Siden sist …

Hei og hå! Her har dagene vært ekstremt innholdrike siden jeg var innom sist. Forrige helg var vi på familietur med noen av de aller nærmeste i drømmemannens familie, pluss noen få av mine. Sånn cirka 35 stykker til sammen, fordelt på fem hytter. Det var tett program stort sett hele tiden, pizzakos, gå planken, skattejakt, kaffi og kjeks, spøkelsesjakt, pakkelek, kaffi og kaker, grilling, kaffi og godis, krabbefisking, bading, roing, konkurranse, kaker og kaffi, godis, flåtetur, restefest, kaffi og kaker … bare for å nevne noe. Temmelig slitsomt for slike som ikke er født inn i dette her, selv etter over 11 år som kona til drømmemannen.

Det er hardt både for hodet og magen! Ikke det at vi blir tvangsforet akkurat, jeg stapper villig vekk ned det meste jeg kommer over, bare så det er sagt. Men jeg er jo ikke helt vant til dette her enda. Ikke sånn over flere dager jaffal.

Det er veldig koselig altså, misforstå meg rett. Og det er virkelig raust av svigers å spandere både hyttteleie og pizzakveld på alle disse menneskene, selv om det er deres barn, svigerbarn, barnebarn og oldebarn. Pluss de av mine som har lyst å være med. For her utelater de ingen. Jeg er evig takknemlig for at vi har blitt tatt så godt i mot, og selv om jeg nå har vært i denne familien i over 12 år så blir jeg ikke helt vant til dette .. at vi også på en måte hører til her. Noe som gjør at jeg kan gi mine barnebarn en opplevelse for livet ved å ta de med på denne årlige hytteturen. For dette er altså helt spesielt. Jeg får faktisk tårer i øynene bare jeg tenker på det. Ååååh … sikkert mangel på søvn som slår ut her … eller kanskje ikke …

Denne ganga hadde jeg med meg de to eldste barnebarna mine. Litt dårlig samvittighet fordi minstejenta på tre ble hjemme, men storesøstera hadde ikke spesielt lyst til å ha ho med heller … og selvsagt ble det også lettere for meg med kun ei på 6 og ei på 10. Når en ser bort fra den samvittigheten da. Som slo ut i full blomst, når jeg så de andre treåringene som var med koste seg glugg ihjel.

Følte jeg klarte meg fint gjennom helga. Blir like glad hver gang jeg klarer å gjennomføre noe, men jeg ble liggende i horisontalen i halvannet døgn etterpå, så det er jo litt kjipt … men det hadde jo vært mye verre om jeg ikke klarte å være med på morroa!

Onsdag var kroppen fit for fight igjen. Da kompenserte jeg den dårlige samvittigheten med å hente miste snuppa i barnehagen og hadde ho på overnattingsbesøk. Ho var strålende fornøyd for at ho skulle være her helt aleine, uten søster og kusine. Ikke noe problematisk å passe ei som sovner kl. 20 og ikke lager en lyd før ho våkner 12,5 timer seinere!

I går fikk jeg fiksa litt på tusta og utseende. Altså: klippa meg og fiksa brynene. Jeg har følt meg ganske tufs i det siste, men jaggu hjalp dette en heil haug! Det er ikke alltid det er så mye som skal til, selv om trynet ser like slitent og tustelig ut.

Her er litt bilder fra morraturen. De to første er fra hagen, der markjordbærene tror vi er gått inn i nok en sommer … de andre er knipsa langs Grimsbekken. Vi hadde en skikkelig tur som start på dagen altså, nesten to og en halv time.

Søvnen er begynt å kødde seg til igjen. Det er veldig strevsomt og resulterer i masse tenking og analysering av alt mellom himmel og jord på den tiden jeg egentlig skulle ha slappa av og lada batteriene. Pulsen går på høygir og hodet svarer med å gi meg en skikkelig skallebank. Nesten hver natt. Noen ganger klarer jeg å gå av meg den hodeverken, andre dager nytter det ikke. Og det er slett ikke noen givende, oppløftende tanker inkludert i disse nattlige grubleriene mine … I dag våkna jeg rett over fem da drømmemannen sto opp, og etter det har jeg vært lys våken. Var ute med Jonas før 7.30, til bikkjas store protester. Han var absolutt ikke klar for noen tur da, og spesielt ikke den lange turen! Men siden dagen starta så tidlig var det jo like greit å få den turen unnagjort. Er jo ikke sikkert kjærringa holder seg så bra utover dagen med en slik start.

I morra er det hyttetur igjen. Men da med litt færre folk. Det er Cognac-klubben som skal ha samling, men jeg tror bare vi blir 8 stykker, pluss Jonas da. Helt greit for meg, for når vi er alle så blir det litt i overkant rett og slett. Kjedelig, men sant. Får bare håpe været bedrer seg litt, for i dag er det virkelig blaut her.

God helg til deg. 

4 kommentarer

Siste innlegg