Venter og venter ..

.. og den som venter på noe godt .. venter ofte forgjeves!

Neida. Noe godt er det iallefall for jeg har fotsatt jobb! Og en jobb er bedre enn ikkeno’ jobb, det er iallefall helt sikkert. Så jeg venter ikke på å få sparken heldigvis! Men klokka ett i dag får alle vite hvor de er havna i den nye organisasjonen.

Det er litt skummelt.
Jeg har jo aller mest lyst til å være der jeg er, selv om det ikke kommer til å bli som det har vært hittil.

To av oss på desken skal omplasseres. Jeg har ennå ikke vært på kompetansesamtale med en av redaktørene, siden jeg har vært vekk fra jobb de siste to ukene. Kom just på at det også er litt skremmende egentlig. For kanskje er jeg plassert i en annen avdeling, uavhengig av hva jeg ønsker? Jeg fikk ikke engang lov å uttale meg ..Skal en se det fra den lyse siden så var den samtalen muligens ikke så nøye fordi jeg fortsatt skal være en deskansatt. Uansett får alle nye skift fra nyttår. Det er jo også litt spennende, eller skremmende, alt etter som. Lange kveldsskift med fri nesten annenhver uke, eller bare jobbing på dagtid. Vet ikke hva som frister mest. Rent bortsett fra alle de fridagene. ;o)

Jeg er så overlykkelig for å ikke ha mista jobben at jeg godtar det meste nå. På lik linje med de fleste andre av oss som er igjen. Så ledelsen har lite utfordringer der vil jeg tro, alle medarbeiderne er medgjørlige som romtemperert smør. Sier ikke nei til noe som helst, iallefall ikke med det første. Tanken på å måtte starte helt på nytt, via nav, skremte vettet av meg. Så en jobb i samme bedrift hvor jeg har vært så lenge kan jo ikke være annet enn en morsom utfordring? Selv om det betyr en annen type jobb, nye arbeidstider og andre kollegaer.

En times tid til nå så vet jeg hvor jeg havner .. Synes minuttene går veldig seint akkurat i dag!

Halvannen time etter den opplysende mailen skal jeg til pers hos legen. Jeg skal kutte vekk en klump på det ene kinnet. Gruer meg. Det er ekkelt når noe skal skje i ansiktet, jeg har ikke noe godt grokjøtt, så det pleier å bli stygge arr .. Men jeg har vel ikke lov å klage på en slik liten filleting når dere vet hva dattera mi akkurat har vært gjennom. Noe som er helt sikkert er at den legeskrekken har ho definitivt fra mora. Merkelig at jeg bare kan fortrenge den når det er noen andre jeg skal være psykisk støtte for, for i dag vil den tydeligvis ikke la seg gjemme bort i et skap.

Må bare innrømme det: Jeg er ei skikkelig pingle! Tenker selvsagt mye på at fastlegen ikke ville ta vekk denne her, for den satt så dypt. Dermed skal jeg til en spesialist. Til og med en lege jeg ikke kjenner. Skrekk og gru!

4 kommentarer
    1. Først må jeg få gratulere ,du har fått beholde en jobb :))det er jo en fin julegave.
      Skummelt å måtte lære noe nytt,men som regel går det greit og før en hvet ordet av det så gjør en jobben som tidligere :)uten problemer.
      Håper det gikk greit hos spesialisten,en klump er en klump og har ikke noe i ansikktet å gjøre så tenker det var greit å få det bort så får vi håpe att det gror fint ihop igjen:)

    2. Hei, akkurat no veit du nok både kor og ka du skal jobbe med etter nyttår og forhåpentligvis e du ferdig hos legen også. Satse på at alt gjekk godt:-) Ønske dej ein strålande dag vidare!

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg