Merkelige dager

Har gått tur sammen med min eldste datter i dag.
Kom forbi denne lille barnehagen/-parken
som står der og forfaller enda det ikke er så lenge siden de pussa den opp.
Lekestativene var nesten grodd inne i gresset,
og i sandkassa var det helt gjengrodd.
Lurer litt på hvorfor kommunen lar det stå på denne måten.
Trodde det var manko på barnehageplasser ..

Ellers går nå dagene mer eller mindre på halv åtte her.
Kan ikke forklare det på andre måter jeg.
Det er rart og uforståelig.
I dag morges hadde jeg absolutt ikke lyst til å stå opp
til denne vonde, brutale og urettferdige verdenen.
Jeg forsøkte å sove litt mer, opptil flere ganger, i håp om at alt bare var en vond drøm.
Men det hjalp jo selvsagt ikke noe som helst ..

I helga var vi på hyttetur, sammen med slekta til drømmemannen.
Jeg var ikke akkurat et munterasjonsobjekt.
Skulle sikkert heller ha holdt meg hjemme sammen med meg selv.
Men vi hadde med oss barnebarnet mitt,
og ho storkoste seg.

Nå er jeg på jobb,
Ikke den plassen jeg hadde mest lyst til å være akkurat nå,
men får kanskje forsøke å nyte det mens jeg enda har en jobb å gå til.
Det er jo ikke sikkert det varer så lenge.
Vet igrunnen ikke hvor jeg ville ha vært om jeg kunne velge ..
Kanskje skrudd tiden tilbake noen år,
da alt var litt lettere.

Ny uke, nye muligheter.
For noen iallefall.
Tror vi er ramla av det lasset med muligheter for lenge siden.

Takk for alle tilbakemeldinger, gode ønsker og klemmer.
Om ikke det akkurat hjelper, så varmer det.
Jeg er innom bloggene deres,
selv om jeg ikke kommenterer for tia.
Har liksom ikke det helt store overskuddet,
og finner ikke på noen vettuge ord å legge igjen etter meg.
Blir vel bedre etterhvert ..
kanskje.

7 kommentarer
    1. God morgen Marit.Selv om du helst ville vært alene nå så tror jeg faktisk att det er bedre du er litt ilag med andre mennesker,dagene er tunge men for å være sterk for din datter må du jo være litt oppegående også.Ta godt vare på deg selv midt oppi det vonde,mange klemmer til deg og din datter

    2. Jeg har tenkt mye på deg i dag og den pålastningen det er når et barn blir alvorlig syk, ord blir fattige, men du skal vite at du er i tankene mine.
      Jeg er tom for ord….men du er i tankene mine…:))

    3. Nå har jeg lest meg opp og skjønt hva det merkelige handlet om… sjokkert jeg! Ta vare på dere! – jeg synes oktober var lenge – er det noe annet privat som agerer fortere- sint på at det er mulig å la en ung jente vente i 2 mnd på svar – det er noe som ikke fungerer da!!!
      tenker på dere og sender masse gode tvi tvi til deg og dere…. skulle ønske man kunne trylle…
      Vi skal ta vare på dette livet ja….. klem

    4. Hei kjære deg 🙂 leste innlegget ditt fra i går og tenker mange rare tanker her nå. Varme ønsker med håp går til deg og datteren. Ens egen motgang blir så liten i sammenheng, kreft er en grusom sykdom og jeg håper av hele mitt hjerte at hun får den hjelpen hun trenger og fortjener uten å måtte vente og vente.
      Klem <3

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg