To timer langs en traktorvei

Søndagen åpenbarte seg med like fint vær som resten av uka. Tenk ei hel uke med sol fra klar himmel. Det er ikke akkurat hverdagskost for oss. Vi var nok ikke de eneste som gikk tur i går, men vi var de enste som gikk tur her faktisk. Vi traff ei eldre dame som eide denne hytta, pluss to familier som befant seg omtrent der turen vår starta. Og det var det.

Åsevann ligger i Marnardal, ca. 45 minutters kjøring fra oss. Og vi har gått akkurat denne runda tidligere. Veldig grei tur om en har hund, for han gikk løs helt til vi kom ut til hovedveien igjen. Ikke en gang der var det noe trafikk i går.

Stort sett gikk vi på traktorvei og grusvei. Men til å begynne med er det bare en sti langs vannet. Det er jo slik jeg liker det aller best. En god gammeldags sti. Uten grus og asfalt. Men jeg har jo skjønt at slikt ikke er fremkommelig for alle, så derfor blir den ene turstien etter den andre planert og gruset i vår kommune.

Jonas var ikke like tørr da vi kom tilbake som da vi gikk. Sånn i tilfelle noen lurte. Han hadde en tur uti bekken her, og var også innom et par gjørmehull. Deilig! Ellers er han ikke en hund som stikker av. Han vil aller helst gå mellom oss, er livredd for at han skal komme vekk fra flokken sin. Så eneste grunnen til at han må gå i bånd er om vi treffer en annen hannhund med litt størrelse på. De liker han ikke noe særlig, og da oppfører han seg som en skikkelig idiot. Folk bryr han seg lite om. Om det ikke er noen av våre egne. Men jeg skjønner jo at mange kan bli redde for dette store dyret, så derfor går han stor sett i bånd der vi kan treffe andre.

De fleste husene var forlatt. Men det så ut som noen få fortsatt var bebodd, selv om vi ikke så noe liv der så sto det biler parkert utenfor. Må være litt spesielt å bo sånn, men i disse tider ganske betryggende også.

Det var et aldri så lite bildedryss fra indre byger i Agder. I dag er været litt annerledes. Kaldt faktisk, og helt overskyet. Jeg har vært ute med Jonas, men bortsett fra det har det ikke skjedd så mye. Kjenner futten er gått litt ut av meg. Er lei og tafatt. Og supersliten. Men det går forhåpentligvis over det også.

6 kommentarer
    1. For en deilig tur dere hadde, og takk for at jeg fikk bli med 😊 Litt trist med alle gamle hus som står forlatt, men kan jo håpe at de blir brukt som feriehus og ikke bare står der til forfall. Jeg lengter etter det fine været vi hadde for noen dager siden, nå er det grått, blåser kraftig og er kaldt. Har skalket alle luker og skrudd opp varmen igjen, brrr…

      1. De så mer forlatt ut, ikke feriehus. Her er det kaldt og guffent igjen. Men jeg har hatt en dag på sofaen, så spiller ikke så stor rolle for meg. Verre med dattera som er aleine med fire unger nedi bakken her. Ho passer en ekstra. Skulle så gjerne ha vært der nede og hjulpet litt …

      1. Ja, det får vi virkelig håpe. Trodde aldri jeg skulle bli så lei etter to (eller tre for min del) uker uten å se andre enn mannen. Rart, for hverdagen min er jo ikke så mye annerledes. Det er bare det at da KAN jeg gjøre det jeg har lyst til, om jeg har lyst til noe … og NÅ har jeg skikkelig lyst til å samle alle våre og klemme og kose noe veldig. Himmel som jeg savner dem.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg