Händer … er ukas ord hos Susanne. Og det fins vel neppe noe søtere enn slike hender som hører til et lite barn eller barnebarn. Så det ble mitt bidrag til ukas ord.
Jeg håper dere har det bra alle sammen. Heldigvis begynner jeg å føle meg bedre for første gang på mange, mange uker. Og det er jo en lettelse, selv om jeg ikke akkurat kommer til å forandre på hverdagen av den grunn. Jeg synes dette viruset er skummelt, og menger meg ikke med flere enn nødvendig. Det vil si mannen, og de vi eventuelt måtte passere når vi er ute og går tur.
Ønsker deg ei fin uke.
ღ
12 kommentarer
Lite annorlunda kul tolkning.
Takker. 🙂
Flott bilde 🙂 Og vårlig 🙂 Nei, her menger vi oss lite også 😀
Takk. 🙂 Jeg kjenner det sliter veldig nå, å være så isolert.
Vilken vacker bild! Och vad kan vara finare än en bukett man får eller plockar tillsammans med barn eller barnbarn.
Blev glad av att läsa att du mår bättre. Var rädd om dig.
Ha det så gott du kan.
Tusen takk. 🙂 Formen er vel tilbake til normalen. Men kjenner jeg er veldig lei av å være så isolert. Ikke kunne ta en tur til byen, innom en kafe, være sammen med andre folk. Går ut med hunden, men føler jo at jeg gjør noe galt da også. Noe kriminelt. Og jeg er redd dette kommer til å vare lenge …
Vilken härlig bukett som hon håller så stadigt i handen!
Tusen takk. 🙂
Et flott bilde og “hender” <3
Ønsker deg fortsatt god bedring – og godt at dagene blir bedre og bedre 😀
Tusen takk. 🙂 Føler meg tilnærmet normalt nå, hva nå det måtte være … Men kjenner jeg sliter litt med denne isolasjonen, å ikke bare ta en tur til byen, kikke på noe i butikkene. Føler meg jo nesten som en kriminell om jeg går ut!
En ljuvlig bild där handen kommer till sin rätt!
Skönt att du känner dig lite bättre! Var rädd om dig!
Takk. 🙂 Det går fremover, men kjenner at jeg sliter litt med å være så isolert nå.