Ser du noe rart på disse bildene? Ja, nettopp, det er sol og oppholdsvær. Kan du tenke så heldige vi var med været denne helga. Jeg som var så sykt lei av regn og mørke. Og så åpenbarer lørdagsmorgenen seg på denne flotte måten.
Jeg måtte jo innom gamlebyen en tur. For jeg har faktisk traska rundt her ganske så mye på begynnelsen av 80-tallet. Jeg bodde i Stavanger et halvt år mens jeg gikk på lærlingskolen. Halve 1983, fra mai til jul omtrent, hadde jeg adresse på Tasta. Mannen jeg just hadde gifta meg med, som etterhvert ble pappa’n til mine barn, ble igjen hjemme. Nygift hybelboer. Kan det egentlig bli verre?
Egentlig har jeg ingen gode minner fra det halve året. Jeg ville bare hjem igjen, og synes ukene sneglet seg avgårde. De fleste andre i klassen bodde i nærheten og ikke på hybel, slik jeg gjorde. Dette her var jo på begynnelsen av 80-tallet og jeg var temmelig sjenert og gjorde ikke så mye ut av meg. Det var en ensom periode i livet mitt, og jeg levde bare for helgene. Jeg tilbragte mange timer hver dag traskende rundt i byen, gikk turer ved et vann på Tasta der jeg bodde, oppholdt meg en del på biblioteket og tusla rundt i Gamle Stavanger og tok bilder. Brukte lengst mulig tid før jeg dro tilbake på hybelen, for den var sykt trist å oppholde seg i.
Ikke en gang tv hadde jeg tilgang til. Mobiltelefon og internett hadde vi jo aldri hørt om. Så om jeg følte for å høre stemmen til noen hjemme måtte jeg sykle halvveis til sentrum, og der, i et veikryss var det en telefonkiosk. Jeg sto mye i den og grein for å si det sånn. Hadde jeg visst at jeg ikke kunne fullføre utdannelsen hjemme, så hadde jeg nok aldri begynt en gang. Men plutselig fant noen ut at de skulle sentralisere denne grafiske linjen, dermed hadde jeg valget mellom Stavanger og Oslo. Av to onder hørtes Stavanger minst skremmende ut.
Jeg følte denne gamlebyen hadde krympet litt siden sist. Vet jo at alt virker mye større når en er liten, men sååå liten var jeg jo tross alt ikke. Jeg var 20 og hadde flytta sammen med kjæresten to og et halvt år tidligere. Hjemmekjær, det var mellomnavnet mitt. Jeg var livredd for å ta avgårde på egenhånd, og hadde ikke noen planer om å se så mye annet av verden enn Kristiansand og Sørlandet. Jaffal ikke uten å ha en trygg og god hånd å holde i.
Utdannelse, mann og familie. Alt det der er skifta ut for lenge siden. Veldig rart som livet forandrer seg i en helt annen retning enn det en selv hadde planlagt. Innimellom blir forandringene til det bedre, andre ganger ikke. Og alt en kan gjøre selv er å innrette seg så godt en kan, krysse fingrene og håpe at en kommer ut like hel i andre enden.
Tilbake til nåtiden. Jeg er forhåpentligvis blitt litt mer voksen etterhvert. Har ikke så veldig utfartstrang nå heller, uten den der tidligere omtalte trygge hånda. Innerst inne er jeg nok ei skikkelig pingle! Men sammen med min aller beste halvdel er det ikke en eneste bitteliten plass på denne jord jeg ikke har lyst til å se!
Det var et lite tilbakeblikk fra både mitt liv og Stavangers tidligere tider. Vil du vite mer om gamlebyen i Stavanger kan du klikke deg inn HER, vil du vite mer om denne halvgamle kjærringa kan du jo for eksempel følge bloggens Facebookside.
Fint i Stavanger 🙂 Jeg liker fargegaten både om dagen og kvelden 😉 Fint med en positiv opplevelse av en by som før var mest ensomhetens by 🙂
Ja, har jo vært der på snarvisitter i mellomtia, men aldri slik at det har vært målet for turen lissom. Veldig koselig helg, i en veldig koselig by.
så koslig å følge deg gjennom gamlebyen i Stavanger,det er så fint der.Ja livet blir ikke alltid som en tror,men ditt er til det bedre utifra det jeg har lært deg å kjenne,kjekt det og skikkelig kjekt att dere fikk det fine været
Koselig både i gamlebyen og selve sentrum her. Og enda bedre med det været! Her regner det igjen. Var flott i går, men da hadde jeg en hviledag på sofaen …
Takk for tilbakeblikket! – livet forandrer seg – og sikkert gamlebyen også! Klemmer <3
Ja, tenker mange ganger på det, at det var jaffal ikke sånn jeg hadde planlagt at det skulle gå. Og de tankene kommer veldig ofte når det kommer flere barnebarn til. Det skulle ikke være mine og dine, men våre. Men fordelen er jo at jeg får enda flere på denne måten da. 😀 Litt vemodig likevel å gruble over hvordan det ble, selv om jeg absolutt har det bra nå.