden. Selv om jeg da var mye strammere enn jeg kan drømme om nå. Takler det, men liker det ikke. Men når jeg tenker nøyere etter så har jeg vel aldri  vært i den kategorien heller. Sånn egentlig. Det har alltid vært noe som jeg har hata med denne kroppen. Men tidligere passa iallefall skinnet bedre til det som var inni ..

Gidder jeg så å gjøre noe med det? Njei. Eller tja. Etter slankinga mi før jul følte jeg at jeg fikk en litt bedre hverdag. Jeg var ikke så oppblåst og studd (hver kveld), følte meg lettere, hadde ikke så vondt i beina, ble litt gladere (stort sett hele tiden). Når jeg bare ikke tenke på hvor kjedelig og kjipt det var å ikke drikke brus mer, bare ta bittelitt middag og at lørdagsgodisen ikke tilhørte meg.

Kjipt. Kjempekjipt. Drittkjedelig. Jepp, det er den rette beskrivelsen. For det er himla kjedelig å ikke bare kunne ta en porsjon middag til, ikke drikke den colaen, eller ta sukker i teen. For jeg drikker jo ikke kaffi, heller ikke vin, røyke gjør jeg helle ikke. Dette var kosen min. Hverdagskosen. Var det egentlig så galt da?

Nei. Men det er det jeg blir feit av. Det og for mye stillesitting. Og når kroppen blir blytung, beina hovne og alt er et ork .. så resulterer det i enda mer stillesitting. Og når en først sitter der, så er det jo sykt kjipt å ikke ha noe å kose seg med …

En ond, skremmende sirkel med andre ord ..

Skal en aldri unne seg noe godt da? Joda, litt er helt sikkert ok, en liten smakebit. Etter alle disse årene som meg har jeg funnet ut at litt ikke funker. Da får jeg jo bare lyst på enda litt til .. For meg er det bedre å kutte ut enn å trappe ned. Omtrent som nikotinslavene altså. Det er veldig vanskelig å bare røyke litt har jeg forstått. Uten at jeg har prøvd dette selv. For meg er det veldig vanskelig å bare drikke et glass cola, her drikker vi til det er tomt. Drømmemannen er enda verre .. men han kan drikke hvilken som helst brus, jeg vil ha god gammeldags, sukkerholdig coca cola. Beste drikken i verden!

Jeg tenker og vrir hjernen og prøver å finne på noe lurt. Noe som kan gjøre at jeg klarer å gå ned enda flere kilo. Aller helst i rekordfart. Selvsagt har jeg ikke klart å holde meg der jeg landa, jeg har lagt på meg en kilo igjen. Og jeg liker det ikke i det hele tatt! Jeg hater det. Men en kilo er jo ikke så mye da. Det er fortsatt sju kilo mindre av meg enn da jeg starta på dette siste forsøket til et lettere liv. Og jeg har ikke helt gitt opp, ikke enda, jeg har bare en pause ..

4 kommentarer
    1. God morgen.Vi er nok 2 av samme sorten du og jeg :))synd vi bor så langt unna hverandre ellers kunne vi pushet hverandre litt i hverdagen.Såg programmet et lettere liv her om dagen,dei tok for seg overgangsalderen og depresjon.Etter 10 uker med trening og kostveiledning ble humøret bedre,depresjonen borte og kiloane minket :))men dei sa også att det var lettere om en var flere som oppmuntret hverandre .Skal du gjøre endringer er det viktig att drømmemannen følger opp og støtter.Det nytter ikke att du kutter colaen om han sitter og nyter et glass.
      Min fordel er att jeg ikke har problemer med å kutte ut sukker og brus er jeg ikke så glad i,så dermed har jeg planer om å gå en laaaaang tur i dag også :))lykke til du også,og husk litt er bedre enn ingenting

    2. Jeg er som deg i forhold til sjokolade hvertfall. Kan ikke ta EN, helt umulig! Ikke noe vits.. Det er en hel plate som fungerer, for alt er liksom “ødelagt” om jeg tar EN uansett… Så jeg må holde meg unna HELT, heller enn litt. Sukker-addict.. :-/ Så prøver å kutte helt, men vekslende hell.. og trener, med vekslende hell, også, om dagene nå… ja, ja… får bare gå på igjen 😉 med trening hvertfall, for det blir jeg så glad av 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg