Tårer er no’ dritt

Tårer, som renner over til alle døgnets tider. Aller helst når det overhodet ikke passer i det hele tatt. Plutselig kjenner jeg bare at øynene blir veldig blanke og så er vi i gang! Igjen! Åhh! Noen ganger skulle jeg ønske jeg var laget av stein, uten en eneste følelse i det hele tatt. Det hadde vært ganske greit, egentlig. Spesielt når en er på jobb.

Jeg informerte noen om hva som var galt i går. Ødela hele “kveldslunsjen” for dem. Puuuuh. Men det var jo ikke meg som begynte. De spurte, og fikk svar. Så enkelt, så vanskelig. Som livet selv.

For tia er jeg veldig stille og inneslutta. Sier nesten ikke et ord, smyger med stille frem og tilbake til printeren, smilet er vekk. Iallefall mitt smil, som alltid har innebefatta øynene også. De er tomme og triste, så selv om jeg ikke hadde sagt et ord, er det ingen tvil om at noe er galt. Dermed er det kanskje like greit at de vet hva. Så slipper de å lure, eller komme bort når jeg sitter der og tørker ei tåre eller ti. Sånn rett som det er. Jeg tørker, snufser litt, og så er det over. For en stund. Ingen trenger å spørre, ingen trenger å gi meg en klem .. for da blir det bare enda verre.

På med maska – inn på jobb. Men på vei ut i bilen, og hele veien hjem, da er det fri flyt. Godt jeg jobber kvelden og at det er lite trafikk på veien.

Jeg håper fortsatt at det er et forferdelig mareritt dette her.  Som snart går over, når jeg bare får våkna skikkelig først. Men jeg vet jo at det ikke er det. Jeg kjenner det i hve eneste liten del av meg, og det er ganske mye volum sånn tilsammen! Dette er livet, og for øyeblikket er det absolutt ikke slik jeg hadde sett det for meg videre ..

Mye er galt. Alt for mye på en gang nå.

7 kommentarer
    1. Det er da helt forstålig at øynene flommer over, og man er trist å lei seg når noen man er glad i får et sånt beskjed, spesielt når det er barna! At man er i stand til å vise følelser og la tårene flomme er en form for å lette litt på trykket å få ut noen av de vonde tanker… Verre om du ikke hadde gjort det.
      Tenker på dere, og sender mange varme klemmer!

    2. ernashus: Selvsagt er det verst for henne .. og det er jo det som gjør det så ille for meg. At ho skulle oppleve noe som dette. Og egentlig “venter” ho ikke i den forstand. De ser det an. Vil observere denne greia litt, se hvordan, hvor mye og evt. hvor fort den vokser. For så å finne ut hva de skal gjøre .. for som sagt før, den var ikke så lett å fjerne ..

    3. Forstår dine tårer og skjønner godt at smilet ikke er der mer. Vet ikke hvordan jeg hadde reagert, men helt sikkert på samme måte. Kjempeviktig å informere dine kolleger om din sorg og bekymring for du klarer nok ikke å fungere optimalt i arbeidsdagen.
      Tenker på deg og sender deg en god varm klem <3
      Tina

    4. I den situasjonen du er i nå har nok alle full forståelse for att tårene triller,det er sikkert godt for deg å la dem trille så det ikke hoper seg opp innvendig.
      Hvordan trøste i en slik situasjon hvet jeg ikke,men tankene mine er hos dere hver dag

    5. Så vondt dette er, vanskelig å si noe som virker fornuftig i en sånn situasjon. Du gjorde rett i å fortelle hvorfor du har det så fælt for tiden, alle skjønner jo selvsagt at det er lov både å gråte, være sint og fortvilet, redd – ja, hva som helst av følelser er normalt. Men det er likevel verst for din datter, selv om det er ille å være mor også. Håper dere greier å snakke masse sammen og ta vare på hverandre. Har dere snakket med Fritt sykehusvalg og hørt om det er kortere ventetid på et annet sykehus i landet? Jeg skjønner ikke denne lange ventetiden, det er jo seigpining. Jeg føler så med dere, sender dere varme tanker selv om det ikke hjelper det spor på situasjonen. Klem.

    6. Jeg får så vondt på dine vegne, og det er meningsløst at vi som foreldre skal oppleve slikt.
      Men jeg tror det er lurt av deg å la tårene trille, for det viser at du er et menneske med følelser, et menneske som er har som stein har det ikke godt, det veit jeg alt om. For det var meg for noen år siden… jeg har det bedre i dag når jeg klarer å vise følelser.
      Du gjorde rett som fortalte hva som var galt, de spurte og fikk et svar…. du ødela ikke noe spør du meg.
      Jeg både føler og skjønner at du har det vondt, dette er tøft for en mor, ingen tvil om det.
      Ta den tiden du trenger til å akseptere at din datter er syk (hørtes hardt ut, men ikke vondt ment), la kroppen og tankene dine jobbe for seg selv, snakk med andre om det. Jeg kan ikke love at det blir bra men du vil få det bedre med deg selv.
      Livet er tøft mange ganger, dessverre for tøft.
      Jeg tenker på deg hver eneste dag og hvordan du har det…. varme tanker til deg fra meg

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg