I den mest stressende julestria fikk jeg nesten hakeslepp. Det er ufattelig hvor frekke folk er. Hvor kalde og utspekulerte de kan være. Hvor lite som skal til før de er villige til å stjele, gjøre seg til tyver for en slikk og ingenting. Småpenger, nesten lommerusk egentlig.

Vi var på obs. Sjeldent vi er der, men det er en grei butikk som har det meste. De har noe som kalles Coop ShopExpress, vi har aldri forsøkt det, men jeg ser jo at det er mange som benytter seg av denne greia. Du scanner varene selv og går til ei selvbetjeningskasse. Vips, så trenger ikke butikken så mange medarbeidere og du kan shoppe kjapt, enkelt og greit i ei kasse som det forhåpentligvis ikke er så sykt lang kø med. Det er iallefall det som var meninga med konseptet. Nok om det.

Ved disken med ribbe sto en A4 familie. To barn, mamma og pappa. De var normalt vinterbleike i huden, som en ekte innfødt nordmann er, så helt alminnelige ut. Fine i tøyet, velstelte. Mannen tar den gedigne ribba og legger opp i handleposen (det er slik det gjøres med denne xpressshoppinga, rett i posen, rett i bilen), og så tar han opp ei mye mindre ribbe – og scanner denne!!! Er det mulig??! Som den litt sjenerte sørlendingen jeg er så gjorde jeg selvsagt som ingenting .. sa ikke noe verken til den andre kunden eller til noen av de som jobba der. Det er liksom ikke min business, jeg blander meg ikke opp i hva andre gjør og holder på med. Men det betyr ikke at jeg ikke irriterer meg over det, ikke tenker på det, for det gjør jeg i høyeste grad.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Da vi kom til kassa sto et ungt par foran oss. To hylende småunger og to unge stressa foreldre. For å få ungene til å holde kjeft hadde de kjøpt ei trepakning med pastiller. Med en gang de var kjørt gjennom kassa åpna mora to av eskene og gav en til hver unge. Heldigvis slutta de å skrike, til og med jeg var helt svett av dette bråket. Men så skjer uhellet, den lille jenta mister pakka si og pastiller i pastellfarger fyker utover gulvet. De blir feid opp av mamma’n og de pakker resten av varene i handlekurva og går bort og setter seg på en benk rett utenfor. Så returnerer faren, med pastilleskene og forlanger å få en ny, for den ene eska var tom!! Ekspeditøren ser litt forvirra ut, men mulig akkurat denne her har fått med seg den lærdommen at kunden alltid har rett. Så småbarnsfamilien får en ny trepakning .. og jeg står igjen med haka nedpå knærne. Det var nesten så jeg måtte skyve den opp igjen der den hører hjemme.

Hva koster en slik pastilleske? 4,50? Iallefall ikke mer, om de blir kjøpt tre og tre. Skulle jeg ha stjålet noe en gang, så måtte det iallefall ha vært adskillig dyrere enn dette. Skal det være så skal det være. Men til nå har jeg hatt råd til å kjøpe de jeg har anskaffa meg. Jeg lærte dessuten hjemme at det ikke var lov til å stjele, eller lyve for den saks skyld. Jeg er flau på deres vegne, bare så det er sagt.

Og til dere med ribba: At det går an! Jeg håper det der gedigne kjøttstykket deres smakte heilt for jævelig da dere satt der rundt middagsbordet på selveste julaften med en tilnærmet stjålet julemiddag på menyen … jeg håper at svora ble seig og klissete og kjøttet nesten uspiselig. Så kanskje dere lærer til neste gang og går foran som et godt eksempel for ungene deres. De var nemlig ikke så små, og de skjønner sikkert mye mer enn dere tror.