Eeeeeh .. hva er det egentlig? Er det kanskje omtrent som når julefreden senker seg, bare fargene rundt en er gult og ikke rødt. Og i denne gula tia så har vi ikke stressa livet av oss for å hanke inn alle julegavene som må leveres her og der. Masse teite ting som mottagerne verken ønsker seg eller har brukt for. Fordi alle har alt de trenger fra før av.

Jeg vet ikke. Kjenner ikke på noen spesiell følelse angående påska jeg. Ikke kan jeg glede meg over noen ekstra fridager heller, siden jeg ikke jobber. Og ikke kan jeg glede meg til vi skal på hytta, siden den forbanna motoren til båten aldri blir ferdig på verkstedet. De venter på noen deler. Og det har de venta på i en hel liten evighet nå.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Irriterende greier den motoren altså. Den er bare noen år gammel, og nå måtte vi ha reparasjoner for 6-7000 kroner. Mest sannsynlig på grunn av fuktskader … Nesten så det ikke er verdt det. Men nå er det den eneste muligheten vi har for å komme over på hytta, så da måtte vi jo bare. Ulempen med å ha hytte på ei øy altså. Kan ikke bare gå inn til den.

Været har vært helt fantastisk her i flere uker. Bare et par kvelder det kom litt regn. Ellers oppholds og skikkelig vårstemning. Jeg har vært ute av drift i to dager, men er på vei tilbake igjen nå. Ikke corona, bare sånn som jeg pleier å bli innimellom. Om det har skjedd for mye. For mye denne ganga må jo være at drømmemannen er hjemme. Det blir litt mer ting som foregår enn de helt normale hverdagene mine. Jeg må lissom sminke meg og se sånn tålig ut med en gang jeg står opp. Føler jeg. Det er litt stress, egentlig. Ikke hjelper det så mye heller når morratrynet har bestemt seg for å være med meg i dagevis i slengen, uansett hva jeg gjør. Men han har jo sett det før, og tåler vel noen omganger til. Verre med meg. Jeg blir forbanna og sur, og skikkelig lei meg for at jeg ikke kan være som jeg var. Jeg vil jo ikke være denne sykelige kjærringa!

I går ettermiddag var vi hos veterinæren med Jonas. Alt skjedde på utsiden av huset! Vi måtte ringe når vi var der, ho kom ut, iført munnbind og det hele. Jonas fikk vaksinen utenfor. Her ser du hva han korta ned ventetiden med. Kikke på hønene. Og det gikk helt greit så lenge de satt stille, men da den ene flaksa seg ned fra pinnen, og tre andre tøyt ut av hullet i veggen ble jo han helt vill. Så da det var vår tur var han jo superstressa! Er ganske overbevist om at veterinæren ikke helt fikk undersøkt så mye som ho kryssa av på.

Tabletter mot flått måtte vi også ha. Ikke et år til uten. Det forsøkte vi jo for et par år siden, og det var ikke lurt. Bikkja ble ikke syk, men etter at vi hadde flytta hjem fra hytta slapp han av seg 40-50 flått i løpet av ei helg. Æsj! Så sykt ekkelt. Og der lå de og sprella, gode og feite og fulle av blod – over hele huset!

I år ble det en overraskende billig affære. Vi fikk med oss to pakker hjem, helt gratis. De var gått ut på dato, men ho mente jo at de funka like godt for det. Det var bare det at ho ikke kunne selge de. Så der sparte veterinæren oss for over 800 kroner.

Vi har ikke en eneste liten plan for dagene som kommer. Ut må vi jo, men det må vi jo hver dag, enten det er påske eller ei. Jeg begynner å bli ekstremt selskapssyk altså. Kjenner det sliter noe sykt å ikke se de som vi normalt omgås. Likevel er jeg ikke helt der at jeg tror det er lurt å begynne som før coronaens inntog i landet. Jeg venter fortsatt på toppen av elendigheten, og den kommer nok en stund etter påske. For de tallene regjeringa opererer med er jo helt på trynet. De har ikke peiling, så lenge de ikke tester flere enn det de gjør.

Her i byen har fire eldre dødd av corona på samme omsorgssenter. De hadde ikke hatt kontakt med utenforstående. Men da de testet de ansatte var flere av dem smittet, uten at noen hadde symptomer. Så hvem vet, kanskje går det sykt mange rundt i gatene og på butikkene akkurat nå og sprer smitte så det holder. Og de blir nok ikke registrert noen plasser, for er du ikke døden nær kommer du jo ikke i kontakt med legen en gang. Om du da ikke allerede bor på et pleiehjem. Hvordan styresmaktene i det hele tatt kan si at de har kontroll er for meg helt uforståelig.

Nytter ikke å gruble over sånt. Så her går dagene videre, mens vi følger retningslinjene så godt vi kan. Og der er vi sinnsykt gode. Såpass at det går på psyken løs, jaffal for kjærringa.

Kos deg med onsdagen da. Det eneste som minner om påske her er to store buketter med gule tulipaner. Det er ikke akkurat den fargen jeg velger normalt. Men hva gjør en ikke i håp om å finne påskestemninga?

ღ