Hei der ute. I dag har det vært en helt fantastisk dag! Både været og formen min spilte på lag. I tillegg ble jeg bedt med på piknik i sentrum, nærmere bestemt Nupen-parken. Først måtte jeg jo si at jeg ikke trodde jeg kunne være med, for de siste dagene har vært ganske dritt. Veldig kjipt når en ikke kan planlegge noe som helst, men bare må ta det som det kommer. Resten av livet lissom. Men sånn har det jo vært i flere år allerede, det er bare meg som fortsatt strever med å godta det.
Vel, i dag våkent jeg klokka seks … nesten opplagt. Ikke spesielt dritvondt noen plasser, ikke spesielt sliten heller. Så jeg var snar med å sende melding om at joda, mormor kommer ho! Først måtte jeg bare ut med Jonas, ikke bare den vanlige lille morraturen, men en skogstur på kvisten rett og slett! Etterhvert bar det nedover bakken her, hvor jeg traff de tre andre. Over 20.000 skritt ble det på meg i dag! Men nå har jeg ikke hatt FitBiten på meg på nesten ei uke, så jeg har uansett nesten ramla ut av lista.
Og her går de da. Eldste dattera mi, pluss hennes eldste og yngste. Den mellomste er overlykkelig for at barnehagen har åpnet litt igjen, så ho var der. Vi fikk unna noen småting i byen, det er jo omtrent to måneder siden jeg var der, og det føltes nesten som om jeg gjorde noe ulovlig der vi gikk. De aller fleste spisestedene i byen har stengt, men vi kjøpte med oss maten fra HT Sushi og klumpet oss sammen på et piknik-teppe på plenen. Har gikk opp å holde avstand til de aller nærmeste nå jeg. Så lenge vi føler oss friske alle sammen får jeg håpe det går greit.
Sushi er livretten til 11-åringen. Og ho hadde spist opp før jeg var halvveis i min porsjon. Yngstejenta fikk bare kose seg med posen, og det var visst ikke så galt det heller. Den må tidlig krøkes, som god sushi-elsker skal bli. Og dette er jo en grei begynnelse.
Denne dagen altså! Sammen med noen av de aller beste. Den kommer til å være god å tenke tilbake på i lang tid. Jeg følte meg så glad at jeg kunne ha slått hjul av ren glede der i gresset. Om jeg hadde klart det da. Men siden jeg ikke turde å ta sjansen på slikt, i redsel for å drite meg ut eller brekke ryggen, så droppa jeg det og overlot det til den yngre garde.
Tusen takk, jentene mine. For at dere faktisk vil ha meg med. Dette gjorde godt for det meste.
Klart det der gjorde godt for det meste! Kjenner at jeg savner prinsessa mi innmari nå……. hmmm….. 🙂
Ja, det er det verste med hele coronaen for min del, at familien plutselig ble så langt unna på en måte.
Herlige bilder!
Og jeg forsøker hele tiden å lære meg å like sushi 😀
Ønsker deg ein strålende dag!
klem
Herlige bilder fra en herlig dag ja! 🙂 Det satt litt langt inne å virkelig like sushi her også, men det er noen år siden, nå kan jeg nesten ikke få nok!
dette ble en deilig dag ja ,ja jeg har truffet nesten alle våre nå ,og jeg har gitt en klem :=) vi føler oss friske og det er dei nærmeste ,er bare dei i Trøndelag vi ikke har truffet,er desverre et stykke unna oss så det blir aldri en sporadisk besøk til dem .Kan tenke meg att mange barn var glade for å komme til barnehagen igjen ja ,barn er enkle sånn,venner er viktig i livet til disse små :=) håper du får en fin dag i dag også,jeg skal begynne med trening igjen hos fysioterapauten
Ja, jeg fant ut at om jeg ikke menget meg litt med dem så kom jeg til å bli psykisk syk også .. og det frista jo ikke noe særlig! 🙂 Lykke til hos fysioterapeuten.
Så utrolig fine jenter du var på tur med, og så etterlengtet kan jeg tenke meg ♥
Jeg har også gitt opp å holde avstand til de nærmeste. Kjæresten klenger jeg på hvert øyeblikk jeg får en sjanse 😉 Og barna mine er jeg heller ikke så redd for lenger. For det er jo som du sier, så lenge alle føler seg friske…. Men likevel, å klemme på venner og sånt, det gjør jeg ikke enda. Men går gjerne tur i lag, med god avstand 🙂
Nyt mange gode dager fremover ♥
Ja, de er kjempeskjønne! ♥ Og det gjorde bare så ufattelig godt med en slik dag. Venner har jeg omtrent ikke sett på to måneder, bortsett fra badevenninna mi som var bortom på terrassen et par timer her for noen uker siden. Holder meg langt unna alle andre, men kjenner det sliter litt på psyken nå.