Jah! Der var snart 2010 over! På en måte kom det litt brått på … og her har jeg sittet og feita meg opp i månedsvis, stappa inn. Masse god mat, feite sauser, godteri, cola og chips. Aller helst fra kl. 20 om kvelden og utover. For jeg gidder jo ikke sitte her og spise meg feilt aleine heller da. Det er jo for teit! Dette har vært enkelt og greit og ikke noe problem i det hele tatt. Jeg har vært så flint atte! Burde nesten hatt en mastergrad i dette her, å spise seg opp på minst mulig tid …

Det blir verre når det skal av igjen. For det skal det jo helst. Bare se i alle ukebladene rett etter nyttår. Når de er ferdige med å skrive om alt en kan lage, bake og røre sammen til jula.. Da er det klart for slankekuren vettu. Minus 5 kg på 2 uker. Lev lett. Glad og slank. Klar for bikinien på tre uker. Om du ikke klarer å henge med sånn rett etter nyttår kommer et nytt rush rett før sommeren setter igang. For de som har så god tid da.

Det har igrunnen ikke jeg. Det er bare noen få uker til nå. Alt for få egentlig. Jeg burde jo være fylt av glede og reiselyst og sommerfugler i magen. Men tror den magen er fylt opp av alt annet enn akkurat det for øyeblikket. Sommerfugler pleier da ikke bule ut sånn vel? På mange måter har jeg ikke helt lyst til å reise heller. Har aldri gledet meg så lite til en ferietur i mitt liv For jeg føler meg så stygg for tia, og vi skal reise sammen med tre andre flotte damer. Kanskje like greit at jeg allerede går på antidrepressiva, så er jeg litt føre var på en måte. Da kan det vel ikke bli så ille?

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Jeg har en del bikinier. For det er jo et plagg en sjelden får slitt ut. Bare kjøper nytt, fordi det er nye farger, nye fasonger og andre finurligheter som forandres fra år til år. Må jo være up to date selvsagt. Enda det som skal puttes inni er gått ut på dato for mange år siden. Hvis jeg nå sydde sammen alle disse små, søte stoffbitene da, hadde ikke det gjort susen tro? Tar den beste toppen som utgangspunkt, og setter igang. Er garantert nok stoff til både skjørt og litt lange bein! Kanskje jeg til og med får nok til ei lita badebukse til drømmemannen, sånn at alle kan se at vi hører sammen. Samme stil liksom. Halvgamle skinn i nydesignet badetøy.

Denne her var jo ganske grei da! Sånn passe posete, god og vid. Skjuler det meste igrunnen. Iallefall det på midten. Det er jo det som er det største problemet mitt. Beina er ikke så verst. Om jeg ikke har en av de hovne-bein-dagene da. Når det ene blir dobbelt så tykt som det andre. Men det er jo ikke så mye å gjøre med det har jeg fått beskjed om. Trist, men sant. Istedenfor de båndene oppover beina kan jo jeg bare la vær å ta av støttestrømpene. Er jo nesten like sexy det egentlig. Joda jeg tror jeg kommer til å bli riktig så flott, bare jeg får fatt i den rette sommergarderoben!

Hvis ikke får jeg ta alkoholen til hjelp. Siden jeg ikke er så glad i sånt, så er det de jeg er sammen med som får trå til og helle nedpå. For gammelt vennskaps skyld liksom. Når promillen når et visst nivå kommer jeg sikkert til å se ut som en modell vil jeg tro. Alle glemmer valker og hengende mager, appelsinhud, blåhvite legger, pupper som ser ut som vrengte baklommer. Men det er jo der de der bøylene i bh’n og bikinitoppen kommer inn som en reddende engel. Fatter ikke helt hva de gjorde i gamle dager, før bøylenes tid. Kanskje derfor badedraktene så ut som dette. Det der sorte feltet nederst på beina er sikkert strikk. Sånn at ikke puppene skal ramle ut og resultere i at en snubler og ligger … eeeeh langflat blir kanskje litt problematisk … det blir vel mer som en potetsekk, midt på stranda! Rett foran ei toppløs berte på 17 med alt på rett plass. Det hadde vært dritflaut det!

Tradisjonen tro burde jeg hatt masse nyttårsløfter klare nå. Det er kun to dager igjen av 2010. To dager går veldig fort. Men det er noen år siden jeg satte opp lister med sånne løfter. Eller i det hele tatt tenke på dem. For det blir jo somregel bare med tanken.

Bli slank, tren, spis sunt. Ikke bli mer syk og iallefall ikke så ille at du må ha en sykmelding. Joda, jeg har vært der også. Hvert årsskifte og hver mandag. Hele livet nesten. Og da begynner det å bli noen ganger. Hvorfor tror en liksom det skal bli så mye lettere bare det blir et nytt år? Eller neste mandag?

Det fins verre ting enn noen kilo for mye. Jeg er jo tross alt ikke ung lengre. Men mye hadde vært bedre om jeg kunne fått de vekk selvsagt. Iallefall noen av dem. De som er kommet på de siste månedene i det minste …

Easy come, easy go? Nei, jeg vet alt for godt at det ikke er så lett. Dessuten må hodet være med på omveltningen, og hodet mitt er jo just begynt å funke igjen omtrent. Så jeg vet ikke helt om jeg klarer å overbevise det om at nå, nå skal vi ta et krafttak her og snu om på hele livet. Bli sunn og frisk og slank … aller helst på 5 uker. Jeg tror jeg må være fornøyd om jeg klarer å stable restene av meg opp på et akseptabelt nivå slik at jeg får lov til å begynne å jobbe igjen. At jeg er såpass at jeg ikke faker ut etter noen få uker flere ganger, men blir der jeg skal være. På jobb. Som en oppegående, blid kollega som kan spre litt latter og glede igjen, og ikke bare sure oppgulp.

Men det hadde jo vært ufattelig gøy å klart litt mer enn det også … 😉