Det ble en rolig kveldstur i går kveld. På asfalt og flat mark. Det er slett ikke å forakte sånn innimellom det heller. Vi parkerer i Kvadraturen, helt nede ved elva Otra, og rusler langs vannkanten rundt hele sentrum. Eller jaffal langs to av sidene, men for å komme tilbake til bilen blir det gatelangs, i og med at Kristiansand ikke ligger på ei øy. Jeg liker best rundturer, der en ikke må tråkke tilbake i samme spor. For en slik enveistur har jeg jo hver morra, når jeg går frem og tilbake i Grønndalen på autopilot.
Jonas er mest vant til å gå tur i skogen han. På skikkelige skogsstier, der det går opp og ned og vi må passe oss for ikke å skli på våte røtter og sleipe steiner. Etter å ha gått tur med ei venninne for noen dager siden, så fant jeg ut av jeg egentlig er ganske så sprek når det gjelder slikt underlag. Dessuten synes jeg egentlig en tre kilometers tur er en pingletur, så noe kan jeg altså fortsatt! Og godt er det. For innimellom føler jeg meg som en skikkelig taper … i det meste.
Det er så mye jeg ikke klarer på dager som ikke er ok. Og de er det en del av, spesielt på denne årstiden. Mens andre kan legge seg på sofaen og se en film med god samvittighet, lese ei bok eller sitte og strikke på dårlige dager er det helt dødfødt for meg. Å legge seg i horisontalen er noe jeg bare ikke gjør! Da skal det være ille da, helst 40 i feber og influensa både her og der. En legger seg ikke bare til, lærte jeg til gangs i barndommen og resten av oppveksten. Så da gjør jeg ikke det vettu, for da er det jo mye bedre å sitte og hangle i en stol! Kan du tenke deg noe så teit? Innimellom skulle en tro at jeg hadde en hjerneskade også, i tillegg til alt det andre som ikke er som det burde vært.
Men beina er det ikke noe i veien med. Bortsett fra at de til tider verker som et helvete. Helst om nettene. Det er noen merkelige greier altså. For gå kan jeg. Selv om beina egentlig ikke vil. Men jeg har funnet ut at de blir bedre av det, disse undersåttene, til tross for protestene. Det verker nemlig ikke i ledd eller muskler, bare i beinet, skjelettet om du vil. Veldig merkelig følelse. Og sykt vondt, såpass at jeg kunne tenkt meg å kvitta meg med de en sen nattetime fra tid til annen. Det forklarer kanskje litt om hvor galt det kan være. Men altså, jeg holder ut, og har fortsatt alle lemmer intakt.
Skogen, et vann eller sjøen gjør underverker for meg. Dessverre ikke av den langvarige, helbredende sorten, men der og da er det som terapi. Drømmemannen kan sikkert lure litt innimellom, på hvordan denne kjærringa klarer disse lange turene når det er så vidt ho klarer å få på seg skoene før vi går. Og jeg har ikke noen forklaring på det. Får bare nyte det så lenge det er mulig. Men noen ganger blir jeg veldig overrasket selv over at jeg faktisk klarer å gå såpass mye når hele kroppen egentlig stritter i mot.
En litt kjipere virkelighetsflukt er mobilen. Tidligere var det kanskje blogginga, men det har blitt litt mer jobb enn kos i det siste. Det triste med det er jo at jeg føler jeg mister mange av de bloggvennene jeg hadde her inne. For i bloggverdenen skal det ikke lange tiden til før en er glemt, spesielt ikke om en innimellom bare ligger i nedre sjikt av de 100 mest leste på blogg.no. Istedenfor pc’n, som jeg bruker når jeg blogger, flykter jeg oftere og oftere inn i mobilen på slike drittdager. Sitter der og scroller og scroller … på ting jeg har sett 170 ganger før lissom, helt til “du er helt ajour” dukker opp på skjermen for tredje gang. Scroller uten mål og mening. Uten å lese noe egentlig. Spille gjør jeg heller ikke. Rømmer bare inn i min egen lille boble. Jeg blir litt oppgitt over dette, at jeg ikke heller kan ta meg sjøl i nakken og gjøre noe fornuftig. Men til det trengs det litt mer energi enn å la en finger stryke over skjermen. Og noen dager har jeg bare ikke den energien.
Noen dager er bare sånn. Toppblogger blir vel heller aldri jeg, men jeg blogger når jeg har lyst og tid. Jeg setter pris på de “faste” jeg har innom som leser, og gleder meg over det lille jeg klarer å få til. Vet godt hva du snakker om når du sier hangle i en stol. Sånn er det her også. Tror aldri jeg klarer å forandre det? I dag har jeg en sånn slitendag, men jeg har hengt i hele dagen likevel, for jeg er jo ikke syk! Nå i kveld, skulle jeg gå tur, som vanlig, men da var energien brukt opp. Jeg var heldigvis så lur at jeg bare gikk ned mot sjøen og så solnedgangen, så gikk jeg hjem igjen. Nå skal jeg sitte å hangle i en stol foran tv og strikke litt kanskje? Litt effektiv må man jo være:) 🙂 Ha en fin kveld 🙂
Hehe … det høres jo så teit ut når andre sier det. Men godt at jeg ikke er helt aleine om å være så innmari sta og tullete! Jeg er inne i en aldeles forferdelig periode for tia. Kroppen har jeg bare lyst til å flytte i fra, og energien aner jeg ikke hvor har tatt veien. Forferdelig irriterende dette!!
Det må være vanskelig å ha det sånn tomt for energi! Jeg tror det blir helt riktig at du gjør det du klarer – om det er å scrolle eller gå en lang tur eller strikke eller hva som helst! Bare du føler at du har det godt! Og du blir ikke glemt av oss andre – vi blir jo bare glade om du dukker opp med et innlegg eller en kommentar innimellom! Ta vare på deg! Klemmer <3
Takk. 🙂 Gjør så godt jeg kan. Men er litt lei av å være min egen sykepleier lissom. Pass på ditt, og pass på datt. Ta det med ro nå, så du orker det du skal om to dager. Merkelig at det ikke går an å opparbeide seg litt energi altså! Som en kan ta frem når en trenger det.
nå skulle jeg ønske att jeg kunne gå og gå som du ,men etter att ortopeden sagde av hælen min sist vinter for å skru den på igjen blir lange gåturer smertefulle for meg,men jeg har gått en del i sommer og høst alikavel,heldigvis har jeg energi til å strikke :=) da koser eg meg.Mange som sroller på mobilen ,der er ikke jeg ,tror ikke jeg kommer dit heller,nei da er det hyggligere å strikke for min del iallefall
Ja, du var uheldig med den hælen din. Jeg hadde jo også foretrukket å strikke .. eller gjøre andre fornuftige ting. Men når hodet og resten av kroppen streiker så er ikke det så lett. Dessverre. Men foreløpig kommer jeg meg jaffal ut hver dag. Ikke alltid så langt, men UT.
Jeg leser også , men er dårlig på kommentarer. Føler vi har mye til felles inkl turer. Ønsker deg en fin dag med høstens utfordringer !😊
Takk. 🙂 Synes denne middelalderen var litt vel utfordrende jeg altså … det er ikke noe gøy.
Klem til deg, og jeg leser deg fremdeles om jeg ikke er så flink til å kommentere.
Tusen takk til deg. Jeg leer og ler litt over skriveriene dine jeg også, men kommentarene er det litt verre med.