God formiddag der ute. Her starta dagen seint. Kjempetrøtt etter helga, med bursdagsfeiring hos et bonusbarnebarn, og middag hos svigers dagen etter. Har hatt ei veldig koselig helg, men etterdønningene er jeg ikke så overbegeistret for. Så sånn sett har jeg det aller best fysisk når jeg bare holder meg hjemme og ikke gjør for mye. Men da har jeg det ikke så greit psykisk. For jeg trives ikke med å tusle rundt kun i mitt eget selskap dag ut og dag inn. Trenger noe input utenfra. Hadde det bare ikke vært så slitsomt det der …
Angående nav så går alt i sirup! Det som skulle være en helt grei sak, som kom til å gå gjennom uten problemer … vel, sånn er det ikke! Plutselig måtte de ha epikrise fra Tinnitusklinikken også, den jeg har spurt om de skulle ha siden i april. Og når de endelig fant ut at den kunne vært grei å ha, ja da satte det tydeligvis jækla langt inne hos de på Arendal sykehus å få ut denne greia!
Jeg har mast siden august, da jeg var der sist. Åtte telefoner – og to mail. De sistnevnte der er det ingen som vet hvor er blitt av! Og det var heller ingenting som viste at jeg hadde ringt! Merkelige greier. For alle de jeg snakka med sa at alt hang hos overlegen, han hadde ikke satt notatene til godkjent, og da klarte de ikke å få printa de ut. Men på fredag fikk jeg endelig journalen i posten. For det er jo mye sikrere enn denne nymotens greia som heter mail. Og det tok bare en uke fra de sendte til den var her også. Så det kaller jeg kjapt! Om en trekker fra de fire månedene jeg har forsøkt å få fatt i dette. Hadde den ikke kommet nå, tror jeg nesten jeg måtte ha kjørt til Arendal selv for å hente det!
De kunne ikke sende verken til nav eller legen min. For normalt sendte de ikke epikriser uten at den andre parten hadde spurt etter dem. Og det gadd ikke verken den andre eller tredje parten i dette tilfellet å gjøre. Neida, de sa jeg måtte få fatt i det! Så jeg måtte kopiere selv, og gi til de som skulle ha fikk jeg beskjed om. Men på bunka med papirer jeg fikk var det klistra en gul lapp, der det sto at de samme papirene var sendt min fastlege. Og de hadde til og med klart å få rett lege denne ganga.
Så jeg begynner å skjønne det nå. Denne redselen for å sende noe digitalt når det gjelder helseinstitusjoner og offentlige instanser. Ingen vil jo gi ut sin private mailadresse (utenom fastlegen min da, og der fungerer det utmerket), så en sender jo bare til en fellesmail. Og de som sitter med den har nok ikke lært hvordan de sender videre til rette mottaker enda … Der har vi det!
Men post vil de ha! Det som er litt rart da, er jo at de ikke følger opp og hanker inn posten som kommer heller. For det tok altså tre uker fra legen min sendte legeerklæringen, til nav hadde mottatt den. Og så treige er de altså ikke på posten! Men en fordel for dem er jo at det ikke kan spores tilbake, det kan ikke bekreftes at de har fått noe. Det kan det jo på mail. Så de er nok ikke helt ærlige når de sier at mail ikke kan brukes fordi det er så lite sikkert. Det er vel heller det at de kan bli avslørt på et eller annet vis. At de ikke gjør jobben sin effektivt nok. Mye greiere å skylde på alle andre.
Det kjipe er at saksbehandleren min slutter til nyttår! Så da blir det nok på’an igjen med ny nav-kontakt, og alt her fra begynnelsen igjen. Ny vurdering av restarbeidsevnen og hele pakka. Jippi! Jeg skjønner også hvorfor alt tar så skrekkelig lang tid. For når saksbehandleren ikke skriver referat fra møtene før en selv etterlyser det … og det allerede er gått tre uker, da blir det naturlig nok litt krøll i systemet. Andre ville ha skrevet det referatet rett etter møtet. Mens en fortsatt hadde klart i minnet hva vi pratet om …
Jeg blir litt matt av dette her jeg. Og litt småforbanna. For det er jo tross alt andres ve og vel de leker seg med her. Og når du først er kommet dit at du er avhengig av nav, så er jo livet ikke akkurat på topp fra før av. En trenger ikke så veldig mye mer motstand enn det en har da egentlig.
Heldigvis har jeg aap frem til august. Så på den måten haster det ikke.
Håper du får en fin start på uka. Nå skal jeg glemme nav for en stund, mens jeg pakker inn de siste julegavene. Kanskje finner jeg noe julemusikk på radioen, for å øve på å ha andre lyder enn de som kommer fra varmepumpa rundt meg. For det er viktig. I håp om å få flytta ubehagsterskelen jeg har for lyder, slik at jeg etterhvert kan gå ut i verden uten å bli helt satt ut av alt bråket.
♥ marit
Ille å lese.. Tunge ting dette. Jeg er jo. 40 q uføretrygdet.. Slit…Men fin kveld.
Ja, det skal liksom ikke være lett … Men kvelden ble fin den. 😉
Så uheldig du har vært 🙁 Klem
Hørtes ikke slik ut da jeg var på nav-møtet med legen. Men et eller annet er tydeligvis skjedd på veien til der vi er nå … uten at noen har sagt hva det er.
Slitsomt når det blir så mye krøll fra Nav etc. Det er for mange som det skal innom tror jeg, og ingen har ansvar, eller tar ansvar. Og overalt skal jo administrasjoner og sentralbord bort, så det vil jo ikke akkurat hjelpe på når alle skal gjøre den jobben selv av de ansatte. Da kan det bli mye forskjellig. Håper ting ordner seg for deg. Ønsker deg en fin kveld med julemusikk 😉
Takk, takk. 🙂 Jeg kan ikke fatte at alt skal ta sånn tid. Mindre effektiv plass en nav kan umulig finnes.
Det er til å bli matt av dette systemet mellom legene og NAV… Jeg fikk en mini-smakebit på det i forrige uke da jeg skulle få legen til å sende inn november sykemeldingen til NAV på nytt, på grunn av en avkryssningsfeil. Det tok ganske mange telefoner og meldinger inn det ble riktig.
På toppen av alt må du kjøre inn en ny saksbehandler også…, får inderlig håpe at den er grei og ikke for firkantet.
Jeg vet jo enda ikke om jeg får en ny saksbehandler. Men så lang tid dette har tatt, så rekker ho det nok ikke før ho slutter … slik ho lovet meg på sist møte. For dette var ikke noe problem! Men noen har ombestemt seg tydeligvis …
du har virkelig vært uheldige med saksbehandleren din ,når det har blitt slik håper jeg inderlig att den nye du får tildelt er mye mere effektiv og forståelsesfull,jeg var utrolig heldige med min ,den gangen jeg gikk sånn og før jeg fikk uføretrygda :=) så da ønsker jeg deg lykke til videre og kos deg med julemusikken du :=)
Takk. Ho virker veldig hyggelig og forståelsesfull når jeg snakker med ho. Men ho er nok ikke så skrekkelig strukturert, og det er nok litt lite tak i ho. Mulig det er grunnen til at ho slutter. Ikke vet jeg. Men hadde jeg hatt den jobben ville jeg gjort alt for å få avslutta sakene mine før jeg gikk over i ny jobb.
Der er ikke lov å sende sånt på en åpne mail, men de kunne brukt en av de offentlige digetale postkassene. Jeg synes dette er rat. I sånne tilfeller så skriver jeg brev, men frimerke. Den gamle postloven kan de ikke hoppe over. Alle har orden på vanlige brev 🙂 Håper det ordner seg for deg nå. Det er stressende å stå i sånt.
Nei, det er jo det jeg synes er så forbanna rart! For når du sender det pr. post så er det jaffal ikke sikkert!! Og er det noe nav ikke har orden på så er det de papirene de får tilsendt. Jeg spurte til og med om jeg kunne legge det inn som en pdf på mine sider på nav, men det gikk heller ikke. Den, av alle nettsider, burde jo være sikker nok. Ikke alt en skal forstå tydeligvis.
Ja ting tar helt klart tid! OG det er helt utrolig at de skal kunne rote bort ting, og at alt skal være så inviklet…Det virker noen ganger som de leker med oss..tester….Uff..håper det ordner seg for deg…kan bare si, lykke til!
Det ordner seg nok, på den ene eller andre måten. Etterhvert. Men jeg liker ikke å ha det akkurat sånn som det er nå. Ikke vite noe. Og heller ikke få beskjed om hvorfor det ikke gikk som ho forespeilte på møtet vi hadde.
Huff, ja, det der greiene fungerer dårlig over hele linja her i landet. Man skulle tro utviklingen var kommet lenger, men innen helse og NAV er vi fortsatt et utviklingsland når det gjelder kommunikasjon og sånt.
Og det med lyd, jeg hadde radioen på i går kveld. Og gikk og la meg med en dundrende hodepine. Skuldrene var helt oppunder ørene. Så jeg takler dårlig lyd ja.
Nå håper jeg du får det koselig med innpakking og greier, for det kan jo sikkert være litt meditasjon i det. Håper jeg 🙂
God klem <3
Jeg har jo jobba på et par omsorgsboliger, en bolig og i hjemmesykepleien. De stoler heller ikke på mail og den slags nymotens ting! Men de har private brev og permer på hver beboer liggende på et rom, som størstedelen av tiden sto ulåst. Hvor sikkert er det?? Velkommen til 2019 sier jeg, håper de får øynene litt mer opp i året som kommer. For et brev i en ulåst postkasse uti veien (eller en perm på kontoret) er jaffal ikke sikkert. Der kan hvem som helst stikke hånda inn og ta det med seg. Fullt så enkelt er det ikke å stjele mailen til folk. Mener jeg. For noen er det enkelt, men jeg tipper at for flesteparten av oss er den postkassa mye enklere.
Ferdig innpakket her. Mangler bare to gaver. Men vet hva vi skal ha, så det er fort gjort. 😉