Tidlig på ‘an

Ja, altså … ikke helt i den forstand at jeg har funnet tilbake til morrafuglen i meg. Den der som kvitra før hanen galte, og synes livet var hærlig helt fra øynene åpna seg. Så vel er det ikke, for i går kveld sovna jeg fra en hel episode av Bates Motel og vel så det. Og det var leeeenge før midnatt også. Unormalt til meg å være. For jeg er ikke den som finner senga frivillig akkurat, for stor sett tar det jo uhyggelig lang tid før jeg sovner, og da kan en heller drøye den legginga lengst mulig. Det der taket i soverommet er lissom ikke så interessant å studere natt etter natt.

Men på morrakvisten i dag følte jeg meg veldig uthvilt. For første gang på så lenge jeg kan huske, og det enda klokka bare var halv sju! For en følelse! Kunne det bare vare … tenk så digg om jeg plutselig våkna opp en morra og var frisk igjen. Helt normal og oppegående, uten vondter og en kjip sliten kropp. Frisk og opplagt og klar for å ta fatt på arbeidslivet. Eller arbeidsledighetskøen. For det var jo der jeg måtte ha starta. Jeg har dessverre ikke noen jobb som venter på meg lengre, eller kolleger som spør hvordan det går og håper jeg blir frisk igjen snart. Av og til savner jeg det. At noen lurer på hvordan det går, selv om det ikke skjer de helt store forandringene her. Iallefall ikke til det bedre.

Men sånne positive tanker får jeg fort. Det skal ikke mange timene til i en ok form før jeg innbiller meg at jeg nå snart er i full aktivitet igjen. Men jeg ramler kjapt nok ned igjen til virkelighetens verden. For de øyeblikkene pleier ikke vare så lenge at jeg rekker å legge de helt store planene for fremtiden. Og det er sikkert like greit. For jeg blir vanvittig skuffa hver gang jeg tar feil, selv om jeg nå egentlig har innsett at jeg aldri kommer til å bli frisk igjen. Og det er på en måte greit. Om jeg bare klarer å være såpass fin i form at jeg kommer gjennom hverdagen på en ok måte. Uten å ligge på sofaen hele dagen, alt for mange dager i strekk. Det er igrunnen rart hvordan en firer på kravene etterhvert, når en har hatt det på denne måten lenge.

I kveld er det syforening. Men før den tid får jeg vel gjøre noen huslige sysler før dette lille overskuddet jeg kjente på da jeg sto opp forsvinner helt igjen. Jada, jeg burde nok heller ha spart litt på det, men du skjønner, det er ikke sånn det funker. Det er mer på den måten at det gjelder å svi mens jernet er varmt …

Morraturen er unnagjort for lenge siden. Med ei lettere forvirra bikkje som ikke helt forsto hvorfor vi skulle ut “midt på natta”. Det er vindstille og overskyet her, men likevel veldig vårlig. Sinnsykt deilig! Bortsett fra at jeg ikke kan gjemme morratrynet i mørket lengre, og det er en ting jeg virkelig liker med vinteren. Mørket, som skjuler både skitne vinduer og sand på parketten. Pluss denne slitne kjærringa som lufter bikkja når mange andre er på vei til jobb. Bildet er fra gårsdagens soloppgang. For da var vi også veldig tidlig på’an, men det var fordi jeg hadde en avtale. Der har du grunnen til at jeg sovna så fort i går kveld.

Go’ tirsdag da. 

8 kommentarer
    1. Man kan leve godt en stund på en god natt søvn, og som bonus å våkne tidlig i god form.

      Jeg har nesten gitt opp håpet om å få sove i normal tid på kvelden, og gli sakte over mot tilnærmet A menneske. I natt sovnet jeg ikke før kl var over 02:00, og så opp kl 06:00… Ble litt lite det, jesp!

      1. Ja, du kan ikke ha mange slike dager på rappen før det går galt! Har hatt en veldig lang og kjedelig og trøtt dag i dag. Sto opp 6 og når en ikke skal noe som helst så blir det litt kjipt egentlig. Spesielt når en er så trøtt som en makk og ikke orker noe som helst. Men … har hatt to fine dager med venninner og kusiner da. Får heller lide litt i ettertid for det.

    2. Jeg våkner kl 6 uansett om jeg skal på jobb eller ei. Sovner som en vaskefille kl 21.30 i sofaen ofte… Sier litt om at det ikke BARE er kvirrevitt her heller, selv om jeg stort sett er ganske lystig og lett 🙂 Håper syklubben ble koselig da 🙂

      1. Jeg sto jo alltid opp 5.30 før, uansett når jeg begynte på jobb. Men synes dagene blir veldig lange når jeg ikke skal noe, så pleier å stå opp mellom 8 og 9. Har alltid vært en natteravn i tillegg da. Trengte ikke så mye søvn før. Hehe. Var veldig koselig i syforeninga.

      1. Tusen takk. 🙂 I dag ble dagen skrekkelig lang da. Så nå skjønner jeg hvorfor det er bedre å sove til 9 enn å stå opp 6 når en ikke har en jobb å gå til.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg